Lerdal Barnehage, Søndre Nordstrand

Dette er en vanskelig tid for alle, og kanskje aller mest for de mest sårbare barna. Men hvem er de sårbare barna i en slik situasjon? Alle barn blir sårbare i en ukjent tid. Barnehage og skole er stengt. De treffer ikke vennene sine i barnehagen – hvorfor kan de ikke leke sammen med vennene sine?

Spørsmålene er mange blant både barn og foresatte i endringen av det normale. Den unormale situasjonen vi står i, skaper usikkerhet og frykt blant de fleste. Usikkerhet og frykt gjør mange sårbare. Ja, hvem er de mest sårbare, tenker jeg da. Barnehagen blir ofte et fristed for barn som kanskje har det vanskelig i sin livssituasjon fra før, hva skjer da når barnehagen stenges? For å ivareta på best mulig måte har barnehagen åpnet beredskapsbarnehage for dem som trenger det aller mest og for de som har foresatte med samfunnsviktige oppgaver, for at samfunnet skal fungere optimalt.

Engstelse og uro

I en stor nasjonal krise som dette, er skillet mellom foresatte og ansatte svakt. Engstelse og uro som foresatte og barn kjenner på, er også reell for personalet i barnehagen. De utfordringer som personalet har er forenlig med den frykten foresatte og barn opplever. Dette utfordrer beredskapsdriften med de ulike hensyn som skal tas.

 

De ansatte skal være en styrke for barna, være der for dem og gjøre hverdagen så god som mulig. Vi må hele tiden være i beredskap.


I beredskapsbarnehagen er det også en del utfordringer, ettersom vi må ivareta sikkerheten for både ansatte og barn. Det handler om å tenke ekstra hygienetiltak hele tiden, og ta høyde for at ansatte kan være engstelige for disse tiltakene. Vi må sørge for at barn blir ivaretatt samtidig som vi ikke skal være for mange ansatte om gangen i barnehagen. Ansatte skal være en styrke for barna, være der for dem og gjøre hverdagen så god som mulig. Vi må hele tiden være i beredskap. Barn har mange spørsmål, det er ikke alltid like enkelt å forstå hvorfor vennene ikke er i barnehagen. Som beredskapsbarnehage må vi også sørge for at andre ikke benytter uteområdet til barnehagen, av hensyn til å forhindre smitte, og siden vi vet ikke hvor lenge viruset lever på ulike overflater på utelekeplassen. Dugnaden handler om å forhindre at mange barn leker sammen samtidig og således hindre smitte. Dette er en utfordring ettersom vi må tenke på alt og alle.

 


Bekymring for gråsonebarna

I disse dager må vi «vurdere» hvem er sårbare. I hverdagen har vi barn med ulike behov og vi har kjent uro for enkelte individuelle behov.  Det er også kjent at barnevernstjenesten i vår bydel er belastet, det medfører at gråsonebarna ikke blir ivaretatt og at terskelen er høyere for å melde her, enn andre steder. I denne vurderingen kommer blant annet kulturforskjeller frem. I den normale hverdagen, er dette en løpende vurdering som er utfordrende å forsvare faglig og etisk.  Det er her den store bekymringen for gråsonebarna kommer inn. Barn med vedtak, enten innenfor barnevern eller fagsenter er barn vi mener har fått et tilbud og en utstrakt hånd. Tilbudet per dags dato i den nasjonale krisen inkluderer kun barna som har fått hjelp fra før. Derfor ligger vår bekymring på gruppen som ikke allerede er innunder det ekstra hjelpesystemet. Barn som er i beredskapsbarnehagen blir tross alt veldig godt ivaretatt der og har det fint. De har sin vanlige hverdag, de får masse oppmerksomhet i barnehagen, gjør artige ting og koser seg i dette kaoset vi lever i nå.

Men et spørsmål står likevel igjen: Hvem er de mest sårbare i denne perioden?