Barnehageforum - Ett steintårn og mye utforskning

Ansatte i Vestvikheia barnehage deler praksisfortellinger fra sitt arbeid og presenterer refleksjonsspørsmål som leserne kan bruke på avdelingsmøter.

ANNONSE

Klokken er 0700. De første seks toåringene er på plass allerede. Akkurat nå sitter de rundt det ene runde bordet inne på avdelingen. På midten av bordet har jeg ordnet noen temperablokker, vann i små sprayflasker, pensler og ark. I tillegg har jeg laget noen farger av «våt maling», som barna kaller det. Samtalen går rundt bordet mens jeg står i den andre delen av avdelingen og ordner kopper og brød til frokosten.    
 

praltisk taltDenne artikkelen er hentet fra tidsskriftet Barnehagefolk og den faste spalten "Praktisk talt".  Her deler ansatte i Vestvikheia barnehage praksisfortellinger fra sitt arbeid og presenterer refleksjonsspørsmål leserne kan bruke på avdelingsmøter.  


– Jeg vil ha rosa, den liker jeg, sier Trude. 

– Jeg liker også rosa – og blå, sier Nelly. Kan vi dele? fortsetter hun. 

Barna diskuterer seg imellom om fargene. Nelly får til slutt låne litt av Trude. 

– Men du må ikke ta den, du bare låne den.  

Lisa, to og et halvt år, reiser seg fra bordet og går bort til den lave reolen som deler av rommet. Hun henter seg en stein fra en av kassene, setter seg igjen og begynner å male på steinen. En etter en gjør de andre barna det samme. Malingen fortsetter, men nå på steinene. Jeg hører at barna diskuterer størrelse og hvilken farge de tar på penselen sin. Minutter senere reiser Lisa seg igjen. Hun legger steinen hun har malt på, fra seg og går på ny til reolen. Hun henter en stein og går til en annen del av avdelingen der det ligger en stor stein på gulvet. Hun stabler den lille steinen oppå den store. Hun henter en ny og legger den oppå den store steinen ved siden av den andre lille steinen. Dette gjentar hun mange ganger. Hun setter seg ned på huk ved steinene sine og plasserer møysommelig en liten stein av gangen. Hun blir sittende på huk, og blikket vendes opp mot barna rundt bordet. Camilla på to og et halvt år, som sitter ved bordet, forteller at steinen hennes er helt full av rosa. Lisa ser på steinene hun har lagt oppå den store steinen sin på gulvet. Hun plukker opp en av de små steinene og går til tegnebordet der det ligger kritt. Hun stiller seg opp og tegner med kritt på steinen sin.  

 

Tre spørsmål til refleksjon: 

  1. Hva har miljø og valg av materialer å si for barnas muligheter til utforskning? 
  2. Hvordan påvirker barnas ulike aktiviteter hverandres utforskning i denne situasjonen? 
  3. På hvilke måter legger dere til rette for denne typen utforskning på deres avdeling? 

Flere artikler innen Den viktige leken

Den deltakerstyrte lekens viktigste kjennetegn er åpenhet

Jeg bruker ikke begrepet fri lek fordi det på mange måter er misvisende. Der er ikke snakk om å være fri, men om et sted for å skape noe.

Les mer >>

Barn vil gjerne leke med oss voksne

”Får vi leke nå?” spør barna når samlingsstunden er ferdig. Jeg tror mange barnehagelærere kjenner seg igjen i denne situasjonen. Barn vil leke, de slåss for å få leke og lek er nesten hele tiden aktuell og ønsket i deres verden og i deres hverdag. Kanskje er det dette vi kaller fri lek når barna får bestemme at nå leker vi!

Les mer >>

Får jeg være med i leken?

For at vennskap skal oppstå må barn få leke sammen, det synes opplagt. Men alle får ikke alltid være med i leken, og noen sliter mer enn andre barn med å få innpass.

Les mer >>

Musikk i det fri

Barn liker å eksperimentere med klanger, lyder og rytmer

Les mer >>

Unna vei, her kommer jeg!

Hypotese: Barnehageansatte og foresatte begrenser barns risikolek, og barnehagehverdagen er voksenstyrt. Har vi kjørt oss fast i risikolekens paradoks?

Les mer >>

Dinoideer

Dinosaurer er noe som virkelig kan fasinere barn. Enkelte kan sitte i evigheter og lage lange fortellinger med figurene.

Les mer >>

Foreldre for lek

I en tid hvor mange har meninger om hva barnehagen skal bruke tiden på er det ekstra viktig å holde fast ved kunnskapen om lekens betydning.

Les mer >>

Sett av rikelig med tid til barnas frie lek

I lekforskningen beskrives lek ofte som en frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten er det viktigste. Sånn er det også når man spør barn om hva lek er. Det beskrives gjerne som en selv-kontrollert aktivitet hvor voksne ikke har bestemt hva de skal gjøre. En aktivitet som kjennetegnes av at det som skjer er artig, aktivt, spontant, fritt, ubegrenset, selv-initiert og naturlig.

Les mer >>

Et forsvar for leken, fantasien og barndommen

Det tar tid å vokse opp. Det er det ikke alle voksne som forstår. Med sin nye dokumentarfilm vil Margreth Olin bidra til at noen flere forstår litt mer.

Les mer >>