I lekforskningen beskrives lek ofte som en frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten er det viktigste. Sånn er det også når man spør barn om hva lek er. Det beskrives gjerne som en selv-kontrollert aktivitet hvor voksne ikke har bestemt hva de skal gjøre. En aktivitet som kjennetegnes av at det som skjer er artig, aktivt, spontant, fritt, ubegrenset, selv-initiert og naturlig.

Lek og læring brukes om hverandre som om de var to sider av samme sak. Det er de ikke. Læring er alltid til stede i leken, men leken er slett ikke alltid til stede i læringen, slik noen vil ha det til. Spørsmålet er hva vi verdsetter mest.

Alle er enige om at lek er et særtrekk hos barn, og at lek spiller en avgjørende rolle for barns mentale utvikling.

Hvordan kan digitale verktøy brukes som en ressurs i uterommet? Et prosjekt i Ila barnehage gav mange gode erfaringer – og to digitale barnehagepriser!

-et utviklingsarbeid om toddlernes særegne lek med gjenbruksmaterialer

Ellen Os skriver om barns lek og lekende samvær og den voksnes rolle.

I en tid hvor mange har meninger om hva barnehagen skal bruke tiden på er det ekstra viktig å holde fast ved kunnskapen om lekens betydning.

I barnehagens magiske univers av lek og fantasi, utgjør rollelek en vesentlig del av barnas utvikling. Mens barna utforsker roller, skaper narrativer og deltar i felles fantasiverdener, spiller de voksne en uunnværlig rolle som veiledere og støttespillere.

Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre?