I lekforskningen beskrives lek ofte som en frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten er det viktigste. Sånn er det også når man spør barn om hva lek er. Det beskrives gjerne som en selv-kontrollert aktivitet hvor voksne ikke har bestemt hva de skal gjøre. En aktivitet som kjennetegnes av at det som skjer er artig, aktivt, spontant, fritt, ubegrenset, selv-initiert og naturlig.

Hvilke dilemmaer står de voksne overfor i møte med ettåringenes lek?

Tenk deg å høre en gjeng med hylende glade barn ute på ski en klar vinterdag.En gjeng som kommer tilbake til barnehagen med røde roser i kinnene og et stort smil om munnen. Foreldre som henter sine stolte barn, som litt sliten forteller hvordan de mestret å kjøre ned bakken med porter og hopp.

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter. Dette standpunktet gir viktig informasjon om hvordan vi skal betrakte barns lek, og om hvordan vi skal forholde oss til den. Leken er barnas eget domene.

Det helt grunnleggende både for leken og det vi ellers gjør i barnehagen, er hvilket barnesyn og hvilke holdninger til barn vi har, mener Hanne Nesfeldt

I barnehagens magiske univers av lek og fantasi, utgjør rollelek en vesentlig del av barnas utvikling. Mens barna utforsker roller, skaper narrativer og deltar i felles fantasiverdener, spiller de voksne en uunnværlig rolle som veiledere og støttespillere.

God rollelek kommer ikke av seg selv. Barn trenger inspirasjon, materialer og lekekloke voksne.

Det er ikke sikkert at et voksen-perspektiv på hva som er den gode leken er det samme som hva den gode leken er sett fra barnehøyde, og hvordan kan vi ivareta lekens egenverdi dersom leken er gjenstand for pedagogisk nyttetenkning?

Slik husker jeg barnas lek: