Vi vet hvor stor betydning leken har i barns liv, likevel blir barns lek stemoderlig behandlet
– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i barnehagene eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.
Vi har etter hvert mye kunnskap om lek. Vi vet hvilken stor betydning den har i barns liv. Vi vet at den har en egenverdi, at den ikke alltid bare skal være et middel for å oppnå noe annet. Vi har til og med internasjonale bestemmelser som gir barn rett til å få leke. Likevel blir barns lek stemoderlig behandlet.
– Det er et mysterium. Men dessverre et faktum. Derfor trengs det flere dyktige fagfolk, i barnehagene og i alle mulige samfunnsfunksjoner, som løfter fram leken og bidrar til at den får sin rettmessige plass, sier Eva Norén Björn.
"Lekgalning"
Derfor trengs det også personer som Eva. Gjennom mange år har hun vært en av dem som har holdt lekens fane høyt, i ulike roller og faglige sammenhenger. Hun har bakgrunn som psykolog, med førskolebarns utvikling som hovedfelt, og har hatt flere posisjoner både i offentlig forvaltning og som idealistisk lek-forkjemper. Offisielt ble hun pensjonist i 2011, men er fortsatt aktiv på flere felt.
– Jeg har pendlet mellom å være "lekgalning", statlig byråkrat – eller "byrådirektør i lek" som noen kalte det, utreder, forsker, doktorand og idealistisk forkjemper for barns rettigheter. Og jeg ser at det fortsatt er nødvendig å kjempe for barns lek.
Har tro på leken
De siste årene har hun blant annet vært aktiv i Lekfrämjandet, den svenske avdelingen av IPA (International Play Association), og har sittet i arbeidsgruppen for BASIL – Barn som inte leker. Men allerede i 1990 skrev Eva Norén Björn boka "Våga satsa på leken". Hvorfor?
– Jeg hadde da, og har fortsatt, stor tro på leken. Denne troen er forsterket både gjennom mine egne og andres studier. Leken kommer innenfra, fra barnet selv. Det er ikke noe vi voksne trenger å plante eller be dem om å gjøre. I leken bruker barnet sine egne erfaringer, de får muligheter til å utforske livet, og de blir konger i eget liv. De får oppleve at de selv bestemmer. Dette er det helt avgjørende at barn får anledning til. At de får sjansen til å finne ut "hvem er jeg?".
– Men denne forståelsen for leken mener du ikke er tilstede i samfunnet vårt i dag?
– Ikke i samfunnet. Ikke blant politikere, byråkrater og planleggere. Men noen få unntak, da. Og heller ikke i utdanningen av barnehagelærere. Derfor er den heller ikke tilstrekkelig til stede i barnehagene. Alt for ofte blir leken omtalt og behandlet som noe annet enn det den egentlig er, for eksempel som et middel for å lære. Selvsagt lærer barn noe når de leker, men det blir feil å behandle leken som et middel for å lære. Alt for få er opptatt av lekens egenverdi, mener Eva Norén Björn.
Nytt nordisk samarbeid om lek?
Tidlig på 1990-tallet var Eva med på å ta initiativet til et nordisk samarbeid om lek, og i årene 1991-2001 rullet "Bollen" – som prosjektet ble kalt – rundt i både Sverige, Norge, Danmark og Finland. Nå mener Eva det er på tide med et nytt nordisk samarbeid.
– Selv ble jeg bedt om å formulere tre mål om lek da den svenske "Läroplanen" ble revidert siste gang (tilsvarende den norske Rammeplan for barnehagene). Men da planen kom til politisk behandling ble målene strøket! Jeg tror vi burde gå sammen, vi lekforkjemperne i de nordiske landene, og trykke på våre respektive regjeringer og politikere for å få lek på dagsorden og lekens betydning fram i lyset igjen, sier Eva Norén Björn.
