Det helt grunnleggende både for leken og det vi ellers gjør i barnehagen, er hvilket barnesyn og hvilke holdninger til barn vi har, mener Hanne Nesfeldt
Hilde Strand, SiT Barn Moholt, Trondheim:
Voksne som ser
Personalets syn på barn og holdning til barns lek er av stor betydning for lekens vilkår i barnehagen, mener Hilde Strand, pedagogisk leder i SiT Barn Moholt. Hva er lek? Hva er ikke lek? Kan voksne virkelig definere dette?
– Ut fra mitt ståsted som pedagog for småbarn, mener jeg at leken får gode vilkår når den får utvikle seg i et dynamisk samspill mellom barna og omgivelsene. Det viktigste vi kan gjøre er å se. Se hva barna er opptatt av, finner meningsskapende, se hvordan barna tar i bruk omgivelsene de tilbys i barnehagen. La det en ser, være retningsgivende for hvordan en legger til rette for lekens vilkår og utvikling.
Hilde Strand er opptatt av hva barnehagen tilbyr av rom, utstyr og materiale, med utgangspunkt i at en ikke kan forberede leken, den blir til underveis. Å la barna være aktive deltakere i å skape rommet er også viktig.
– Det å tilby fleksibelt materiale, det vil si materiale som ikke har noen klar definisjon på hva det er, men kan omdefineres der og da, mener jeg kan gi leken gode vilkår. Dette gjelder også inventaret ellers. Møbler som har flere bruksmuligheter må være et flott bidrag til at barna blir aktive i forhold til å skape rommet. For eksempel små, lave reoler med hjul som kan bli hus, tuneller, romdelere, bord, benk, arbeidsbord osv.
Hvordan barna tilbys materialet er også vesentlig, mener Strand. Hvilken holdning man har til rydding er også viktig.
– Kanskje man kan se på rydding som en måte å gi leken gode vilkår? For eksempel organisere materialet slik at det innbyr til å tas i bruk, tenke at en skal skape et inspirerende miljø. Det har forskjellig virkning på deg om du møter en svær kurv med masse ulikt materiale, eller en reol der alt er systematisk sortert, har fast plassering og ikke minst er tilgjengelig – uansett hvilken størrelse du selv har, sier Hilde Strand.
_________________________________________________________________________________________
Monica Lillegård, Barnehagen Hundre, Tromsø:
Tid og rom
– For oss er det to sentrale begreper som gjelder; tid og rom, forteller Monica Lillegård, pedagogisk leder i Barnehagen Hundre.
– Det fysiske miljøet, inne og ute, skal være inspirerende og legge til rette for ulike former for lek. Derfor er det viktig at rommene speiler barnets interesser, alder og utviklingsnivå. Det er også viktig at rommene er i endring, at de ikke ser like ut hele tiden. At vi har aldershomogene grupper tror vi også er viktig for å få til god lek.
En ryddig og oversiktlig barnehage er også viktig for leken, mener Monica Lillegård. Barna må kunne se hva som finnes i hyllene. Når det gjelder leketøy, holder hun en knapp på leker som ikke er definert på forhånd, men som barna kan forme til det de ønsker.
– Leken fremmer barnets utvikling på alle områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse. Derfor er fokus på tid særdeles viktig for oss. Vi har veldig mye tid i barnehagen, om vi gjør de rette prioriteringene. Vi skal ha respekt for barnet og dets lek, og avbryte minst mulig. Det som eventuelt venter, kan gjerne vente litt til. Vi trenger slett ikke å ha det travelt i hverdagen!
– Personalets diskusjoner og refleksjoner rundt holdninger og syn på barnet er grunnleggende viktig – også for lekens gode vilkår, sier Monica Lillegård.
_________________________________________________________________________________________
Hanne Nesfeldt, Søråsteigen barnehage, Ås:
De voksnes holdninger
– Det helt grunnleggende både for leken og det vi ellers gjør i barnehagen, er hvilket barnesyn og hvilke holdninger til barn vi har, mener Hanne Nesfeldt, pedagogisk leder i Søråsteigen barnehage.
– Dersom vi virkelig tror at barn lærer og utvikler seg i lek og samspill med andre, da hever vi også leken opp på et høyere nivå og tar både den og barna på alvor.
Søråsteigen barnehage er i likhet med de andre kommunale barnehagene i Ås inspirert av den pedagogiske filosofien i Reggio Emilia, og de har en felles pedagogisk plattform. Her heter det blant annet at ”Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet.”
– Dette får følger for hvordan vi møter barna, og hvordan vi legger til rette for dem. Vi tror på mulighetene i leken, og holder fast på dette gjennom hele dagen. Vi har for eksempel gått bort fra begrepet frilek, og legger i mye større grad opp til at barna leker og har aktiviteter i mindre grupper, ut fra egne interesser og ønsker. Dette gjelder både inne og ute, sier Nesfeldt.
Tilrettelegging av det fysiske miljøet er også helt sentralt for at leken skal få gode vilkår, sier hun. Miljøet skal være inspirerende og estetisk, og materiellet skal være tilgjengelig. Det betyr system, orden og oversiktlighet, men også at et byggverk eller en annen lekeaktivitet som er påbegynt, ikke må ryddes bort når dagen er over. Den kan stå der til dagen etter og fortsettes på da.
– Et annet viktig punkt er de voksnes rolle. Hvor plasserer de seg? Fordeler de seg rundt om i gruppene der de trengs? Sitter de ned og er til stede, eller er de opptatt med noe annet? Slik ting er også avgjørende for at leken skal ha gode vilkår, sier Hanne Nesfeldt.
_________________________________________________________________________________________
Reidun Berntsen, Olsvikåsen Kanvas barnehage, Bergen:
Lekens status
– Vi har lenge vært opptatt av barnehagen som læringsarena og har et tydelig fokus på at leken er barnets viktigste aktivitet. For å gi leken best mulig vilkår synes vi tilrettelegging av det fysiske miljøet er veldig viktig. Hvordan vi bruker arealet og tilrettelegger for gode lekesituasjoner har avgjørende betydning for å gi leken gode vilkår, forteller Reidun Berntsen, pedagogisk leder i Olsvikåsen Kanvas barnehage.
Barnehagen har tydelige soner som innbyr til ulike typer lek. Rommene skal vise hva som skal skje der.
– Orden og system innbyr til kreativ utfoldelse. Vi har for eksempel et dramarom med en scene med forheng og et mobilt klesstativ med speil som innbyr til dramalek, og vi har et eget motorisk rom inne som kan gi barna utløp for mer grovmotorisk lek gjennom hele dagen. Når det gjelder utstyr har vi erfart at det er nyttig med mobilitet, variasjon og å ikke ha for mye av det om gangen, sier Reidun Berntsen.
Berntsen understreker videre at personalet er en avgjørende ressurs i forhold til å skape tid og rom til lek og planlegge ut fra en holdning med minst mulig avbrudd av leken.
– Vi er opptatt av at voksne skal være aktivt tilstede. Det er med på å gi barna nye impulser til leken. Å høyne statusen til leken i samfunnet generelt ser vi som viktig arbeid for feltet. Da kan man gjerne høre mor hente i barnehagen og bryte ut; «Så flott, har du lekt i hele dag!» – og, understreker Berntsen, setninger er uten ordet «bare»!
______________________________________________________________________________________________
Hvis du ikke allerede er abonnent på tidsskriftet Barnehagefolk, så kan du følge linken og tegne et abonnement