En gruppeoppgave til bruk i kollokviearbeid, personal- eller avdelingsmøter.
At leken er en av de viktigste aktivitetene i barns hverdag er det lett å være enig om. Barn lærer gjennom lek, og det kan derfor være lett å bruke leken som et instrument for læring. Denne gruppeoppgaven kan være et verktøy for selvrefleksjon, for å få oversikt over hvordan vi selv, bevisst eller ubevisst forholder oss til barnas lek.
Teoretisk innledning
Å skape rom for lek er en av barnehagens viktigste oppgaver. Et spørsmål som er viktig å stille seg som barnehagepersonale, er i hvilken grad vi lar leken få være en aktivitet som får utvikle seg på barnas premisser. Det første avsnittet om lek i rammeplanen, understreker lekens betydning på denne måten:“Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.” (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 25).At leken er barns egen uttrykksform er et viktig aspekt å være klar over og ivareta I barnehagen. Gjennom lek oppstår også læring, noe det ofte refereres til, både i årsplaner og i offentlige om barnehager. Det at vi vet at det skjer mye læring gjennom lek bidrar til at vi ofte bruker leken som verktøy for å oppnå læring for barna, istedet for at vi lar leken være barns egen uttrykksform.
Noen begreper som kan hjelpe oss til å rydde opp i egen praksis er formålsrasjonelle og verdirasjonalle handlinger. Lars Løvlie (1999) beskriver disse begrepene slik: ”Formålsrasjonelle handlinger er slike som tar i bruk velegnede midler for å nå bestemte mål. Handlingen er rettet mot et resultat som ligger utenfor handlingen selv (…). Verdirasjonelle handlinger handler ut fra at oppfatningen om at en bestemt handlemåte har ubetinga egenverdi (…).” (Løvlie i Jensen (red.) 1990 s. 49 og 50).
Begrepene får verdi dersom vi bruker dem i sammenheng med refleksivitet rundt den praksisen vi fører i barnehagen, og i dette tilfellet i tilknytning til lek. Dersom eksempelvis førskolelæreren legger til rette for lek med vann for å jobbe med begrepsinnlæring må dette sees på som en formålsrasjonell handling hvor målet ligger utenfor selve leken. Dette er selvsagt en nokså utbredt arbeidsform innenfor pedagogiske virksomheter og ikke nødvendigvis galt, men det kan være nyttig å være bevisst på hva det faktisk er man gjør i slike situasjoner.
Frode Søbstad ytret i forbindelse med implementeringen av den nye rammeplanen, at økt fokus på fagområder kunne stå i veien for leken. Dette kan være verdt å ha i minnet når en som førskolelærer bruker leken som formålsrasjonell handling. Å kunne skille på verdirasjonell og formålsrasjonell lek kan slik sett være et fint verktøy for å bevisstgjøre oss selv på i hvilken grad vi lar barna selv få utvikle og styre sin egen lek.
Oppgave 1
Gå to og to og diskutér de tre eksemplene under. I hvilke av eksemplene fortoner den voksne seg henholdsvis til leken som formålsrasjonell og verdirasjonell. Begrunn svarene.Eksempel 1:
Maria og Ahmed leker med baller i ulike farger. De roper og ler, og ballene fyker veggemellom. Latteren sitter løst. Eva (voksen) kommer inn i rommet. Rolig setter hun seg ned og betrakter leken. Etter en liten stund tilkaller hun barnas oppmerksomhet. Maria kommer etter hvert bort til Eva. Eva plukker opp en grønn ball og spør om de kan hjelpe henne med å samle alle de grønne ballene i en haug. Barna setter ivrig i gang med å sortere.
Eksempel 2:
Maria og Ahmed leker med baller i ulike farger. De roper og ler, og ballene fyker veggemellom. Latteren sitter løst. Eva (voksen) kommer inn i rommet. Rolig setter hun seg ned og betrakter leken. Etter en liten stund triller Ahmed en ball bort til Eva. Eva fanger den og triller tilbake til Ahmed. Ahmed ler og trlller så ballen videre til Maria. De fortsetter og trille baller en liten stund før de igjen går over til å kaste ballene veggemellom.
Eksempel 3:
Trygve sitter på gulvet og bygger med duploklosser. Iveren er stor etter å bygge så høyt som mulig. Matin (voksen) kommer bort og kikker litt på Trygves bygging. ”Kan du bygge et høyt soltårn”, spør han Trygve. Trygve ser på Martin og smiler, så setter han i gang med å bygge. Etter en liten stund står et duplotårn i mange flotte farger ferdig reist, og Trygve ser stolt på Martin. Martin smiler tilbake, så sier han: ”Men hvilken farge har solen da, Trygve?”
Oppgave 2
A) Hvert av parene presenterer sine begrunnelser i plenum. Bruk tid til diskusjon dersom det er uenighet om noen av begrunnelsene.
B) Diskuter med sidemannen, og prøv å komme med egne eksempler på når du har forholdt deg formåls- eller verdirasjonelt til noen av barnas lek. Presenter til slutt noen av esemplene i plenum.
