Lek er avhengig av vår kunnskap. Når vi leker undersøker vi det grenseland som ligger akkurat på kanten av vår allerede eksisterende kunnskap.

Mange lekforskere peker på at lek er full av paradokser og uforklarligheter. Av den grunn er det utfordrende å trekke frem bestemte kjennetegn som kan gjenkjennes i alle former for lek. Det som kjennetegner mye lek kan være fraværende i andre former for lek.

Det kan virke som om barnehagebarna «fører protokoller» over hvilke ansatte som er lekne, og hvem som ikke er det. Skal vi ivareta barns rett til lek i praksis, kommer vi absolutt lengst med det første.

Å tilberede mat i friluft er god kur mot grå hverdager fordi det setter kokkens skaperglede i sving. Det gjelder for barn også.

Barna viser med ekte innlevelse og engasjement at leken er viktig for dem. Om vi ønsker å finne ut hva lek er mener jeg derfor vi må spørre barna først.

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter.

Undring og utforsking var utgangspunktet for et to måneders prosjekt i Midtstuen Kanvas-barnehage. Prosjektet utløste en strøm av eksperimentell lek.

I prosjektarbeidene i Djupmyra FUS barnehage står barnas interesser og lek i fokus. Det gir dem en reell innflytelse og påvirkningskraft i egen barnehagehverdag.

”Får vi leke nå?” spør barna når samlingsstunden er ferdig. Jeg tror mange barnehagelærere kjenner seg igjen i denne situasjonen. Barn vil leke, de slåss for å få leke og lek er nesten hele tiden aktuell og ønsket i deres verden og i deres hverdag. Kanskje er det dette vi kaller fri lek når barna får bestemme at nå leker vi!