Barn liker å eksperimentere med klanger, lyder og rytmer
Får barn lov, frihet og muligheter, kan de fordype seg i musikalsk lek så de nesten glemmer tid og sted. Den formen for lek kan man gi full frihet utendørs.
I barnehagen er musikkaktivitet noe vi gjerne bedriver inne, i kontrollerte former. Instrumenter brukes som oftest bare i stunder som voksne tar initiativ til og leder. Barnas egen eksperimentering og fri lek med lyd er det mindre av – naturlig nok, for slikt blir lett oppfattet som støy innendørs. Gleden over all den herlige lyden man kan skape blir lett langt større enn hva hørselen tåler. Derfor er det en god ide å slippe musikken ut i det fri. Ute oppfattes lyd mindre påtrengende, og barnas musikkglede kan få friere tøyler. Man kan ta et kjedelig gjerde, eller en vegg, og skru fast ting som lager klanger og ulike lyder. De flotteste instrumentene kan få bli inne, men ting fra gjenbrukssentra- len, fra kjøkkenet, bøttekottet og verktøykassa kan gi vel så interessante muligheter.
Fest dem enkelt og greit med ståltråd, eller skru dem fast. Med enkle midler har man plutselig en oase for musikk – et sted der barna fritt kan oppdage musikkens muligheter.
Pling, plong musikkpaviljong
Ved Edvard Griegs hjem, Trollhaugen her i Bergen, finnes det en liten hytte. Her komponerte han noen av sine mest kjente verk. Kanskje er det slik at store musikkideer blir ekstra gode i små rom? Dette måtte vi finne ut av. Med Grieg i tankene dukket ideen om å lage en musikkpaviljong opp.
Det aller morsomste med å lage en oase for musikklek er å jakte på alt som sier pling, rasle eller bom.
Jeg fant en stor og en liten trepalle bak en lokal bedrift. De kunne bli til et flott golv i paviljongen. Siden den skulle stå ute, ble pallene beiset før de ble skrudd sammen. De to pallene dannet et golv med to plan slik at barna kunne sitte på kne og tromme fra flere kanter. For at barna ikke skulle få flis, klippet jeg til og spikret fast et grønt terrasseteppe som golv i paviljongen. Den trengte også hjul for å kunne flyttes på lekeplassen og settes enkelt ut og inn av skuret. De ble skrudd på slik at paviljongen bare trenger å løftes i den ene enden og skyves på plass der man måtte ønske.
For andre som har lyst til å lage noe lignende bør man tenke over hvor mye barna kan være med å lage. Barn liker godt å se på når ting konstrueres og bygges. Her og der kan de hjelpe til – med eller uten verktøy. Å spikre teppet fast i golvet med stifter kan barna fint bli med på. Å holde drillen sammen med en voksen er alltid stas. Musikk- instrumentene man vil henge opp kan barna bli med og finne, eller lage og dekorere. En paviljong for musikklek kan godt bli til i utetiden mens barna går til og fra. Å lage en slik er et flott prosjekt som kan gå over en ukes tid – der alle avdelinger kan bidra med litt hver. Barna kan dessuten bli med å sette farge på den – med maling, stoffremser i glade farger, perler på snor og annet, kan den bli et vakkert sted som verden aldri før har sett, eller hørt maken til.
Paviljongen vår trengte et enkelt overbygg slik at instrumentene hadde noe å henge i. Et slikt kan man enkelt spikre sammen av materialer fra byggevarehuset. Jeg valgte å bruke stokker og pinner som jeg hentet ute i skogen.
De ble festet sammen med ståltråd og skrudd fast i pallene. Et stykke stoff ble stiftet fast som tak og gardin for å myke opp. Barna liker følelsen av å krype inn under et tak. Alle husker vel hvor mye lettere gode ideer og lekelyst kom flygende mens man satt inni barndommens små hytter? En annen, mindre tidkrevende idé, er å ta utgangspunkt i et overbygg som man allerede har. Man kan forvandle et lekehus, eller et lekeapparat til et eksperimentarium for lyd. Her kan barna stråle i solospill, eller møtes i lekende samspill.
På jakt etter lyder
Det aller morsomste med å lage en oase for musikklek er å jakte på alt som sier pling, rasle eller bom. Her kan barn, foreldre og personalet samarbeide om å finne materialer. På kjøkkenet fant vi en eggdeler med vakker lyd, sammen med gryter, bøtter og lokk å slå på. Noen sleiver kunne fungere som trommestikker. Flasker med nøtter og makaroni ble fine rasleleker. Pistasjenøttskall på en snor ble en vakker rangle (det har vi lært av Kjell Inge i Barneklang.no) På jernvarehandelen kom jeg over noen fastnøkler i fine farger. De laget en fantastisk vakker lyd når de fikk henge i snor og klinge mot hverandre. Bjeller, bestikk og annet rart kan man finne i gjenbruksbutikker eller i skuffer og skap. Jeg hadde også noen vindchimes fra en sydentur som gladelig ble ofret til det barnemusikalske formålet. Alt ble hengt i snorer eller festet med ståltråd. Trommene (bøt- ter av plast og metall) ble skrudd fast i midtseksjonen på golvet.
En musikalsk oase
Første gangen vi trillet paviljongen ut på lekeplassen stormet barna til. Det ble litt trangt i starten, men her kunne man stå både inni og rundt og finne noe som laget lyd. Etter hvert som nyhetens interesse roet seg ble det bedre med arms- lag. Her oppstod det hele tiden uoppfordret musikalsk aktivitet. Noen satt lenge og fant rytmer i trommer og lokk, mens andre stakk innom for en liten trudelutt. Ved musikkpaviljongen oppdaget barna stadig nye lyder og jakten på dem fortsatte også hjemme. Et barn for- talte at hun hadde eggedeler på kjøkkenet og hadde begynt å glede sine foreldre med vakkert harpespill.
Slike oaser for musikk kan sette farge på kjedelige og «glemte» områder på lekeplassen. Musikalsk lek i vår paviljong rocket i hvert fall opp hos oss. Ut av paviljongen kunne det strømme heftige trommesoloer avløst av lyden av vakkert stjernedryss. Noen ganger stemte barna uoppfordret i en kjent sang som de akkompagnerte selv. Andre sanger ble spontant laget på stedet. Fortellinger og musikkeventyr ble også til. Slik som denne laget av ei jente på fem:
Det var en gang en ape (krasle, krasle med negler på bøtte). Han satt i et tre og sang så vakkert (pling, pling på vindchimes og nynning). Så ble han tørst og klatret ned for å drikke litt vann (tasle, tasle tapp, tapp tapp på vaskebøtten). Det han ikke visste var at det lå en krokodille og ventet i vannet (trommevirvel). Og
plutselig (bang!) hoppet han fram og slukte den stakkars, lille apen (triste plong på et lokk). Da raslet det i buskene (rasling med pistasjenøtter). Det hoppet fram en vakker skapning – en dragetiger! (gong på et lokk). «Slipp apen fri ellers blåser jeg ild på deg!» (faretruende rasling med nøtter i flaske). Krokodillen ble redd og spyttet apen ut (plonk på metallbøtten). Apen sprang glad opp i treet (tapp, tapp, tapp og klingeling på fastnøkler) og sang Lille Petter edderkopp for dragetigeren så fint den kunne, som takk for at hun hadde reddet han (sang med vakkert harpe- spill på eggedeler).
Snipp snapp snute, så var det eventyret ute… Skal jeg ta en til?
