Retten til å være urimelig bør være inn i barnekonvensjonen, skriver Juul, og mener barn innimellom bør være sammen med voksne som ikke later som om de er overmennesker. Det er faktisk mulig for barnet å forhandle om et nei fra sine omsorgsgivere, fordi forhandling er et uttrykk for likeverd. Det er ikke selve forhandlingen som er viktig – men kvaliteten på den.

Det å si nei til barn oppleves for mange som vanskelig, og ofte kan det skape konflikt. Vi vil jo helst si ja. Men et nei er også en del av livet, og noen ganger en nødvendig del av reisen mot å bli seg selv.

At barn uttrykker frustrasjon og motstand er en helt naturlig og sunn del av deres utvikling. Men når barnehageansatte og foreldre skal møte denne motstanden kan det fort bli tolket som asosial og aggressiv atferd, og vi står i fare for å lempe både skyld og skam over på barnet.