Gråten er et utløp for følelser, og er helt naturlig når ettåringen får snudd opp-ned på tilværelsen sin, mener Kathrine M. Fagereng.

– Som primærkontakt må du vise at det er greit å vise følelser, og at du er der for barnet når det trenger trøst. 
 
– Det er et enormt brudd for barnet. Fra å være hjemme på heltid med foreldrene, skal det plutselig være sammen med helt ukjente mennesker gjennom lange dager, uken igjennom. Det er en helt annen hverdag, og selv om barn reagerer forskjellig, så er det helt naturlig at dette bruddet fører en del gråt med seg, sier Kathrine M. Fagereng, pedagogisk leder i Slagen barnehage i Tønsberg. Kathrine skrev i 2015 boka Velkommen til barnehagelivet! Oppstart og tilvenning for barn og voksne.
 
– Gråten er naturlig, sier du, men når barnet gråter mye og intenst, og kanskje foreldrene også gråter ved avskjeden, da er det ikke bare greit?
 
– Nei, løsrivelsen kan være vanskelig. Og som ansatt er det en intens periode. Du gir alt for at denne overgangen skal bli best mulig for barnet. Det er viktig å føle på tryggheten i erfaringen med at barnet vil finne seg til rette til slutt. Noen barn finner tryggheten i den nye tilværelsen etter kort stund, mens for andre tar det litt lengre tid. Disse barna kan ha behov for korte dager i barnehagen slik at de får erfare at foreldrene kommer tilbake igjen. Samtidig er det viktig med barnehageansatte som er tilstedeværende og bruker dagene på å bli kjent med barna. Noen barn liker å sitte rolig på fanget mens en voksen holder rundt og trøster med ord, andre liker å bli løftet opp og gått rundt med. Din oppgave er å introdusere barnehagelivet for barnet i små doser, lære å kjenne barnet og la barnet bli kjent med deg. Vær nær, rolig og trøst når behovet er der.
 
– Trøste, men ikke avlede?
 
– Jeg synes det er viktig å huske på at gråt er et naturlig utløp for følelser, og at det ikke er farlig å gråte. For små barn, som ikke har talespråk, er dette en viktig del av deres måte å kommunisere på. Barn skal få lov til å gråte, og jeg synes vi skal være forsiktige med å avlede. Man blir etter en stund kjent med barnet og når barnet begynner å finne roen kan de voksne hjelpe barnet med å skifte spor. Barnet skal få slippe å sitte fast i den vonde følelsen og vi må hjelpe barnet til å finne sin tilhørighet på avdelingen.
 
– Hvordan forbereder du foreldrene på at det kommer til å bli en del gråt?
 
– Det er viktig at vi treffes før sommerferien, i god tid før barnet skal begynne. Av erfaring trygges foreldrene av møte med barnehagepersonalet – de som skal ta imot barnet deres etter sommeren. Både da, og de første dagene i barnehagen, er det lurt å snakke om at det blir gråt i løsrivelsesprosessen, men at det går bra og at det som regel går fort over. Jeg pleier også å gjøre avtaler om at vi sender sms eller ringer etter en stund og forteller hvordan det går, særlig hvis det er noen som er særlig engstelige.
 

Jeg synes det er viktig å huske på at gråt er et naturlig utløp for følelser, og at det ikke er farlig å gråte

 
– På det første møtet, i god tid før barnet skal begynne, gir jeg dem også tips om at det kan være lurt å begynne å øve på å være litt fra hverandre. For eksempel ved at noen i familien eller nær vennekrets har ansvar for barnet i kortere perioder, slik at barnet lærer seg at mamma og pappa kan gå, men at de alltid
kathrines tips:
Anerkjenn barnets følelser ved at du forklarer med ord at du har sett og at du forstår hvorfor barnet er lei seg.

Gi av deg selv ved å være der for barnet og vise at du forstår hvordan barnet har det.

Gi barnet av tiden din.

Være nær. La barnet komme opp på fanget om det vil.
kommer tilbake. Jeg bruker også praksisfortellinger for at foreldrene skal få et vindu inn i tilvenningsperioden. Jeg vil understreke at det ikke er noen fasit. Barn er forskjellige, og de takler også denne overgangen på forskjellige måter. For eksempel er det viktig å fortelle foreldrene til de barna som takler det veldig lett i starten, at det ofte kommer et tilbakeslag etter noen dager eller uker, når barnet begynner å skjønne at dette ikke bare er et midlertidig, morsomt besøk i barnehagen, men at hverdagen faktisk skal være slik.
 
Noen barn lar seg vanskelig trøste. Enkelte kan gråte og gråte, over lang tid. Da er det viktig å ha noen trygghetsobjekter tilgjengelig, noe barnet kjenner. Smokken, kluten, bamsen, eller vogna. Sin egen vogn, som barnet kjenner, kan være et godt sted å være når det meste bare er leit. Oppfordring til kortere dager i en overgangsperiode kan også være lurt for barn som gråter mye, mener Kathrine.
 
– Ellers tenker jeg at tid er et viktig begrep å snakke om og bruke i forbindelse med tilvenning. Man må ha tid og rom for å bli kjent, og det bør ikke planlegges for mye annet i denne perioden.
 
 

(Fra boken Velkommen til barnehagelivet! Oppstart og tilvenning for barn og voksne. Kommuneforlaget 2015)