Det er nok mange av leserne som kjenner igjen denne situasjonen. Lydnivået i barnehager kan til tider sammenlignes med en maskinhall eller konsert. Lyd og støy er en naturlig del av barnehagehverdagen, men når blir det belastende støy?

Når jeg spør barnehagelærerstudenter ved Universitetet i Stavanger, svarer de ofte at det avhenger av rom, tid og dagsform, både hos barn og voksne.

Hva er egentlig støy?

Lyd er sanseinntrykk via hørselen, men lydenergi kan også merkes fysisk (Gjestland, 2024). Når volumet øker og frekvenser kolliderer, kan det oppleves forstyrrende. Da snakker vi om støy – uønsket lyd. Støyskader er blant de vanligste yrkesskadene i Norge (Levy & Moen, u.å.), og barnehageansatte er særlig utsatt. Likevel er dette lite synlig i offisiell statistikk som Arbeidstilsynet eller Statistisk sentralbyrå. Hvordan kan vi bidra til å løfte fram viktige tall og samtidig få bevissthet og kunnskap omkring elementene lyd og støy? Her er det mange veier til Rom.

Stillheten vi ofte glemmer

Balansen mellom mye lyd og stillhet kan være vanskelig å finne, og det kan lett oppstå dilemmaer om hva som er støy og hva som er spontane musikalske uttrykk/lek. Rammeplanen for barnehagen sier vi skal legge til rette for barnas medvirkning, og observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 27).  Det er ikke alltid like lett. Et lite barn som endelig har funnet seg til rette på avdelingen kan for eksempel utforske og eksperimentere med stemmen sin i ulike tonelag og volum. Det kan vi benevne som spontansang. Det er et fenomen som kommer til uttrykk uten den voksnes oppfordring, og er avgjørende for blant annet utviklingen av barnets estetiske inn-og uttrykksmuligheter (Bjørkvold, 2007). De andre barna utforsker på sitt vis, og det kan bli mye lyd som tangerer til støy. Da er det fort gjort at den voksne går inn og stopper lydutprøvingen som er så viktig for barnas utvikling.

I motsatt ende av lydskalaen finner vi stillhet. Hvor ofte er det helt stille i din barnehage? Kanskje sjelden – men stillhet bør få en naturlig plass i barnehagehverdagen, som et rom for ro, lytting og tilstedeværelse.

Ulike opplevelser av støy

Barn og voksne opplever støy forskjellig. Noen ansatte tåler mye før de reagerer, mens andre blir sykemeldt med hørselsskader uten å koble det til støy. Barn reagerer ofte instinktivt – de holder seg for ørene eller blir urolige. De minste er særlig sårbare med sensibel hørsel.

For barna handler det om trivsel, konsentrasjon og læring. For de ansatte handler det om helse, både fysisk og psykisk. Flere studier viser at støy har negative konsekvenser for barnehageansatte. Når den voksne blir utsatt for dette, må jo det også gjelde barna, eller? En undersøkelse viste at tre av fire ansatte utsettes for skadelig støy (PBL, 2008). Det starter ofte med hørselsskader og utvikler seg til stress, hodepine og andre helseplager. Vi trenger mer forskning og bedre rapportering for å synliggjøre dette.

Støy i barnehagen handler ikke bare om barns høye stemmer. Det kan også være bakgrunnsstøy fra ventilasjon, trafikk, skarpe lyder eller vedvarende høyt lydnivå. Alt dette påvirker både barn og voksne. Etter en lang dag i barnehagen med disse eksemplene på støy, blir man sliten i både ører, hode og resten av kroppen. 

Når blir lyd et problem?

Bevissthet er første skritt. Vi må øve oss på å skille mellom lyd, støy og lek og erkjenne at alle kan bidra til et bedre lydmiljø. De neste artiklene i serien vil gi innsikt i fysiske, organisatoriske og pedagogiske metoder for å møte utfordringene. Nå er vi i gang!

Litteraturliste:

Bjørkvold, J.-R. (2007). Det musiske mennesket. Oslo: Freidig forlag

Gjestland, T. (2024). Lyd. I Store norske leksikon. https://snl.no/lyd Lastet ned 13.05.25

Levy, F. E. S. & Moen, B. (2025). Støy. I Store norske leksikon. https://sml.snl.no/st%C3%B8y Lastet ned 12.05.25

Utdanningsdirektoratet. 2017. Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver.