Med bevisste voksne, gode vaner og gjennomtenkt tilrettelegging kan barnehagen bli et sted der både barn og ansatte får et bedre lydmiljø.

Kjøkkenet i barnehagen er et populært rom, ofte brukt til felles samlingsstunder. Det er stort, med mange harde flater på benker og bord, høyt under taket og plassert midt i barnehagen, som en naturlig møteplass for alle avdelinger. Dette gir rommet en sentral funksjon, men også utfordringer: Lydnivået blir raskt høyt, og både barn og voksne kan kjenne på irritasjon uten helt å forstå hvorfor.

Hvordan kan barnehagens fysiske utforming påvirke lydforholdene – til det bedre eller verre? Og hvordan kan vi gjennom organisering og pedagogiske tiltak redusere støy?

Rom og akustikk – små detaljer gir stor effekt

Forståelse av lyd og rom er et viktig utgangspunkt. Kunnskap om akustikk, materialvalg og hvordan lyd beveger seg, gir bedre forutsetninger for å skape miljøer som demper støy. Myke overflater som tepper, gardiner og akustikkplater reduserer ekko og lydrefleksjoner. Skjerming mellom lekesoner, solide dører og vegger som hindrer lydlekkasje, samt bruk av støydempende materialer, bidrar til lavere lydnivå. Ofte er det små detaljer som gjør en stor forskjell – som filt under leketøykasser eller tennisballer på stolben.

God romorganisering og tilstrekkelig plass er avgjørende for å forebygge lydkaos. Et godt lydmiljø kjennetegnes av lav bakgrunnsstøy, gode akustiske forhold og soner tilpasset ulike aktiviteter, inkludert stille rom. Det må finnes rom for aktiv lek, men også steder hvor barna kan trekke seg tilbake og finne ro. Slike soner er særlig viktige for barn som trenger pauser fra inntrykk og lyder. Når mange barn er samlet i små rom uten struktur, øker både støynivået og stressnivået.

Støykilder som tekniske installasjoner bør plasseres strategisk og isoleres godt. God plassutnyttelse, tydelig struktur og skjerming mellom rom reduserer forstyrrelser og fremmer konsentrasjon. Også valg av leker og utstyr bør vurderes med tanke på lydnivå.

Organisering som reduserer uro

Organisatoriske grep som inndeling i mindre grupper, fleksibel bruk av rom, tydelige dagsrytmer og forutsigbarhet bidrar til å redusere stress og uro, faktorer som ofte fører til økt støy. Organisering av lek som fremmer fordypning og samspill, heller enn uro, er også viktig.

Mange ansatte i barnehager opplever at det å være mer ute er et effektivt tiltak mot støy. Under pandemien rapporterte flere barnehager om lavere støynivå, noe som kan forklares med mindre grupper, mer utetid og høyere voksentetthet. Et godt eksempel er Nordby gardsbarnehage, som tok med seg erfaringene videre og omorganiserte driften (Løkås, 2020). Resultatet ble et bedre arbeidsmiljø og nesten fravær av sykefravær.

Pedagogisk tilrettelegging og betydningen av voksenrollen

Relasjonsarbeid og voksenrollen er sentrale faktorer i arbeidet med å redusere støy. Nærværende voksne som veileder barna i samspill, griper inn før konflikter oppstår og skaper trygge rammer, bidrar til et roligere miljø. Når barna får medvirke og reflektere over lyd og støy, for eksempel gjennom bruk av lydmålere eller fortellinger som Skriketrollet, utvikler de eierskap og ansvar for omgivelsene.

Personalet må være bevisst egen stemmebruk og hjelpe barna med å regulere lydnivået. Det handler også om å lytte. Lytteevne kan og bør utvikles hos både barn og voksne. Trening i aktiv lytting og økt oppmerksomhet rundt lyd skaper tilstedeværelse og ro. Dette kan forsterkes gjennom pedagogiske tiltak som etablering av vaner og ritualer, bruk av lav stemme og visuelle signaler, særlig i overganger og samlingsstunder. Det bør være helt tydelig at barn selvfølgelig skal få bruke lungevolumet sitt og rope av full kraft innimellom. Dette fungerer imidlertid best utendørs eller i en samlingsstund ledet av en voksen 

Et annet viktig perspektiv er begrepet om den tredje pedagog.  Reggio Emilias pedagogiske syn er at barna blir påvirket av 3 pedagoger: de voksne, de andre barna og det fysiske miljøet. Rommet hvor barna befinner seg er den 3. pedagog (Bakke et al., 2023). 

Sanselige og estetiske omgivelser

Estetiske og sanselige miljøer med dempet belysning, harmoniske farger, grønne planter og naturlige materialer virker beroligende og støydempende. Slike detaljer er viktigere enn vi ofte tror. Musikk og lyd bør brukes bevisst som pedagogisk verktøy, ikke som bakgrunnsstøy. Lyder skal støtte læring og samspill, ikke forstyrre eller overvelde. Alt dette er forebyggende arbeid for å unngå lydstress.

Gjennom helhetlig tilrettelegging – fysisk, organisatorisk, pedagogisk og relasjonelt – kan barnehagen bli et sted der barn utvikler seg i trygge, rolige og lydbevisste omgivelser, samtidig som de ansatte ivaretar både hørsel og helse. Alle kan bidra, med små eller store justeringer i barnehagehverdagen.

Når barnehagen arbeider bevisst med både rom, organisering, pedagogikk og estetikk, kan små justeringer gi store gevinster – for både barn og ansatte.

Kilder:

Bakke, K., Sæbø, A. B., Jenssen, C. (2023). Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. 2. utg. Fagbokforlaget. 

Løkås, M. T. (2020). Omstrukturerte etter korona: - Vi driver nå en barnehage uten stress og mas. https://www.barnehage.no/arbeidsliv-korona/omstrukturerte-etter-korona--vi-driver-na-en-barnehage-uten-stress-og-mas/142978