Mobbing i barnehagen

Ett hjertesukk fra en styrer:

«De ansatte tenker så forskjellig om hva som er mobbing i barnehagehverdagen, og det gjør det skikkelig vanskelig noen ganger»

Hun forteller videre:

«En mor kom for eksempel for ett par dager siden og fortalte at datteren på fire år ikke vil i barnehagen fordi hun blir utestengt fra leken. Mor bruker mobbebegrepet, og vil at det skal igangsettes tiltak umiddelbart.  Jeg tar en samtale med pedagogisk leder som ikke kjenner igjen morens beskrivelser av jentas samspill med de andre barna, og hun blir både oppgitt og irritert på morens beskrivelser og krav om tiltak »

Fordi det er så ulike oppfatninger om hvordan mobbing kan forstås er det helt avgjørende å innarbeide en praksis hvor man snakker og reflekterer helt konkret om hvordan mobbing kan vise seg og forstås i barnehagehverdagen.

Mobbebegrepet er komplekst. Både forskere og ulike yrkesgrupper som arbeider med barn har gjennom mange tiår diskutert ulike definisjoner og forståelser der forskjellige perspektiver blir vektlagt (Aaseth et. al. 2021) Individuelle faktorer har vært sentrale for forståelse og tiltak. I løpet av det siste tiåret har utviklingen i større grad gått fra individ til kontekstfokus og til dynamikken i alle de sosiale prosesser barn og unge er en del av (Lund & Helgeland, 2024, Schott & Søndergaard, 2014).

Det første tiltaket alle barnehager må gjøre er:
 

Det er ikke enkle oppskrifter på hvordan mobbing i barnehagen ser ut. Men det som er så fint er at vi har et lovverk som tydeliggjør hva mobbing i barnehagen dreier seg om: nemlig barnehagebarns rett til å ha det trygt og godt i barnehagen. Det er igjen knyttet opp til nulltoleranse for krenkelser som mobbing.

Mobbing i barnehagen er altså en del av krenkelsesbegrepet og kan vise seg på mange måter i barnehagen. Når vi intervjuer barna beskriver de utestenging og avvisning gjennom ord og handling i leken som det mest sentrale i mobbing (Lund et al. 2015). Mobbing i barnehagen handler om barns opplevelse av å ikke høre til og være en del av fellesskapet. Da er lek og samspill med de andre barna i barnehagens hverdag det de voksne må rette fokuset mot for at alle barna skal ha et trygt og godt barnehagemiljø. Det kan være episoder i uteleken, i garderobe, ved måltidet og i overganger der barnet opplever avvisning og utestengelse i ord og handling både fra barn og voksne. Hvor grensen går for hva som er krenkende ord og handlinger som de voksne definerer som mobbing må derfor løftes opp og frem i personalgruppen. 

Alle ansatte må kjenne til lovverket som omhandler barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Der ligger også klare føringer for hvordan barnehagen skal handle når de ser at et barn ikke har det trygt og godt:

Klarere kan det ikke sies. Alle ansatte har en plikt til å følge med og si ifra, og terskelen er lav: «mistanke om eller kjennskap til». Det betyr at selv om den ansatte er i tvil, om hen mistenker at et barn ikke har det trygt og godt eller får høre noe fra andre- så skal det meldes fra til styrer som har et særskilt overordnet ansvar for å undersøke, igangsette tiltak og lage en skriftlig plan.

Med utgangspunkt i lekens betydning blir også voksenrollen i leken helt avgjørende for barnehagers inkluderende praksis. Det betyr at de voksnes bevissthet på egen rolle i igangsetting av lek, observasjon av lek, deltagelse, veiledning og støtte, forståelse av positive og negative prosesser i lek er helt sentralt når vi snakker om mobbing i barnehagen. Det betyr at tiltak tre blir følgende:

Den siste paragrafen i kapittel 8 i barnehageloven omtaler en skjerpet aktivitetsplikt der voksne krenker barn i barnehagen.

En ansatt sier:

Måten en av kollegaene mine snakker til et barn på vår avdeling opplever jeg som krenkende ovenfor barnet, men jeg er utrolig usikker på om andre vil tenke det samme. Da er det faktisk lettere å bare la vær å si noe og håpe at andre tør å si ifra.

Der krenkelsesbegrepet er løftet frem og reflektert i barnehagen, der rutiner og lovverk stadig blir påminnet og knyttet til praksis der vil det også være lettere å tørre å si ifra om ulike typer krenkelser, også mobbing. Her kreves en tydelig ledelse som også kontinuerlig jobber for en inkluderende, åpen og raus tilbakemeldingskultur der de ansatte heier hverandre frem i fredstid. Der bygger en grunnmur av respekt og tillit som gjør at både fellesskapet og den enkelte kan stå litt stødigere i mer utfordrende tider. Det betyr at det siste tiltaket i arbeidet for et trygt og godt barnehagemiljø blir:

Til slutt:

Foreldresamarbeid og barnehagens plikt til å jobbe forebyggende er lovfestet i barnehageloven. Forskning viser også at foreldresamarbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø regnes for et svært godt forebyggende tiltak i arbeide mot mobbing i barnehage og skole (Lund & Helgeland, 2024, Rigby 2008). En måte å komme i god dialog med foreldregruppen på er skissert i Dialogmodellen.no som er en gratis nettbasert dialogmodell til bruk i barnehage og skole. Erfaringene fra dialogmøtene er at dialogene øker forståelsen for kompleksiteten og hverandres perspektiver. Dialoger som fungerer bidrar til å styrke samarbeidet mellom barnehage og hjem i det forebyggende mobbearbeidet. (Lund et. al. 2015, Lund et. al. 2019).

Referanser:

Barnehageloven (2005) Lov om barnehager  (LOV-2005-06-17-64) Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Dialogmodellen.no https://dialogmodellen.no

Lund, I., Helgeland, A., Kovac, V.B., Nome, D., Cameron, D.L., & Godtfredsen, M., (2015)

Hele barnet, hele løpet: mobbing i barnehagen (Rapport) https://foreldreutvalgene.no/fub/wp-content/uploads/sites/2/2022/10/Hele-barnet-hele-lopet-Mobbing-i-barnehagen.pdf

Lund, I., Helgeland, A., Kovac, V.B., Cameron, D.L., & Godtfredsen, M., (2019)

Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing i barnehagen (Rapport) https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/forskning-og-utvikling/nyhetssaker/Dialog-og-samarbeid-i-arbeidet-mot-mobbing-i-barnehagen.pdf

Lund, I. og Helgeland., A (2024) Mobbing i barnehage og skole (2.utg.) Cappelen Damm Akademisk

Rigby, K. (2008). Children and bullying: How parents and educators can reduce bullying at school Blackwell Publishing.

Schott, R. M. & Søndergaard, D. M. (2014). School bullying: New theories in context Cambridge University Press.

Aaseth,H.M.S., Elvethon,E., Løkken, I.M., Nilsen, T.R. & Moser, T. (2021) Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt. Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager og Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning https://www.uis.no/nb/laringsmiljosenteret/forskning/mobbing-i-norske-barnehager-en-kunnskapsoversikt