Det handler ikke om skjerm, Kari Nessa Nordtun!

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener digitaliseringen av norske skoler har feilet (Gullestad, 2024). Har den egentlig det? Norske lærere rapporterer om god digital kompetanse og økt samarbeid, og norske elever presterer bedre i digital kompetanse enn gjennomsnittet. Nordtun ønsker at lærere i barnehager og skoler skal bruke mindre skjerm og flere trykte bøker, mens Skjermbrukutvalget konkluderer med at vi må ha inn mer profesjonsfaglig digital kompetanse i skolen og barnehagen (NOU 2024: 20, s. 148).

Velkommen til oss

Som bachelorstudent avslutter jeg mine studier til sommeren, og da ender også min assistentstilling på Universitetet i Stavanger (UiS). Den har innebåret å lære opp, støtte og utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse hos studenter og forelesere. Dette er noe jeg synes Nordtun må satse på, for å gjøre «skjermen» og andre digitale verktøy mer profesjonsfaglig enn de er i dag. Lærere i barnehager og skoler som ikke hadde Didaktisk digitalt verksted (DDV) under sine studier, har ikke fått denne opplæringen som de nye lærerne i dag får gjennom studieløpet sitt. Nordtun kan ikke gi opp så lett; vi må gi denne overgangen mer tid.
 

Digitale verktøy kan være mye forskjellig, og de skaper rom for varierte læringsformer.

Kunnskapsministeren har flere ganger blitt invitert til DDV ved UiS for å få et innblikk i hva profesjonsfaglig digital kompetanse kan bety i praksis. Hun har enn så lenge takket nei til dette. Da er det ikke rart at hun tror at digitaliseringen har feilet. Men hun skulle bare visst hvordan vi jobber i min barnehage for å øke kompetansen!

Profesjonsfaglig digital praksis

Jeg jobber i dag i Ørnestein Gårdsbarnehage, som har et rikt spenn av natur, dyr, gård, matglede og barn som fylles av et spekter av erfaringer ikke alle barnehager kan tilby. Her bruker vi i dag lite digitale verktøy, og vi vet at en skjerm ikke skal brukes som en barnevakt, men heller som en ressurs man kan utforske noe med – gjerne med et digitalt mikroskop eller til å printe ut noe. Vi kan også se en film for kosen når det passer seg, på stor avdeling med prosjektor. Men for å utvide barnas muligheter for ulike erfaringer med digitalitet velger jeg å bruke mange andre digitale verktøy som lyskilder, musikk, Blue-bot og Sphero Indi. Det er fordi jeg vet at skjerm ikke skal ta en stor del av barnas hverdag, og helst ikke før barnet er fylt to år, fordi det ikke finnes forskning som viser at skjermbruk kan være positivt for utviklingen før den alderen (NOU 2024: 20, s. 12).

Barnehagelærere skal inneha kunnskap om digitale verktøy for å kunne bruke dem pedagogisk, og her svikter mange barnehager ved ikke å vedlikeholde den digitale kompetansen blant sine ansatte. Skjermen er bare en liten del av den digitale verdenen; vi trenger den, men vi kan begrense bruken! Her kan Nordtun legge inn ressurser for å stoppe den uprofesjonelle bruken av digitale verktøy som benyttes av flere i dag. Vi trenger profesjonsfaglig digital kompetanse i praksis.

Pedagogisk kritisk tenkning

Gjennom barnehagelærerutdanningen ved UiS får alle studenter innføring i digitale verktøy og grunnleggende kompetanse i å bygge erfaringer og videre kunnskap ute i arbeidslivet senere. Digitale verktøy kan være mye forskjellig, og de skaper rom for varierte læringsformer. Det kan for eksempel være datamaskiner, 3D-printere, smarttelefoner og roboter som Sphero Indi. Skjermen trenger ikke å ta stor plass, men hva med Blue-Bot, Sphero Indi, MatataLab og Rugged Robot? Alle disse verktøyene skaper samspill og læring gjennom lek som algoritmisk tenkning, begrepslære og romorientering. Og det helt uten skjerm, Nordtun! Statped bruker blant annet MatataLab og Blue-Bot til barn med synsnedsettelser (Statped, 2023a, 2023b).

Videre sier Skjermbrukutvalget at «færre enn en av ti barnehager lar barna bruke digitale verktøy til å lage musikk, regneprogrammer eller programmer for AR-teknologi» (NOU 2024: 20, s. 146). Dette er forståelig, da det er mangel på kompetansen ute i barnehagene. Selv har jeg vært med å lage en del av videreutdanningen «Digital kompetanse i barnehagen»,¹ som går over ett år, og som handler om nettopp «Et magisk AR-rom». Dette nettstudiet kan være til stor nytte for barnehageansatte over hele Norge.

Digital kompetanseheving

I over ti år har jeg besøkt og jobbet i både kommunale og private barnehager, og selv i barnehager som satser på digitale verktøy, er det én ting som går igjen når jeg har opplæring med dem: De har fått lite eller ingen opplæring i barnehagene. En styrer fortalte meg at dette ikke ble prioritert. Her har kunnskapsministeren en jobb å gjøre. Før hun sier stopp til skjermen, bør hun sette seg inn i hvorfor digital kompetanse er nødvendig, og hvorfor det er viktig å vite hva man gjør når man bruker digitale verktøy sammen med barn. I rammeplanen står det at «personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 45). Dette forplikter oss som jobber i barnehagen. Skjermbrukutvalget (NOU 2024: 20, s. 145) nevner at barnehagene skal bygge på barnas erfaringer fra hjemmet innen teknologi. De påpeker også at forskning på digital bruk i barnehager ofte utføres av ansatte som allerede er interessert i digitale verktøy, og at det er behov for en bredere variasjon av meninger i forskningen.

Jeg tror mange er usikre på om de har kunnskapen til å bruke digitale verktøy med barn i barnehagen, og heller argumenterer med at det er nok skjerm hjemme. Det er ikke et holdbart argument når vi vet at digital praksis kan være så mye mer.

Ett av mange hjelpemidler

Kunnskapsministeren har gitt opp for raskt i denne saken. Det handler ikke om skjerm eller ikke skjerm. Jeg skulle gjerne fått Nordtun hit til oss på DDV, slik at vi kunne snakket om hva som egentlig er profesjonsfaglig digital praksis i dag, og hvor skjermen egentlig står i det hele. Å arbeide med digitale verktøy med barn er å utvide deres erfaringer, slik vi også gjør med alle andre fagområder i barnehagen. Skjermen er bare ett av mange hjelpemidler for å få det til.

Barna møter ulik praksis fra barnehage til barnehage, men i løpet av de årene jeg har jobbet med DDV, har jeg observert noen endringer. Barnehager oppsøker oss for opplæring, og noen kommer direkte til meg for å få opplæring under planleggingsdager. Det tyder på at de ansatte har lyst til å lære, de ønsker å jobbe pedagogisk med de ulike digitale verktøyene, og den digitale kompetanseøkningen er fortsatt i bevegelse. Under konferansen KnowHow EdTech i Stavanger i fjor sa Trond Ole Poulsen fra Mediafarm: «Om vi hadde sagt pedagogisk verktøy og ikke skjerm, hadde det blitt like stor debatt rundt det da?» (Poulsen, 2024). Kjære kunnskapsminister: Det er på tide å løfte blikket opp fra politiske enkeltsaker som trekker velgere. Det digitale skal ikke være en erstatning for det vi gjør i barnehagen, men et supplerende verktøy som inngår i en helhetlig profesjonsfaglig praksis med mål om å utvide barnas kunnskap og erfaringer. 

Referanser

Gullestad, F.H. (2024, 13. november). Nordtun feller hard skjermdom. Klassekampen.

https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-13/nordtun-feller-hard-skjermdom?rnd=0.16050173518950128

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehage: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/5d0f4d947b244cfe90be8e6d475ba1b4/rammeplan-for-barnehagen---bokmal-pdf.pdf

NOU 2024: 20 (2024). Det digitale (i) livet – balansert oppvekst i skjermens tid. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/c252947398de4fb0aea9349f011eb410/no/pdfs/nou202420240020000dddpdfs.pdf

Poulsen, T. O. (2024, 30. oktober). Ansikt til ansikt og skulder ved skulder – foran skjermen. Knowhow EdTech Stavanger. https://knowhowedtech.eu/conference-2024/

Statped (2023a, 22. juni). Programmering for elever med nedsatt syn, Blue-Bot og Bee-Bot. Statped. https://www.statped.no/laringsressurser/syn/temaside-programmering-for-elever-med-nedsatt-syn-temaside/programmering-for-elever-med-nedsatt-syn/blue-bot-og-bee-bot-robot/

Statped (2023b, 22. juni). Programmering for elever med nedsatt syn, MatataLab – robot. Statped. https://www.statped.no/laringsressurser/syn/temaside-programmering-for-elever-med-nedsatt-syn-temaside/programmering-for-elever-med-nedsatt-syn/matatalab-robot/?_t_id=6fub2ZjxH3tlEQNyFPZLNA%3d%3d&_t_uuid=0MZgbgsRSkOv6qZKogvzPw&_t_q=matatalab&_t_tags=language%3ano%2csiteid%3aef3d3fed-6956-4012-9794-e10aef7f5655%2candquerymatch&_t_hit.id=Statped_ContentTypes_Pages_KapittelPage/_8b481d15-ef4d-4f7c-b48d-bc122ea1f2c1_no&_t_hit.pos=2

Vaden, A. (2021, 18. mai). Meet Indi, the first sphero robot for early learners. Sphero. https://sphero.com/blogs/news/meet-sphero-indi