Jeg bruker ikke begrepet fri lek fordi det på mange måter er misvisende. Der er ikke snakk om å være fri, men om et sted for å skape noe.
I stedet bruker jeg begrepet deltakerstyrt lek, og det treffer på mange måter det som er helt sentralt ved leken, nemlig at det er de som leker sammen som skal bestemme hva det er som er meningsfullt med den leken som er i gang.
Når retten til å definere det meningsfulle tilhører de som deltar i leken, så kan mye skje. For meg betyr dette at leken ikke bare byr på muligheter, men på mulige muligheter.
Deltakernes evne til åpenhet er det viktigste kjennetegn ved den deltakerstyrte leken. Her må man si ja til mye, og bare gjennom dette ”ja” er det mulig å være en del av denne leken. Som Nietzsche sa så kan man ikke være et pinnsvin hele tiden.
Er lekbasert læring egentlig lek?
Det er mulig å bruke lekens kvaliteter til å skape læringssituasjoner i en institusjonalisert sammenheng – som i en barnehage. Om dette er lek eller ikke kommer for meg an på om kravet om deltakerstyre er oppfyllt.
Læringsbasert lek kan bare være tro mot leken hvis den gjør det mulig å snakke om en deltakerdrevet praksis. Ellers er det bare noe som kan minne om lek.
Hvorfor er fri lek viktig?
I leken rekker vi ut etter andre på måter som viser hvem vi er, og vi tør vise andre disse sidene av vår menneskelighet i leken. På denne måten blir leken både et sted hvor vi er åpne, modige, sjenerøse, og hvor vi ofte oppdager dimensjoner både ved oss selv og andre som vi ikke tidligere var oppmerksom på.Lek – forstått som deltakerstyrt lek - er viktig fordi den sier noe om hvem vi er som mennekser, og for meg er dette knyttet til grunnleggende eksistensielle spørsmål. Friedrich Schillers berømte setning om at det er i leken at vi er vi aller mest menneskelige, er en viktig begrunnelse for hvorfor leken er vigtig.
I den deltakerstyrte leken møter vi oss selv og andre på helt unike måter, og derfor er leken helt avgjørene for at vi kan leve et godt liv.
