Det kan virke som om barnehagebarna «fører protokoller» over hvilke ansatte som er lekne, og hvem som ikke er det. Skal vi ivareta barns rett til lek i praksis, kommer vi absolutt lengst med det første.
I løpet av mine tolv år i barnehagen, har jeg observert mange ulike pedagogiske praksiser.
Barnehagene er forskjellige, personalgruppene er forskjellige og praktiseringene av pedagogikken er forskjellig – kanskje spesielt når det kommer til lek. Det er veldig forskjellig hvordan de ansatte bruker og tilrettelegger for lek i det daglige arbeidet, og ofte opplever jeg dessverre at leken har litt dårlige vilkår. Dette kan synes litt merkelig hvis vi ser til barnehagenes årsplaner og andre offentlige ytringer, hvor lekens egenverdi står høyt og barns rett til lek ofte er tydeliggjort. Likevel er det altså store variasjoner – til og med innad i enkeltbarnehager – nasjonalt, på hvor rike lekemiljøene er og hvor lekne de ansatte er.
Leker du med barna, får du se helt nye sider i dem.
Dårlige vilkår for lek i praksis kan handle om flere ting. Jeg tror noe av årsaken er lite kunnskap om lekens betydning for barn, og at ansatte kanskje kan kjenne på litt rådvillhet om hva man rent praktisk kan gjøre for å oppfylle rammeplanens forventninger til at leken skal være sentral i barnehagen. Det holder ikke at det står i årsplanen at vi synes leken er viktig. Vernet av leken må være mer enn fine ord vi henger på veggen i garderoben, det må skje hver eneste dag. Det må skje i møte med ungene.
Leker du med barna, bygger du relasjonelle bånd med dem.
Alle barn har rett til og godt av en lekende barnehagepraksis, men for de barna som av ulike grunner har en ekstra sårbarhet ved seg, kan det faktisk være ganske avgjørende for deres livssituasjon. Derfor må barnehageansatte ha kunnskap om og blikk for, barn i utsatte livssituasjoner, og vite hvordan leken kan bidra til at barnehagen kan fungere som en beskyttelsesfaktor for disse barna – og alle andre. Hvordan? Gjennom selv å delta i barnas lek.
Leker du med barna, får de tillit til deg.
Tidligere var jeg mye vagere på akkurat dette med deltakelse, fordi jeg vet at det er krevende for mange. Jeg uttrykte at det holdt lenge med en lekende innstilling og et lekent blikk. For hvert år jeg har jobbet som barnehagelærer, har overbevisningen om hvor viktig det er at ansatte deltar i lek, bare blitt klarere og klarere. Leker du med barna, bygger du relasjonelle bånd med dem. Leker du med barna, får du se helt nye sider i dem. Leker du med barna, får de tillit til deg. For meg er derfor deltakelse i lek rett og slett sentral i det å være profesjonell på jobb i barnehagen. Leken er alltid første steg.
