Alle barn har rett til å leke. De trenger et inspirerende lekemiljø hvor de kan sette i gang, styre og strukturere leken sin selv.

Det er personalets ansvar å legge til rette for lek og ha kunnskap om hvordan miljøet på påvirker barnas lek. Hvordan kan vi, sammen med barna, skape et lekemiljø hvor alle barn opplever lek med entusiasme hver dag? Ingress slutt.

Karianne Myhre
Styrer i Marka barnehage

 

 

Tone Jensen
Assisterende styrer i Marka barnehage



Kontinuerlig prosess

I Rammeplanen står det at vi skal observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å jobbe målrettet og systematisk med utviklingen av lekemiljøet. Utgangspunktet for pedagogisk dokumentasjon er observasjon. Tidligere observerte vi mest enkeltbarn og deler av barnegruppa. Underveis i prosjektjobbingen vår og med økt fagkunnskap, endret dette seg. Nå observerer vi lekemiljøene våre, organiseringen vår og ikke minst oss selv som rollemodeller. Hvordan kan vi organisere og tilrettelegge lekemiljøet på en best mulig måte for disse barna og denne barnegruppa her og nå? I prosessen med å kartlegge rommene våre i barnehagen benytter vi verktøy som «Romlig dialog» (Styd kommunikasjon) og «Terskeltesten» (Trude Anette Brendeland). Disse verktøyene hjelper oss til å observere og analysere hvordan rommene våre egentlig ser ut og hva de ulike rommene inviterer til. Alle i personalgruppa er delaktige i pedagogisk dokumentasjon, og vi prøver å få til refleksjonsmøter jevnlig. «Lek med entusiasme» er høyt prioritert på gruppemøter/avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter og planleggingsdager. Lekemiljøet har en større betydning for barnas utvikling, enn vi tidligere trodde.

 

Personalet i barnehagen er ansvarlige for hvordan rommet til enhver tid påvirker barnas lek.

Styd kommunikasjon

 

Lekemiljøet må hele tiden være i endring, fordi leken er i bevegelse. Barnas og gruppenes behov og interesser er foranderlige og personalets kompetanse utvikles stadig. Derfor er det viktig at vi gjør endringer og tilpasser lekemiljøet hele tiden. Det finnes ingen fasit på hvordan lekemiljøet skal være – det er bare å prøve seg frem. Å jobbe med lekemiljøet er en kontinuerlig prosess. Det krever øvelse å gjøre disse fysiske endringene i lekemiljøet, sammen med analyse, beskrivelser, begrunnelser og evaluering. Vi er inspirert av Styd kommunikasjon sine bærende prinsipper for lekemiljøet, og bruker kreativitet, kunnskap og erfaringer i møte med barnas prosesser. Noen ganger mislykkes vi med endringene som blir gjort, og andre ganger lykkes vi. Både barn og ansatte må gjennom en «rablefase» når nye lekemiljøer skal utforskes. Ved å øve, prøve igjen og igjen uten å gi opp, er vi i utvikling og opplever mestring når vi klarer å skape gode lekemiljøer og ser barns stjerneøyne. Det å oppleve hvor mye lekemiljøet påvirker barnas trivsel og utvikling, motiverer oss til å fortsette arbeidet.

 

Det fysiske lekemiljøet – og prinsipper

Våre holdninger, verdier og kompetanse vises i rommene våre, for et rom kommuniserer alltid noe. På hvilken måte er det synlig i rommet at vi prioriterer leken?  Hva trengs for å lage/skape et inspirerende og inkluderende lekemiljø? Er det samsvar mellom det vi sier vi gjør, og det rommet/miljøet faktisk viser?

 

Fleksibilitet

I arbeidet med lekemiljøet vårt er fleksibilitet et sentralt begrep. Rommene våre skal være fleksible, og ikke statiske og tradisjonsstyrte, slik at det er rommet som tilpasses til barna. Barnegruppene er i stadig endring og utvikling og da må lekemiljøene også være det. Barna skal selv kunne gjøre endringer ettersom leken endrer seg og lekemiljøene skal gi barna mulighet til å være kreative, samhandle med andre og løse utfordringer. Visuell støy er redusert, slik at leken og lekemateriell skal stå i sentrum. I formålsparagrafen står det at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Tilgangen på lekemateriell skal være inspirerende og meningsfylt, det skal være muligheter for å leke på mange forskjellige måter og det finnes ingen fasit. Hos oss er det mange barn som har blitt gode til å fortelle hva de trenger i leken sin. Dette krever at ansatte er tett på og har en god relasjon til barna. Vi må være observante på hvordan vi kan legge til rette for varierende lek. For å få til et fleksibelt lekemiljø er vi avhengig av å ha fleksible ansatte: ansatte som har kunnskap om lekens betydning, er kreative, tenker nytt og er opptatt av barns beste.

 

Tidligere hadde vi ryddetid, men har nå gått over til å holde orden og oversikt ved å sortere lekemateriell sammen med barna

 

Å invitere til lek – lekemateriell

I Rammeplanen står det at personalet skal organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek.

Vi har valgt en kombinasjon av ulike typer materiell som også er prinsipper for lekemiljøene våre. Vi har valgt oss grunnmaterialer, supplerende materiell som blant annet gjenbruksmateriell inkludert naturmaterialer, autentiske rekvisitter og definert materiell. Kontrapedagogisk materiell har vi valgt bort.  Det er leker og materiell som bare har en løsning eller få funksjoner. Vi ønsker leker og materiell som yter litt motstand, slik at barna blir utfordret, må være kreative, tenke nytt alene og sammen med andre.  Her er en praksisfortelling om udefinert materiell:


En gruppe har tatt i bruk planker som nytt lekemateriell. En pedagog setter seg ned ved et barn på 4 år som er i lek og de starter en samtale. Pedagogen spør barnet hva planker kan brukes til. Barnet: «Det ser du vel? Her har jeg laget gjerdet, så hestene ikke kan stikke av. Der har vi bygd en låve til alle dyra. Hvis du åpner opp taket, så kan du se dyrene som bor der.» Så reiser barnet seg opp, ser seg rundt og sier: «Der har de laget veier eller kanskje det er en hinderløype?». To barn som går på planker passerer og sier: «Vi er på skitur». Et barn kommer rett bak dem og sier: «Her kommer jeg på skøyter, for disse er kortere». Da snur det første barnet seg mot pedagogen, tar armene ut til sidene, vrir håndflatene oppover, og sier «Der ser du, egentlig så kan plankene brukes til alt».
 

Hvordan vi strukturerer og organiserer lekemateriell har stor betydning for om vi inspirerer barna til lek og frister dem til å ta lekemateriellet i bruk. Vi har god erfaring med å tilby lekemateriell i kasser som er plassert sentralt, innbydende og lett tilgjengelig. Innholdet i kassene tilpasses barnegruppas alder, interesser og behov, og de kan brukes sammen –da det er lett å tilføre og skifte ut materiellet.  Tidligere hadde vi ryddetid, men har nå gått over til å holde orden og oversikt ved å sortere lekemateriell sammen med barna. Det er mer interessant og meningsfylt for barna å sortere når vi har mengder av de ulike materialene, i stedet for å ha noen kasser med alt blandet. Ved å holde orden, og noen ganger endre på plassering og innhold, gjør vi klart til ny lek. Det hender også at vi lar lekemiljøet barna har laget få stå, slik at leken foregår over flere dager. 

 

 

 

refleksjonsnotat fra en assistent:«Jeg husker så godt en gruppe barn vi hadde. De var liksom litt rastløse, virret og løp rundt, skiftet ofte lek/aktivitet, og egentlig lekte de ikke så godt sammen selv om de valgte å være mye sammen. Hvis vi hadde endret lekemiljøet vårt den gangen de var her, hva hadde skjedd med leken deres da? Vi ser jo at lekemiljøet nå inspirerer barna på en annen måte enn tidligere. Det er akkurat som om leken gir mer mening for de, de leker mer konsentrert i lengre perioder og flere er inkluderer i samme leken. Jeg tror faktisk at det nye lekemiljøet vårt ville beriket leken til den gruppa, gitt de utfordringer og at de ville økt lekekompetansen sin og opplevd mestring i leken. At vi ikke startet tidligere med disse endringene…!»

 

LITTERATUR

Brendeland, T. A (2018): Lekelyst –med rom for innelek. Oslo: Pedagogisk Forum

Gjøvik kommune (2012): Pedagogisk plattform. Kommunale barnehager i Gjøvik kommune.

Hansson, H (2016): En barnehage til begjør. Å gi form til barnehagens innhold. Bergen: Fagbokforlaget

Melvold, L (red.) (2019): Barn er budbringere. En veiviser til psykisk helsefremmende barnehager. Oslo: KF

Melvold, L. (red.) (2018): Livsmestring i barnehagen. Å bære sin egen bagasje. Oslo: Kommuneforlaget AS

Melvold, L. (2016): Mening, mot og menneskeverd. God pedagogisk praksis og faglige prosesser i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget AS

Utdanningsdirektoratet (2017): Rammeplan for barnehagen. Oslo: Utdanningsdirektoratet

Wiken, Sandgrind, S. (2018, 30. januar): Fantasifantasten: Slik lager du spennende lekerom i barnehagen. Hentet fra https://www.barnehage.no/artikler/fantasifantasten-slik-lager-du-spennende-lekerom-i-barnehagen/430443