Barnehagene er flinke til å planlegge. Men planlegger de også det aller viktigste for barn – leken? Hva må til for at leken skal få gode vilkår? Trude Brendeland har gode råd for den som vil legge til rette for god rollelek.

– Det første rådet er kanskje selvfølgelig, men blir likevel ofte glemt: Spør barna! Hva trenger de? Hva liker de å leke? Jeg garanterer at dere får masse svar! Trude Brendeland er vel kjent fra spaltene i Verktøykassa, hvor hun har vært fast bidragsyter gjennom flere år. Trude har mange års erfaring som før- skolelærer, driver inspirasjonsforetaket Fantasifantasten og har blant annet gjennom kurset «Lekelyst – med rom for lek» tent en ny lekegnist hos mange barnehagefolk. Trude har også gitt ut bøkene Magiske samlingsstunder, Fortell med meg! og Lekelyst - med rom for innelek.

– Når man spør barn hva de trenger til leken, vil ett av svarene ofte være kostymer. De liker å kle seg ut, de liker den forvandlingen som ofte skjer når man tar noe på seg. Det å ta på seg et kostyme hjelper til med å tro på fiksjonen. Kostymer trenger ikke være avanserte og trenger slett ikke være definerte som prinsessekjoler eller bestemte superhelter.
– Ulike kapper er et godt eksempel på kostymer som kan brukes til ulike formål. Hatter, luer og lignende enkle rekvisitter kan også være nok til å gestalte en figur som barna vil være.

Enten det gjelder kostymer eller andre materialer, gjelder alltid regelen om oversikt og god presentasjon. Materialene barna trenger til leken må synes godt og være fristende presentert.
– Klærne må henge pent, ikke ligge hulter til bulter i en stor, uoversiktlig kasse. Materialene må være synlige og lokkende, sier Trude.

Enten man kaller det materialer eller artefakter; Trude har en kjepphest når det gjelder tingene barna får til rådighet: Barna inspireres av ekte saker - ofte mer enn av store mengder plastleketøy.
– Vil man inspirere til kjøkkenlek og matlaging, da fungerer ekte kopper og kar mye bedre enn lette plastleker. Ting av metall og tre blir alltid for- trukket dersom de er tilgjengelige. Det er heller ikke nødvendig å lage til en dukkekrok eller kjøkkenkrok, slik mange barnehager gjør. Fyll heller hyllene med ekte ting fra et kjøkken, så kommer leken i gang.
I kjøkkenleken vil etter hvert spørsmålet om noe ekte å ha i grytene også dukke opp. En kurv med kongler i nær- heten gir muligheter, og det er helt gratis!

– Mange steder vil det være begrenset hva man kan tillate av «ekte saker» i slik lek inne. Mange barn spør om de kan få vann. Det er det mange voksne som vegrer seg med å tillate, men det vi ikke får til inne kan vi kanskje flytte ut? Der kan man boltre seg på en helt annen måte. Jeg har snakket og skrevet en del om såkalte «sølekjøkken» ute, og det er en idé som er blitt svært godt tatt i mot. Barnehagene som har laget sølekjøkken, forteller om høy aktivitet og stor begeistring.

 

 

Trude har også stor tro på definerte lekesoner og temarom. En innendørs teltleir med tilhørende effekter inspirerer til alt fra rakettoppskyting til villmarkstur og indianerlek. En båt i et rom kan føre til fisketurer, oppdagelsesferder og sjørøverlek.

 

les også:

- Her lever rolleleken!
- Hvilke utfordringer kan barn med spesifikke språkvansker på i rollelek?

 

– En slik sone behøver ikke være noe mer enn et teppe på gulvet, eller en liten krok, men med artefakter og utstyr som gir tydelige signaler om hva som kan skje her. Et eksempel kan være å rigge opp til sykehuslek i et skjermet hjørne. Da samler man materialer, setter dem i en hylle eller legger dem i en merket kommode. Sammen med to madrasser kan man plutselig få to faste sengeposter der selv voksne kan få kurert stive fantasimuskler.

 

 

– I tillegg trenger barn referanser. Det kan være eventyr og fortellinger, det kan være hverdagsopplevelser, og det kan være inntrykk fra tv og andre medier. En av våre viktigste oppgaver er å hjelpe barna å samle kunnskap om de leketemaene de er interessert i. Noen av disse referansene får barna utenfor barnehagen, men personalet i barnehagen kan med fordel planlegge hvilke referanser de ønsker å bidra til.

 

Dersom butikklek er temaet; ta en studietur til nærbutikken, oppfordrer Trude. Se hva som skjer der. Prat med den som sitter i kassen. Hva gjør han eller hun? Gå i spesialbutikkene også, skobutikken, jernvarebutikken osv. Se hva som foregår. Har man foreldre med spennende jobber, kan en studietur være tingen. – Følg også med på hva barna er opptatt av. Slår sykehusleken an, så finn fram alle bøker om kroppen og fortellinger om sår og vondter, og sett dem fram.

 

– Og glem ikke fortellingene! Eventyr og fortellinger har mye av den samme dramaturgien som leken har. Bruk dem! Barna trenger materialer, rom og referanser som hjelper dem å forfatte lek som kan vare lenge, sier Trude Brendeland.