Barnehageforum - Utforskning og undring: – Nysgjerrighet gir grobunn for læring

Undring kan forstås som en følelse som blir vekket av noe vi blir overrasket eller forbauset over.

Med denne forståelsen av undring, forutsetter det at både barna og vi voksne opplever å bli overrasket eller forbauset, for at vi faktisk kan undre oss sammen, sier pedagog Oda Bjerknes.

Hun påpeker at dette jo stadig kan skje i forbindelse med naturvitenskapelige temaer i barnehagen. Men, dersom vi som voksne ikke opplever denne følelsen, kanskje fordi vi allerede har sett eller opplevd det som barnet blir forbauset eller overrasket over, så kan vi likevel late som om vi undrer oss sammen med barna.

Oda Bjerknes

– Uansett om vi faktisk undrer oss sammen, eller om vi kanskje later som, så kan undring være en veldig lærerik fremgangsmåte i møtet vårt med naturvitenskapelige temaer. Når vi voksne skal gjøre dette kan vi selv forsøke å ta litt mindre plass, og heller la barna få litt mer plass, forteller Bjerknes.

– Vi kan gi litt slipp på kontrollen, og ha fokus på ikke å prate så mye selv. Selv synes jeg det er veldig spennende når vi lar barna få lede samtalen. Vi voksne kan gjerne vente litt med å dele av vår egen kunnskap, og være mer nysgjerrige på de tanker og ideer som barna har, legger hun til.

 

verktøykassaDenne artikkelen er første gang publisert i Verktøykassa nr. 4/2024. Gå hit hvis du ønsker å se nærmere på Verktøykassa og eventuelt tegne ett abonnement.

 

Ved  å ha litt ekstra fokus på å skape rom for undring sammen med barna, viser vi barna at vi er interessert i det samme som dem. Det forteller barna at deres opplevelser er viktige, og dette kan blant annet gi barna selvtillit til å stole på å følge sin egen nysgjerrighet, forklarer Bjerknes.

– Vi vet at nettopp nysgjerrigheten er et veldig viktig utgangspunkt når det kommer til læring. I tillegg vet vi at når barn undrer seg og får rom for å utforske egne ideer og tanker, kan det i sin tur bidra til å utvikle kritisk tenkning.

– Kritisk tenkning er en viktig ferdighet å ha med seg gjennom livet. Jeg er også av den oppfatning at hverdagen i barnehagen blir mer meningsfull når vi gir barna tid og rom for å undre seg, sier pedagogen.

 

Ut på tur

For å kunne stimulere til undring og utforskning av naturens under, mener Bjerknes at vi først og fremst bør ta med barna ut i naturen - og gjerne ta med litt av naturen inn også. Noen ganger kan vi peke på noe vi tror barna kan finne overraskende eller interessant, eller enda bedre; ha naturvitenskapelige temaer som prosjekt.

– Etter min erfaring kan det være en fordel å dele barna opp i mindre grupper når vi ønsker å legge til rette for undring i samtaler, siden det kan være vanskelig for den voksne å følge opp uttrykk fra flere barn samtidig, forteller Bjerknes.

Hun oppfordrer til å avstå fra å evaluere det barna sier: Det handler om heller å være nysgjerrig på de tankene og ideene som barna deler, fremfor å skulle si noe om at de har rett eller feil. Det er så fort gjort å si: «Ja, det er riktig». Men, når vi har gjort det, så er det jo ikke så mye mer å snakke om.

– Vi kan derfor med stor fordel heller stille åpne spørsmål, som: «Hvorfor er det slik, tror du?» Ved å legge til «tror du?», så forteller vi barna at vi er interessert i hva de tror, og at vi ikke etterspør faktaopplysninger, sier Bjerknes og utdyper:

– Et enkelt grep vi kan gjøre i samtale med barn er å gi barna tid til å tenke seg om etter at vi har stilt spørsmål. La det være litt stille. Vi er ofte raske til å «hjelpe» barna, enten ved å gjette hva barna vil svare eller ved å svare på spørsmålene våre selv.

 

Å lytte til hverandre

Det er naturlig at man får lyst til å fokusere mer på de områdene man har kunnskap om, mener Bjerknes, og oppfordrer derfor til å snakke om barn og undring i personalgruppen. Kanskje kan det starte som et tema for et felles møte, hvor møtet avsluttes med en oppgave de ansatte kan gjøre med barnegruppen.

– Oppgaven kan være å tilrettelegge for noe nytt og spennende. Noe de tror barna vil komme til å bli forbauset eller overrasket over. Det kan for eksempel være å ta med barnegruppen på tur til et nytt område hvor de voksne vet at det skjer noe spennende, eller det kan være å ta med noe nytt inn på avdelingen.

Derfra kan de ansatte stille barna åpne spørsmål, gi dem tid til å svare, avstå fra å evaluere og la barna selv lede samtalen.

– Noen ansatte foretrekker mer åpne oppgaver, som dette. Mens andre ansatte ønsker mer lukkede oppgaver. Da kan oppgaven være formulert som en aktivitet de ansatte skal gjøre sammen med barna, tipser Bjerknes.

Hun forteller at barna når de får tid og rom for å undre seg i samtale, kan oppleve at deres ideer og tanker er interessante for andre. Det kan bidra til at de opplever at de er viktige for gruppen. Som voksne er det vår oppgave å modellere for barna hvordan vi lytter til hverandre, og hvordan vi tar imot hverandres innspill, påpeker Bjerknes.

– Nettopp ved å avstå fra å evaluere, viser vi barna at ingen av oss trenger å "sitte på fasiten». Undring handler om å se sammenhenger rundt oss, i motsetning til nysgjerrigheten som er mer kunnskapstørst.

– I tillegg har vi et felles fokus når vi undrer oss over noe i et fellesskap. På denne måten kan undring bidra til at barna opplever mer samhold, både mellom barna og mellom barn og de voksne.

 

Tips:

  • Øv på å stille åpne spørsmål. Dette er spørsmål som har mange riktige svar.
  • Øv på å ikke evaluere barnas innspill. Det er vanskeligere enn du tror!
  • Vær litt uvitende, altså ikke del all kunnskapen din med det samme. Still heller barna spørsmål og vær nysgjerrig på deres ideer og tanker. Hvis de sier noe som er feil, kan dere rette opp i det litt senere.
  • Inviter flere barn med inn si samtalen ved å spørre dem om hva de tror om det dere snakker om.
  • Introduser barna for nye inntrykk, enten ute i naturen eller ta med noe fra naturen inn på avdelingen.
  • Ha bøker om temaet dere jobber med tilgjengelig. Det er fint å bruke bøker til å rette opp i misforståelser eller tette kunnskapshull. Det lærer også barna hvordan de kan tilegne seg kunnskap.

 

Kilde: Oda Bjerknes, pedagog