Barnehageforum - To spørsmål som kan stoppe deg fra å gjøre noe dumt

Sinne, frustrasjon eller utålmodighet kan føre til at vi handler uhensiktsmessig.

Ved å bli flinkere til å se deg selv fra utsiden, kan du unngå å si og gjøre dumme ting. Lær hvordan du kan få kontroll over din indre forsvarer og forbedre din adferd.

Du setter av den første timen av arbeidsdagen til å skrive på din strategi. Det er en uke siden du sist arbeidet med den. Du har vært lite disiplinert i arbeidet med strategien, men unnskylder deg med at det har vært mange branner å slukke i den siste tiden. Oppgaver som har krevd din oppmerksomhet her og nå.

 

Ved å stille spørsmål ved dine egne konklusjoner, utfordrer du den naturlige trangen alle har i å søke bevis som støtter det du allerede synes er riktig.

 

Før du åpner strategidokumentet besvarer du e-post som er kommet i løpet av kvelden og før du vet ordet av det har du brukt en time på e-poster. Strengt tatt var det ingen av de som hastet.

Du føler deg frustrert da du forlater skrivebordet for å delta i et møte. Din plan holdt ikke i dag heller. Dessverre kommer din frustrasjon også til uttrykk på møtet hvor du litt for raskt avbryter en kollega med en skarp kommentar. Din frustrasjon og utålmodighet lyser av deg, og det går utover din kollega som blir såret og over din skarpe og irettesettende kommentar.

 

 

 

Våre forskjellige «jeg»

De fleste av oss tror vi har ett «jeg». Men i realiteten har vi to personligheter som blir styrt av forskjellige systemer i forskjellige deler av hjernen.

Det "jeget" som vi er mest klar over, er «jeget» som hadde planlagt å bruke den første timen på dagen på strategi. Den delen av oss som både skulle skrive på strategien og lytte tålmodig til kollegaens presentasjon på møtet. "Jeget" kontrolleres det av din pre frontale cortex og blir formidlet gjennom vårt parasympatiske nervesystem. Det er den versjonen av oss vi foretrekker å vise for omverdenen. Den er rolig, veloverveid, rasjonell og tar bevisste valg.

 

Mennesker som er i stand til å se seg selv fra utsiden, kan også se begge personligheter og kan bedre kontrollere ønsket om å reagere impulsivt. 

 

Det andre jeget styres av amygdalaen vår, som er knyttet til vårt sympatiske nervesystem. Det er den som tar kontroll hver gang vi oppfatter farer eller trusler. Det er aggressivt, impulsivt og fungerer i stor grad utenfor vår selvkontroll og bevissthet. Dette «jeget» er nødvendig og har alltid vært der. Urmennesket hadde det, så han var klar, hvis en løve var på sprang for å spise ham. Truslene vi opplever i dag er imidlertid på et helt annet nivå enn trusselen om å bli spist. Truslene kan imidlertid fortsatt føles like alvorlige, selv om faren vi opplever ikke er livstruende. Så når vi reagerer på dem som om de er livstruende, gjør det bare ting verre.

 

Din indre advokat

For å ta styring over «jeget» som er styrt av impulser og frykt er å utvikle en evne til å observere deg selv utenfra. Du kan ikke endre det du ikke legger merke til. Men ved å bli mer bevisst på dine egne reaksjoner, kan du skifte fokus fra å forsvare ditt arbeid og atferd til å skape verdier til fordel for hele organisasjonen.

Mennesker som er i stand til å se seg selv fra utsiden, kan også se begge personligheter og kan bedre kontrollere ønsket om å reagere impulsivt. De kan også typisk lede sin indre advokat når han er villig til å kritisere og skylde på alle andre. Samtidig erkjenner de også at alle har begge personligheter.

 

Slik øker du din selvforståelse

For å øve på evnen til å se deg selv utenfra, kan du begynne med å sette ord på følelser som utålmodighet, frustrasjon og sinne hos deg selv. Ved å sette ord på følelsene dine får man litt avstand fra dem. Du blir bedre i stand til å kontrollere trangen til å hoppe inn i «jeget» som kontrolleres av amygdalaen din, og som sjelden gjør noe godt for deg på jobben.

Du må være spesielt oppmerksom hvis du blir sta i en sak som andre stiller spørsmål ved. Hvis du er 100 prosent overbevist om at du har rett og begynner å handle på den, er det ofte en sterk indikator på at du blir kontrollert av amygdalaen din - dvs. ditt "jeg" som føler fare eller trussel.

 

Still deg selv to avgjørende spørsmål

 
I utfordrende situasjoner, still deg to viktige spørsmål:

Hvordan ser andre på denne situasjonen?

Hva er mitt ansvar i denne saken?

 

Ved å stille spørsmål ved dine egne konklusjoner, utfordrer du den naturlige trangen alle har i å søke bevis som støtter det du allerede synes er riktig. Ved alltid å se på ditt eget ansvar i en gitt sak, motstår du instinktet til å skylde på andre og spille offer. Fokuser i stedet på det du mest sannsynlig vil påvirke og endre - din egen oppførsel.

Begynnende regneferdigheter

Hvordan kan man støtte de yngste barnas gryende forståelse for matematiske begreper?

Les mer >>

Samlingsstunden – fra kjedelig til magisk

"Kjedelig!" "Vi må sitte stille på benken i garderoben, selv om vi ikke vil det!"

Les mer >>

Barn og voksne i balanse - nøkler til livsmestring i barnehagen

Balanse mellom aktivitet og hvile er grunnleggende menneskelige behov. I vår tid fylles pauser og mellomrom opp med blant annet elektronisk aktivitet

Les mer >>

Å se sammen med barn

Å sette ord på det vi gjør er ikke bare en måte å fortelle andre hva vi har gjort. Det er også en måte å klargjøre egne tanker, og det hjelper oss å forstå.

Les mer >>

Følelsesskolen: Flere verktøy til følelsen Redd

Morsomme leker og øvelser for å bli kjent med redselen og usikkerheten hos seg selv

Les mer >>

Lei seg – følelsesskolen del 5

Denne gang er det følelsen "lei seg" det handler om i følelsesskolen

Les mer >>

Fortell eventyr!

En eventyrfortelling i samlingsstuden blir så mye mer levende hvis du lærer deg eventyret utenat og lever deg inn i historien

Les mer >>

Hvis jeg må spørre, bestemmer jeg da?

Dette er foredragsnotater fra Skoglundbarnehage. Bruk dem som diskusjonsgrunnlag og utgangspunkt for ideer.

Les mer >>

Alt blir bra - Hvordan samtaler vi med barn om korona?

Barna er tilbake i barnehagen og har ulike behov for å snakke om og forstå hva som har skjedd og skjer under koronapandemien. Vi har snakket med pedagogisk leder Lise Ones og Professor Jon-Håkon Schultz om nettopp dette.

Les mer >>