Sinne, frustrasjon eller utålmodighet kan føre til at vi handler uhensiktsmessig.
Ved å bli flinkere til å se deg selv fra utsiden, kan du unngå å si og gjøre dumme ting. Lær hvordan du kan få kontroll over din indre forsvarer og forbedre din adferd.
Du setter av den første timen av arbeidsdagen til å skrive på din strategi. Det er en uke siden du sist arbeidet med den. Du har vært lite disiplinert i arbeidet med strategien, men unnskylder deg med at det har vært mange branner å slukke i den siste tiden. Oppgaver som har krevd din oppmerksomhet her og nå.
Ved å stille spørsmål ved dine egne konklusjoner, utfordrer du den naturlige trangen alle har i å søke bevis som støtter det du allerede synes er riktig.
Før du åpner strategidokumentet besvarer du e-post som er kommet i løpet av kvelden og før du vet ordet av det har du brukt en time på e-poster. Strengt tatt var det ingen av de som hastet.
Du føler deg frustrert da du forlater skrivebordet for å delta i et møte. Din plan holdt ikke i dag heller. Dessverre kommer din frustrasjon også til uttrykk på møtet hvor du litt for raskt avbryter en kollega med en skarp kommentar. Din frustrasjon og utålmodighet lyser av deg, og det går utover din kollega som blir såret og over din skarpe og irettesettende kommentar.
Våre forskjellige «jeg»
De fleste av oss tror vi har ett «jeg». Men i realiteten har vi to personligheter som blir styrt av forskjellige systemer i forskjellige deler av hjernen.
Det "jeget" som vi er mest klar over, er «jeget» som hadde planlagt å bruke den første timen på dagen på strategi. Den delen av oss som både skulle skrive på strategien og lytte tålmodig til kollegaens presentasjon på møtet. "Jeget" kontrolleres det av din pre frontale cortex og blir formidlet gjennom vårt parasympatiske nervesystem. Det er den versjonen av oss vi foretrekker å vise for omverdenen. Den er rolig, veloverveid, rasjonell og tar bevisste valg.
Mennesker som er i stand til å se seg selv fra utsiden, kan også se begge personligheter og kan bedre kontrollere ønsket om å reagere impulsivt.
Det andre jeget styres av amygdalaen vår, som er knyttet til vårt sympatiske nervesystem. Det er den som tar kontroll hver gang vi oppfatter farer eller trusler. Det er aggressivt, impulsivt og fungerer i stor grad utenfor vår selvkontroll og bevissthet. Dette «jeget» er nødvendig og har alltid vært der. Urmennesket hadde det, så han var klar, hvis en løve var på sprang for å spise ham. Truslene vi opplever i dag er imidlertid på et helt annet nivå enn trusselen om å bli spist. Truslene kan imidlertid fortsatt føles like alvorlige, selv om faren vi opplever ikke er livstruende. Så når vi reagerer på dem som om de er livstruende, gjør det bare ting verre.
Din indre advokat
For å ta styring over «jeget» som er styrt av impulser og frykt er å utvikle en evne til å observere deg selv utenfra. Du kan ikke endre det du ikke legger merke til. Men ved å bli mer bevisst på dine egne reaksjoner, kan du skifte fokus fra å forsvare ditt arbeid og atferd til å skape verdier til fordel for hele organisasjonen.
Mennesker som er i stand til å se seg selv fra utsiden, kan også se begge personligheter og kan bedre kontrollere ønsket om å reagere impulsivt. De kan også typisk lede sin indre advokat når han er villig til å kritisere og skylde på alle andre. Samtidig erkjenner de også at alle har begge personligheter.
Slik øker du din selvforståelse
For å øve på evnen til å se deg selv utenfra, kan du begynne med å sette ord på følelser som utålmodighet, frustrasjon og sinne hos deg selv. Ved å sette ord på følelsene dine får man litt avstand fra dem. Du blir bedre i stand til å kontrollere trangen til å hoppe inn i «jeget» som kontrolleres av amygdalaen din, og som sjelden gjør noe godt for deg på jobben.
Du må være spesielt oppmerksom hvis du blir sta i en sak som andre stiller spørsmål ved. Hvis du er 100 prosent overbevist om at du har rett og begynner å handle på den, er det ofte en sterk indikator på at du blir kontrollert av amygdalaen din - dvs. ditt "jeg" som føler fare eller trussel.
Still deg selv to avgjørende spørsmål
Ved å stille spørsmål ved dine egne konklusjoner, utfordrer du den naturlige trangen alle har i å søke bevis som støtter det du allerede synes er riktig. Ved alltid å se på ditt eget ansvar i en gitt sak, motstår du instinktet til å skylde på andre og spille offer. Fokuser i stedet på det du mest sannsynlig vil påvirke og endre - din egen oppførsel.