Barn og voksne i balanse - nøkler til livsmestring i barnehagen

Når pusterommene blir borte øker stresset og presset på den enkelte av oss. Her kan barnehagen gjøre en forskjell. Når pusterom og hvilestunder i tillegg har elementer av nærværstrening i seg, gir dette verktøy til livsmestring og psykisk helse for både voksne og barn.

Hvor ble det av hvilestunden?

For få år siden var hvilestunden for barn mellom 3-6 år en selvfølgelig del av omsorgsarbeidet i barnehagen. Den ga også et kjærkomment pusterom for de voksne, enten ved at de fikk gjort annet arbeid mens barna hvilte, eller selv slappet av sammen med barna. Masteroppgaven Hvor ble det av hvilestunden? (Witry, 2016) viser at hvilestunden har måttet vike plassen for dokumentasjon og læringskrav i barnehagen. Det er i dag ikke noen selvfølge at barn får hvile i barnehagen, selv om barnehagelærere ser at de har behov for det. Konklusjon i masteroppgaven er at hvile bør vies større plass i rammeplanen. Da er det ekstra gledelig å se at i utkastet til ny rammeplan for barnehager er dette på dagsorden igjen. Livsmestring og helse skal løftes fram. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapning i løpet av dagen.

Hvis du vil lage gode pusterom for barna, må du begynne med deg selv

Anne Sælebekke
Lærer, fysioterapeut og psykoterapeut.

Her mener jeg det ligger en gyllen mulighet for å forene flere gode ting samtidig. I boken Barn i balanse. Nærvær og empati i barnehagen (Sælebakke, 2015) viser jeg hvordan det ved hjelp av oppmerksomt nærvær/mindfulness er mulig å skape gode pusterom i barnehagehverdagen for både barn og voksne. Det kan samtidig styrke den voksnes evne til nærvær, empati og omsorg, selve grunnlaget for at barn utvikler trygg tilknytning i barnehagen (Brandtzæg mfl., 2014). Du kan altså kombinere det å ta vare på deg selv og styrke din omsorgsevne, med å skape gode og varierte pusterom som utvikler barnas evne til livsmestring.

Hvordan skaffe seg pusterom?

Stress smitter. Hvis du vil lage gode pusterom for barna, må du begynne med deg selv. Dette kan sammenlignes med at du på flyet blir bedt om å feste din egen oksygenmaske først, før du hjelper andre. Hvordan kan du og dine kolleger redusere eget stress, ta bedre vare på dere selv og skape små pusterom i hverdagen?

Pusterom med oppmerksomt nærvær kan øves på to måter. Den grunnleggende er formell trening. Da setter du av tid og skjermer deg for andre forstyrrelser. 5 minutter er fint å begynne med, så kan du heller utvide etter hvert. Gjør det for eksempel før eller etter jobb, eller i lunchpausen. Du kan få hjelp av et lydspor der noen guider deg. Det finnes mange å velge i på internett. Jeg har to slike på min hjemmeside, som du fritt kan laste ned, se (www.anneselebakke.no ). Barnehager som systematisk jobber med dette har ofte en øvelse på 3-5 minutter i starten av hvert møte. Det kan være en god hjelp for den enkelte som synes det er vanskelig å sette seg ned på egenhånd.

Den andre måte å øve på er uformell trening. Det betyr at du bruker overganger og mellomrom i hverdagen til å gire ned tempoet, bevege deg langsommere eller stoppe helt opp et øyeblikk. I pausen øver du deg i være nærværende. Dette kan skje til og fra jobb, mens du er på toalettet i barnehagen, på vei mellom ute og inne, mens du rydder på kjøkkenet, vasker hendene mm.

Din ro smitter over på barna og gjør det lettere for dem å samle seg og roe seg ned

Nærværstrening i praksis – sammen med et barn

Oppmerksomheten vår er springende, den hopper hit og dit og er bare glimtvis i nåtiden. Slik er det for oss alle. I stedet for å være her og nå og tilstede sammen med Emma som du for eksempel holder på å skifte bleie på, er du kanskje opptatt med noe som skal skje etterpå. Eller du hører kanskje bare med et halvt øre hva Emma sier, fordi du henger fast i noe som en kollega sa som du føler deg litt såret for. Mulighetene er mange for at du i stedet for å være tilstede med Emma enten befinner deg i framtiden eller i fortiden med din oppmerksomhet. Dette er allment og ganske forstyrrende for våre relasjoner. Vi er ikke tilstede for hverandre. Ekstra sårbart er det selvfølgelig for barn.

Alternativet er å trene oppmerksomheten og øve seg i være her og nå. Situasjonen med Emma er et gyllent øyeblikk i så måte. Du kan bruke den til å roe deg selv ned og øve deg i å være nærværende og omsorgsfull i samværet med henne. Hver gang du oppdager at du tenker på noe annet lar du det ligge og vender rolig og vennlig tilbake til situasjonen med Emma. Fokuserer oppmerksomheten på det du sanser i øyeblikket, både det du ser og hører og det du merker i deg selv. Samtidig som du ser og hører Emma, legger du merke til føttene dine i gulvet og pustens bevegelser i deg. Vær særlig oppmerksom på hendene dine og legg merke til hvordan de beveger seg og berører Emma. Kanskje kan de arbeide litt langsommere, litt mykere? Hun er nærværende og kan være din læremester i nærvær om du vil. Når du er tilstede og hun speiles av deg føler hun seg trygg og anerkjent. Kanskje merker du hjertet ditt og ømheten for henne? Det er først når du blir oppmerksom på din uoppmerksomhet at du kan være tilstede i situasjonen og utøve den omsorg og empati du egentlig ønsker å gi. Kanskje skal det henge en påminning om nærvær ved stellebordet? Når du øver deg jevnt og trutt vil du oftere komme på denne muligheten.  

Med utgangspunkt i de voksnes evne til å roe seg selv ned og samle seg, kan gode pusterom skapes på avdelingen

Dette er et eksempel på hvordan du kan øve deg i nærvær, empati og omsorg sammen med et barn. I boken Barn i balanse finner du flere eksempler. Når du begynner å praktisere mer av dette i hverdagen oppdager du flere og flere muligheter. Stunder der du hjelper et og et barn kan på denne måten også være pusterom for deg som voksen. Kunsten er å være tilstede og akseptere øyeblikket og situasjonen som den er.

Pusterom og hvilestunder med barna

Med utgangspunkt i de voksnes evne til å roe seg selv ned og samle seg, kan gode pusterom skapes på avdelingen. Det kan være rundt matbordet, i samlingsstunden, eller som en egen aktivitet der barna enten legger seg ned på gulvet og hviler, eller leker og beveger seg langsomt og stille. Kanskje kan det også være en stille krok der barn som er litt slitne kan trekke seg litt tilbake og hvile seg litt? Å alminneliggjøre og legitimere behovet for hvile mener jeg er en viktig del av å utvikle livsmestring. 

Et enkelt sted å starte er rundt matbordet, ved at barna hviler seg litt der før de spiser. Det bør begynne med at du som voksen først har forsøkt å roe deg selv ned. Når du samler barna og forklarer hva som skal skje kan du kanskje senke stemmen og bevege deg langsommere. Be dem sette seg på plassene sine, lene seg framover og legge armene på bordet, hvile hodet i hendene og lukke øynene. Sett på litt musikk som du vet virker beroligende, begynn med 3-5 minutter. Underveis kan du enten la det være helt stille, eller kombinere hvilestunden med vennlig berøring fra de voksne slik jeg foreslår her. Da går dere rolig og oppmerksomt rundt og stryker et og et barn vennlig og mykt på ryggen. Be gjerne barna kjenne etter i kroppen og merke hvordan de har det. Kunsten er å være nærværende og omsorgsfullt tilstede hos den enkelte, og innimellom også hos deg selv. Din ro smitter over på barna og gjør det lettere for dem å samle seg og roe seg ned. Stunden kan godt vare lenger etterhvert, og kanskje tillater du at enkelte tar seg en liten blund.

I Lia barnehage på Kongsvinger har alle barna hvilestund hver dag, og de som sovner får lov å sove ferdig. Les mer om deres måte å gjøre det på i boka Barn i balanse (Sælebakke 2015).  Der finner du også flere eksempler fra Tårnsvalen barnehage i Oslo, som har hatt Barn i balanse som tema i flere år nå. Bråten barnehage i Oslo har satt oppmerksomt nærvær på dagorden fra i høst, og styrer Wenche Jutrem sa før jul: Jeg og flere og flere av de ansatte finner glede og nytte i nærværstreningen. Vi har fått en annen oppmerksomhet og forståelse for hvor viktig dette er for å bygge livsmestring, hos både voksne og barn. Jo flere som finner denne kimen til ro og oppmerksomhet, jo mer sprer de gode relasjoner seg – som ringer i vannet. 

Litteratur

Brandtzæg, Torsteinson, Øiestad (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Kommuneforlaget.

Sælebakke, A. (2015). Barn i balanse. Nærvær og empati i barnehagen. Gyldendal Akademisk.

Witry, K.E. (2016). Hvor ble det av hvilestunden. Masteroppgave NTNU. Artikkel publisert i Første Steg nr.3/16