Her fortsetter Maria-Pia Gottberg å gi konkrete redskaper for arbeidet med følelser. Denne gangen får du flere øvelser og tips om temaet sorg og tristhet.

Du vil finne alle artiklene i Følselsesskolen her

Empatitrening

Hvordan ser du at noen er lei seg? La barna få lete fram bilder fra aviser, ukeblad og bøker og klipp ut til en collage som dere setter sammen. Samle dere omkring bildene og still spørsmål om hva i bildet som gjør at barna oppfatter følelsen som tristhet. Er det øynene? Munnen? Øyenbrynene? Tårer? Skuldrene? Dette gir trening i å oppfatte og tolke andres følelser, og bidrar til å øke barnas empatiske evner.

Finn flere ord

Hvis dere ikke har gjort det når dere hadde innledet arbeidet med følelsen, kan dere nå snakke om hvilke følelser og tilstand som er nesten som å være lei seg? Ensomhet, svik, sorg, å føle seg utenfor, bli misforstått, uro, trøtthet, dysterhet, er eksempel på ord og uttrykk som grenser til å være lei seg, Målet med dette er å hjelpe barna til å utvikle språket og finne flere ord for de nærliggende følelser og tilstander. Det gir dem økt muligheter til å kommunisere sin opplevelse, men også å få et rikere følelsesregister.

Speilet

I den forrige artikkelen tipset jeg om å ta fram et speil og la barna sammenligne uttrykket lei seg, med andre følelsesutrykk. Dette fungerer på samme måte, men i stedet for et vanlig speil, så skal barna speile hverandre.
Still barna opp to og to i mot hverandre, og de får etter tur være leder eller speil. Lederen skal først være nøytral, eller rolig, og deretter gå over til å se lei seg ut. Oppmuntre barna til å bruke både ansiktet og kroppen. Speilbarna ser på lederen og gjør etterpå det samme, speiler lederen. Innledningsvis kan du snakke om hvilke følelser barna skal gjøre, men etter hvert kan lederen selv bestemme. På denne måten vet ikke den som speiler hvilken følelse lederen skal være, men må selv tolke og gjette. La barna bytte og prøve på både leder- og speilrollen.
Hva lærte du deg om følelser av denne øvelsen?
Hvilken følelse var lettest/vanskeligst å spille?

Dyr som er lei seg

Snakk om at vi kan være lei oss må litt ulike måter. Noen ganger vil vi bare gråte, ligge i noens fang og bli strøket på. Noen ganger blir vi lei oss på andre måter, kanskje lei oss- sinte og en annen gang er vi lei oss på innsiden, men viser det ikke på utsiden. Hvilke dyr kan du herme og være lei deg på ulike måter? På hvilken måte kan en hund se lei seg ut? Hvilke andre dyr kan du herme når de er lei seg?

Lei seg møter…..

Innled med at alle barn får veksle mellom de ulike følelsestilstander, glad, sint, redd og lei seg. Oppmuntre dem til å bruke anisktsmimikken, kroppsholdningen og sin stemme for å gå inn i følelsen og legg merke til forskjellen. Etterpå kan dere dele barna inn i to grupper, den ene gruppen er lei seg, henger med hodet, tørker liksom tårer og snøfter. Barna i den andre gruppen kan veksle mellom å gestalte følelsene redd, sint og glad (avslutt med glad). Hva er det som skjer når disse ulike gruppene og følelsene møter hverandre? Hvordan er det å være lei seg og møte noen som er sint? Redd? Glad?
Snakk om at vi kan ha ulike følelser og at vi allikevel skal fungere sammen. Still åpne spørsmål om forskjellen mellom å treffe en venn som er glad, sint eller lei seg. Hva bruker du å gjøre når noen er lei seg? Hva vil du at andre skal gjøre når du er lei deg?
Denne øvelsen kan utvikles til et rollespill det dere velger en situasjon som barna kan kjenne seg igjen i. Det kan for eksempel være to barn som kommer i en konflikt om noen leker. La barna få rollespille situasjonen og utforske hva som skjer når de reagerer med sinne, redsel, ro, tristhet. Hva skjer når den en blir sint og den andre blir lei seg?

De barna som ikke er med i rollespillet får gi forslag på hva man kan gjøre i stedet for å bli sint, i stedet for å skrike, slåss, ta leken eller hva som skjer i rollespillet. De kan også få komme med forslag til hvordan vi kan komme med unnskyldning eller trøste. Snakk gjerne med barna etter spillet om å at å unnskylde seg handler om mer enn å bare si unnskyld.
Mange barn lærer seg at de skal si unnskyld og gjør dette for å tilfredsstille en voksen mer enn at de virkelig mener det, uten at de lærer noe av situasjonen. Spør barna hva de kan eller bruker å gjøre når de selv opplever at de har gjort noe galt, og vil unnskylde seg.

Hvis du blir lei deg, hvor lei deg blir du da?

Iscenesett noen konkrete situasjoner som barna kjenner seg igjen i, og som ofte leder til at noen blir lei seg. Den kan handle om mobbing, å bli satt utenfor, slossing, ramle og slå seg, miste en favorittleke, men også om død og tap, kanskje et elsket husdyr som har gått bort. Enten så kan du og en kollega spille situasjonen, eller så kan dere bruke dukker. Fortell for barna at dere skal tenke etter om hvor triste dere bruker å bli av ulike ting som hender, hvis dere blir triste. (ikke forutsett at alle blir lei seg). Etter at dere har iscenesatt den første situasjonen, alternativt lest fra en bok, så ber du barna tenke.

Hvis du blir lei deg når dette skjer deg, hvor lei deg blir du?

På forhånd ordner du en skala med bilder med ulike følelsesuttrykk av tristhet og sorg. Plasser bildene i rommet og be barna om å velge hvilken styrke av følelsen de tror at de kjenner innenfor den aktuelle hendelsen. Si at de skal gå å stille seg ved det bildet som mest ligner følelsen. De som vil kan kort fortelle. Dette fungerer bra med 4-5 åringer og oppover, yngre barn kan få høre en tekst fra en bok og bare snakke.
Deretter iscenesetter/leser du ytterligere en situasjon og gjentar prosedyren med valg av styrke i følelsen og samtale omkring valgene. Vær nøye med at det ikke finnes noe som er rett eller galt, si at vi opplever saker og ting ulikt og at man kan bytte hvis man føler at man har valgt feil. Etter å ha gått gjennom et par tre situasjoner kan dere prøve å belyse at det finnes en rekke ulike ting vi kan bli lei oss for. At vi reagerer litt ulikt på ulike hendelser og at vi ikke alltid vet hvordan vi selv, og enda mindre hvordan andre reagerer. Avslutt øvelsen ved å spørre hva barna har lært om seg selv og hverandre.

Synes du dette virker litt  vanskelig for barn i barnehagen? Stol på at de vil mestre disse samtalene. Spesielt hvis dere har arbeidet med følelser en stund, og de har blitt vant med å sette ord på følelser. Noen ganger blir ikke øvelsene som dere hadde tenkt, men det gjør ingen ting. Det finnes læring i det også!

Når jeg er lei meg vil jeg at du…..

Tenk tilbake til tidligere samtaler med dine kollegaer om at vi noen ganger er lei oss uten at det synes utenpå. Snakk om verdien av å fortelle for andre om at vi er lei oss, og våre egne ønsker. Kanskje vil jeg være litt i fred, få sitte hos en voksen, eller slippe å være med i leken når jeg er lei meg?
Be barna å tegne og fortelle hvordan de vil bli behandlet når de er lei seg. Hjelp dem gjennom å skrive, ta fram aviser og bilder de kan klippe og lime med, ta fram ulike farger og tusjer. Sørg for at alle barn har minst et tydelig ønske om hvordan han eller hun vil bli møtt ved sorg eller tristhet. Samle barna og la hvert barn fortelle om sin tegning, sitt bilde, maling eller collage. Oppmuntre dem gjerne til å si ”Når jeg er lei med vil jeg at du/dere….”

Dette er med på å øke evnene til å uttrykke sine individuelle behov. Å vite hva jeg føler, kunne utrykke det, gjør at de blir tydelig for meg og menneskene i mine omgivelser. Gjennom å snakke sammen trenes evnen til å se likheter og ulikheter. Noen vil være i fred, en annen vil ha trøst og ytterligere noen vil bli invitert til lek og moro. Vi håndterer sorg og tristhet ulikt. Selvfølgelig kan vi ikke alltid vite på forhånd hva vi trenger, men har vi en gang fått tenke gjennom det, og uttrykke de behov vi har, blir det lettere å vite for framtidige situasjoner.

Sammendrag

Som vanlig når dere er ferdige med følelsen, sammenfatter dere hva dere har gjort, hva dere har lært og kommet fram til. Dere har nå arbeidet med sint, redd, glad og lei seg. Det finnes mange andre følelser og dere har sikkert funnet flere bra ord som beskriver følelser som er nesten som disse fire. Kanskje har dere bilder, tegninger, følelseskart og annet på veggene som viser hva dere har gjort? På hvilken måte har dere involvert foreldrene? Hva vet barna nå om sine følelser som de ikke viste tidligere? Hva vil de lære mer om?
Neste artikkel vil handle om roen. Hvordan kan vi skape ro, og dermed den energien som trends for å orke å være i de andre mer energikrevende følelsene?

Om Maria-Pia Gottberg
Maria-Pia Gottberg er lærer I Social Emosjonell Trening (SET). Hun har laget EQ-dukken®, en metode som forenkler den sosiale og emosjonelle treningen i barnehage og skole.