Følelser er informasjon til, fra og om oss selv. Livet vårt blir enklere å leve når vi kan oppfatte, sette ord på og lære å bruke de ulike følelsene våre på en konstruktiv måte. Vi vil føle og fungere bedre, og ikke minst vil vi få det lettere i relasjonene vi inngår i, forteller Maria-Pia Gottberg.

Hun har siden 2002 jobbet som foredragsholder, forfatter, underviser og podcaster - med fokus på følelser, relasjoner, kommunikasjon, stress og lederskap, og er i tillegg grunnleggeren av den emosjonelle dukken Friendy.

Ved fødsel er vi fullstendig emosjonelt kontrollert, og en gang i løpet av de senere barnehageårene er hjernen vår klar til å utvikle impulskontrollen steg for steg. Men, det er likevel en livslang prosess, og ikke noe vi kan forvente at barna skal lære så tidlig. Likevel er det vår oppgave som voksne å gi barna både kunnskap og verktøy til hvordan håndtere ulike følelser, sier Gottberg.

I vår kultur tror de fleste av oss at det er viktig for barn å lære ting som trafikkregler og alfabetet, lære å rydde lekene etter seg og å være snille mot andre. Langt fra alle barn får likevel hjelp til å knekke koden for å forstå og bruke følelsene sine på en god måte, i følge Gottberg.

– Det er derfor Friendy eksisterer: En venn som bidrar til å bygge gode relasjoner både til seg selv og til andre.

Hun påpeker at man i barnehagen møter på barn fra alle slags «hjemmekulturer»: Også barn som ikke får uttrykke følelsene sine, og hvor foreldrene synes det er utfordrende når barna er sinte, redde eller triste - og derfor ikke klarer å møte barna der de er, og guide dem videre gjennom følelsene.

Det er ganske kult at en 4-åring kan skille mellom to relaterte følelser, og gi uttrykk for dette.

– Det viktigste vi kan gi barna våre er rom til å føle det de måtte føle, og at vi møter disse. Dette gjelder enten vi er foreldre, pedagoger elle andre viktige voksne i barnets liv.

Følelsesskolen

Gjennom Følelsesskolen er målet å jobbe tematisk med en følelse av gangen - for gradvis å gjøre disse tydelige, forståelige og håndterbare for barna. Et viktig mål er å utvikle følelsesspråket: Å ha et rikt språk for følelsene sine, er det samme som å ha et stort følelsesregister.

– Hvis jeg bare kan være «sint», så kan jeg også bare være «sint». Men, om jeg kjenner til og kan ord for å være sint, gretten, irritert, frustrert eller rasende, så vil følelsene mine bli tydeligere både innvendig og utad overfor andre, forklarer Gottberg.

Hun illustrerer med en hendelse som fant sted hjemme da sønnen hennes, Anton, var bare 4 år gammel. En dag kom han inn på kjøkkenet og så sint ut.

– Jeg, som nesten aldri hadde sett ham så opprørt, utbrøt overrasket: «Men Anton, hva har skjedd, du ser veldig sint ut». Han gikk frem og tilbake på kjøkkenet, og etter en stund sa han: «Nei, mamma, jeg er ikke sint…jeg er frustrert!»

– Det er ganske kult at en 4-åring kan skille mellom to relaterte følelser, og gi uttrykk for dette. Men så hadde han også tilgang til følelsesdukkene hjemme, og vi snakket mye sammen om følelser.

Tilbakemeldingene hun får fra barnehagene som har jobbet ut i fra metoden til Følelseskolen er at barnegruppen blir roligere, tilegner seg et språk for å håndtere ulike følelser, viser mer empati og er bedre i stand til å løse konflikter som oppstår på egen hånd.
 

– Mange sier at Medkänslans pedagogik (Studentliteratur 2017) og Friendy er det som bringer barnehagens kjerneverdier ut i livet, og at arbeidet gjør det håndgripelig både for voksne og barn. I tillegg fører dette fokuset til at pedagogene utvikler seg personlig, samt at det gjør noe med kollegiet som helhet, sier Gottberg.

Hun forteller at arbeidet innebærer mye språkarbeid og samtaler om følelser og relasjoner, men også øvelser og spill. Det er ikke nok bare å snakke med barna - de må tilbys aktiviteter og innspill til tema følelser tilpasset deres interesser, alder og modenhet.

– Materialet inneholder derfor mange øvelser og spill, samt aktiviteter som skaper refleksjon. Friendy konseptet består av emosjonelle dukker, musikk og en barnebok - alt med følelsene glad, sint, redd, trist, sur og rolig.
 

Viktige rollemodeller

Alt det vi gjør, og ikke gjør, påvirker barna. Som voksne er vi alltid rollemodeller, og det er derfor så viktig å ha en åpen og nysgjerrig interesse for følelser - og hva disse gjør med barna, men også i vårt samspill med dem, påpeker Gottberg.

– Ved å være engasjert, bruke tid og ha fokus på kompetanseheving vil dere oppleve at det skjer positive ting!

Hun forteller at barna på kort sikt vil lære at alle følelser er tillat å ha, hva de heter og får et språk til å uttrykke disse ulike følelsene. Denne kunnskapen tar de videre med seg hjem til familien, og som oftest blir også foreldrene da engasjerte og ønsker å få vite mer.

– Samarbeidet med foreldre er så viktig, og noe jeg virkelig er opptatt av og brenner sterkt for å formidle.

På lengre sikt gir innsikten barna både kunnskap og verktøy å benytte når det kommer til det å være et menneske: De lærer seg at følelser, også de som kjennes utfordrende eller vanskelige, er en del av livet.

– Som voksne må vi forstå at barns følelser er viktige, og helt ufarlige. En følelse er bare en følelse, og den går etterhvert over, sier Gottberg.

– Det å kunne sette grenser overfor andre mennesker, våge å stå opp både for seg selv og for andre, kommunisere godt og kunne vise et stort spekter av følelser er så viktig for trivsel og utvikling, legger hun til.
 

Kilde: Maria- Pia Gottberg

TIPS! Les mer på www.friendy.se