Denne gang er det følelsen "lei seg" det handler om i følelsesskolen

Her fortsetter vår artikkelserie Følelsesskolen. Den her gangen handler det om å være lei seg og kjenne sorg – en viktig og uungåelig del av livet.

Du vil finne alle artikler i serien Følelseskolen her:

Følelseskolen del 1: Hva er en følelse?
Følelseskolen del 2: Sint
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen sint
Følelseskolen del 3: Redd
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Redd
Følelseskolen del 4: Glad
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Glad
Følelseskolen del 5: Å være lei seg
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Å være lei seg

Vi skal nå fokusere på den siste av de fire grunnfølelsene. Det handler om når vi føler oss trist og lei oss. Det kan være veldig vanskelig å akseptere og håndtrere at små barn føler sorg, er lei seg eller nedstemt. Gjennom å gjøre øvelser og snakke med barna om sorg og følelsen lei seg får både du og barna en mulighet til å utforske hva sorg og tristhet handler om, hvorfor det føles slik, og hva disse opplevelesene kan gi oss.

Jeg tar innledningsvis opp noen tanker omkring sorg og tristhet som kan være verdt å tenke på, før du samler barna omkring dette temaet. Ikke for at du trenger å ta alt dette med barna, men kanskje mer som inspirasjon til å arbeide med de litt ”vanskelige” følelsene sammen med barn. Du får også forslag omkring hvordan du kan innlede temaet tristhet og sorg, for for at du i nestkommende artikkel om tristhet vil få flere tips på øvelser dere kan gjøre sammen med barna.

Sorg er en viktig og uungåelig del av livet

Når vi mister noen vi synes om kjenner vi spontan sorg. Denne sorgen kan gi mange forskjellige uttrykk. Hos en del av oss er den åpenbar på innsiden såvel som på utsiden. Sorgen oppleves gjennom gråt, kraftig nedstemthet og fysiske fornemmelser av sorg som manifesterer seg på kroppen. Hos meg går den her typen av ”tapssorg” som en strek fra venstre skulder, gjennom hjertet, ned gjennom mellomgulvet. Det er veldig fysisk påtagelig og akkompaneres ofte av gråt og sterk savn. Noen ganger er sorgen mer flyktig og ikke så fysisk påtagelig. Hvordan og når vi uttrykker vår sorg er individuelt. Vi kan aldri vite hvordan noen andre opplever sorg, selv om vi kan lytte, prøve å forstå og bruke vår empatiske evner til å sette oss inn i andres følelser.

Det finnes mange andre årsaker til å sørge og være lei seg enn å miste noen vi er glad i. Når vi for eksempel mislykkes med noe vi har satt oss som mål, eller har drømt om, er det lett å bli lei seg. Eller når noen sier noe til oss som vi oppfatter som krenkende eller sårende, når vi blir avvist, glemt eller dårlig behandlet. Noen ganger oppfatter vi noe som gjør oss triste, uten at personen som sier eller gjør det, mener noe galt med det.
Vi er noen ganger mer mottagelig og sårbare for andres hensikter og vurderinger enn ellers, og det kan bidra til at vi blir lei oss for noe som vi normalt ikke skulle bry oss om. Det som av en person oppfattes som en bagatell og uviktig, er kanskje for noen andre stort og avgjørende.

Ikke minst kan slike verdiladninger oppstå mellom barn og voksne. Du har sikkert opplevd å bagatelisere noens problem eller ønsker, akkurat som du har blitt utsatt for det samme av andre? Det hender innimellom at vi som voksne ”kjører over” barns følelser, fordi vi ikke er i stand ti å vurdere det som skjer inni de og rundt de like godt som de selv. Om vi også legger til vår generelle tendens til å prøve å trøste eller släta over barns sorg og tristhet, så virker det som at vi glemmer bort viktigheten av å la barn få kjenne sorg og tristhet. Husk at sorgen fyller en funksjon, ellers skulle vi ikke hatt disse følelsene!

Gjennom å utsette oss for og tørre å sørge, gråte, være lei seg, gir vi oss selv bekreftelse for vår følelse.
Personlig har jeg mange ganger opplevd det deilig å sørge og gråte. Etter tårene og følelsen av savn, skuffelse, sorg, lengsel, nedstemthet eller ensomhet kommer ikke sjelden ny energi som gjør det mulig å tenke nye tanker og oppleve andre følelser.

Noen ganger er sorgen gjemt bak andre følelser. I stedet for å vise sorg og tristhet, kan vi bli sinte, sure, irriterte og frustrerte. For å gjøre det enklere for barn som er i disse tilstandene, å kunne kjenne seg trygge å vise selv sorg og tristhet, kan vi gjennom vår måte å stille spørsmål, vise at vi finnes der og at de kan få fortelle:

”Jeg ser at du er rød i ansiktet, tramper med føttene og jeg hører at du skriker. Det virker som om du er sint, stemmer det? Kan det også være slik at du kjenner andre følelser? Finnes det noen andre følelser bak all sinne? Er det noe du er lei deg for? Vil du fortelle?

Funder også omkring disse spørsmålsstillingene:

  • Hva er forskjellen mellom å kjenne sorg og å være lei seg?
  • I hvilke situasjoner kjenner vi sorg respektive tristhet?
  • På hvilken måte er sorg en like naturlig del av livet som glede?
  • Hvordan kan vi påvirke oss selv når vi er lei oss?


Følelse for følelse – Lei seg

Bruk EQ-dukkenn® Lei seg, de tydlige illustrasjonene av EQ dukken, eller andre bilder du har funnet fram av følelsen lei seg. Samle barna og still som vanlig spørsmål omkring hvilken følelse de oppfatter, hvordan de ser det, og hvorfor dukken/personen på bildet har blitt så lei seg. Hvis dere tidligere har gått gjennom Arg, Redd og Glad er barna nå godt kjent med formen. De vet at alle følelsene er ok, ettersom dere behandler hver følelse på samme måte. Denne måten å arbeide strukturert i en gitt form der alle kan kjenne seg igjen, skaper trygghet og gir rom for utforsking av følelsen i seg.

Fortsett samtalen gjennom å stille noen eller et par av følgende spørsmål:

  • Hva er det som bruker å gjøre at du blir lei deg?
  • Hvordan ser du ut når du er lei deg?
  • Hvordan kjennes det når noen er lei seg?
  • Har du vært lei deg noen ganger uten å gråte?
  • Hva skjedde og hvordan følte du det?


Følelser i kroppen

Kanskje kjenner du motstand mot å sette barn i sorg og nedstemthet? Jeg tror nok ikke at det er noen fare å snakke om hvordan, og å utforske sorg og tristhet sammen i barnehagen, under trygge former. Når vi gjør det gir vi barna økte muligheter til å håndtere sorgen når den oppstår spontant i livet. Å snakke om og utforske sorgen må være bedre enn å late som om den ikke finnes.

Prata om att vi har ansvar för våra egna känslor och vårt beteende. Vi kan inte ta ansvar för vad andra människor känner och det är skillnad mellan att vara empatisk och att ta ansvar för vad andra känner. Många barn tar lätt på sig ett omöjligt ansvar när andra i deras närhet mår dåligt. Det kan vara mamma och pappa som bråkar, är deprimerade, nedstämda eller på annat vis ur balans. Därför är det viktigt att påminna barnen om att andra människors känslor är deras ansvar. Däremot kan vi visa respekt för andras känslor och ta ansvar får vårt beteende så att vi inte i onödan sårar andra.

Snakk om at vi alle blir rammet av sorg og nedstemthet, at det er en del av livet. Å få sørge, gråte og være lei seg, kan til o med kjennes godt. Når vi mister noen vi er glade i, er sorgen der uansett om vi slipper den til eller ikke. Å få trening i å akseptere, identifisere og sette ord på sorgen, gir verktøy innenfor livets reelle situasjoner. Hvis du vil fokusere på sorg i betydningen død og tap, er Adjö Herr Muffin av Ulf Nilssom en bra bok å lese sammen med barna.

  • Hvordan kjennes det i kroppen når vi mister noen vi er glad i?
  • Hva kan være bra med å gråte eller på annet vis kjenne sorg?

Spill musikk som går gi tonen til sorg og nedstemthet, for eksempel Vivaldis De fire årstidene, Vinter. Oppfordre barna til å gå rundt i rommet og henge med hodet og slepe føttene etter seg. Kanskje vil de ligge, sitte ned og hvile? Gå rundt som triste elefanter med store, tunge steg. Samenlign med å være glade skrattende aper som med letthet svinger seg framover.

  • Hva kommer det av at kroppen vil henge, slepe, være i stillhet når vi føler sorg?
  • Hva kommer det av at kroppen kjennes så lett når vi er glade?
  • Har du grått krokodilletårer noen ganger? Hvordan ser du ut når du gjør det?

Ta fram et speil og sammelign hvordan dere ser ut når dere er triste og glade, triste og rolige, triste og sinte osv.
Snakk om å kjenne seg utdatt, nedfor eller ensom og følelsen det kan skape. Les fortellingen om Pricken av Margaret Rey og snakk om når Pricken blir forlatt alene hjemme når alle andre små kaniner får hilse på morfar.

  • Har du kjent deg ensom og utenfor noen ganger?
  • Hvilken følelse fikk du da? Hva tenkte du? Hva gjorde du?
  • Hvordan låte man når man er lei seg?
  • Hvoran høres det på stemmen at noen er lei seg?
  • Kan man være lei seg og samtidig glad?

Etter samtalen kan dere oppmuntre barna til å tegne og male følelense lei seg eller sorg. Hvilken farge og hvilken for har disse følelsene?

Følelseskartet Lei seg

Still gjerne spørsmål til barna hvordan de vil bli møtt når der er lei seg. Lær av hverandre og oppdag forskjellen, noen vil være i fred, noen vil ha en klem og sitte på fanget, mens ytterligere noen vil noe helt annet. For å gi barna tydeligere verktøy, så lager dere et følelseskart når dere er ferdige med følelsen Lei seg.

  • Hva kan og får vi gjøre når vi er lei oss?

Ta en braingstorming sammen med barna og la som vanlig barna få komme med egne forslag, slik at dere er sammen om å komme fram til noen konkrete og bra forslag på hva dere kan gjøre når noen er lei seg. Sett et bilde på følelsen i midten, og ord og bilder som tydelig viser hva dere er kommet fram til. Følelseskartet kan dere henge opp på veggen slik at alle kan se det, og bruke det som veiledning når de selv, eller andre er lei seg.

Har dere forresten gjort noe lignende dere kollegaer mellom? Prøv sammen med dine kollegaer og få fram følelseskart og konkrete eksempler på hvordan dere kan reagere i de ulike følelsestilstander. Like anvendbart for voksne som for barn.

Texten är skriven av Maria-Pia Gottberg, www.mentalpicture.se