Hvordan tilegner små barn seg språk i det moderne samfunnet, hvor ny teknologi og flerkulturelle møter er viktige elementer? I Sverige har de undersøkt dette gjennom prosjektet Det magiske språket.
ANNONSE
Det globale samfunnet, preget av stadige endringer, ny teknologi og ulike språk som møtes, påvirker også barns utvikling av språkkompetanse. Gjennom et større prosjekt ved Stockholms Universitet har Liselott Olsson, lektor ved Södertörns högskola, og professor Gunilla Dahlberg, i samarbeid med praksisfeltet sett nærmere på hvordan dette slår ut i barnehagens hverdagsliv. Liselott Olsson er en av foredragsholderne på konferansen Det magiske språket i november.
Hvorfor valgte dere å kalle prosjektet deres for "Det magiske språket"? På hvilken måte er språket magisk?
– Prosjektet fikk sitt navn med bakgrunn i hvordan vi så barn utforske og eksperimentere med språket, gjerne på helt andre måter enn det som er beskrevet i den språkvitenskapelige tradisjonen. De lekte med språket, laget rim, byttet ut førstebokstaven i sitt eget og andres navn, fant på nye ord og hele alfabet. Barna virket svært begeistret for og oppslukt av denne "magiske" tilnærmingen av språket. Vi fant også flere filosofer som snakket om en ”kreativ dimensjon” i språket, og disse teoriene så ut til å ligge nær opp til barnas måte å nærme seg språket på. Noen av disse filosofene snakket også om språket som noe "magisk". Så i møtet mellom hva vi syntes å se hos barna, og disse filosofiske perspektivene, ble navnet "Det magiske språket" født.
Noe av bakgrunnen for prosjektet var at barns oppvekstmiljø har endret seg mye de siste 25-50 årene og at noen av disse endringene har betydning for hvordan barn lærer seg språk i dag. Hvilke endringer mener dere at er viktigst?
– Barn lever i dag i en mangfold av språk, ikke bare i betydningen nasjonale språk men også gjennom det faktum at vi i dag lever i et digitalisert samfunn og et visuelt kommuniserende samfunn i mye større grad enn tidligere. Det at barn vokser opp i et mangfold av språk rommer også et stort potensial for barnehagens virksomhet: Det gjør det mulig å sjekke og se nærmere på det vi tror vi vet både om små barn og om språk, og prøve nye og kreative måter å arbeide med barns forhold til språk, lesing og skriving på.
Barn i dag lærer seg språk på en annen måte enn deres foreldre gjorde, de finner andre veier inn i språket enn det tidligere generasjoner gjorde, sier Liselott Olsson. Men er det mulig å si noe om hvorvidt små barns språk-kompetanse er bedre eller dårligere i dag enn for en generasjon siden?
– Dette er en svært kompleks problemstilling, og det krever storskala-studier over lang tid for å kunne finne ut noe om dette. I tillegg er det, ut fra det perspektivet jeg legger inn i min forskning, tvilsomt om det i er mulig å snakke om "bedre" eller "dårligere" språkkompetanse når vi snakker om små barn.
Gir den kunnskapen dere nå har om hvordan barn møter og lærer språk på noen pekere i retning av en omlegging av dagens språkarbeid i barnehagen? Hva bør vi eventuelt gjøre annerledes?
– Vi trenger mer kunnskap om de spørsmålene barna selv stiller rundt språket, og vi trenger å bli bedre på å tilpasse vårt barnehage-pedagogiske og didaktiske arbeid med språk til de lingvistiske grunnproblemene barna allerede er i ferd med å oppdage og utforske. Og vi trenger å utvide våre begrep rundt språk og tegn og åpne for et mangfoldig språk. Dette er mulig blant annet gjennom å innføre en estetisk dimensjon i det pedagogiske og didaktiske arbeidet, og å åpne opp for flere uttrykk enn det talte og skrevne ordet, sier Liselott Olsson.
