Barnehagebarn og forskere bruker samme metode. De starter med undring, lager en hypotese, gjør sine undersøkelser, og konkluderer.
Derfor bør realfag stå på ukeplanen til alle barnehager, mener Stig Broström.
Under et måltid i barnehagen peker en gutt mot veggen og sier: Hvorfor er det så mange farger der? Barnehagelæreren ser at vinduet fungerer som et prisme og bryter lyset. Men i stedet for å gi svaret, blir hun med på barnas undring. Ja, hvorfor blir det slik? En jente får assosiasjoner til regnbuen, som også har alle farger i seg. Og dermed er prosjektet i gang. Barna bruker prismer, lager egne regnbuer, undersøker og eksperimenterer. Og lærer noe nytt om et spennende felt innen naturvitenskapen.
Eksempelet er hentet fra boken Realfag i barnehagen – Barn og barnehagelærere undersøker naturens lovmessigheter. Forfatterne er Stig Broström, professor ved Institut for Uddannelse og pædagogik (DPU), Universitetet i Århus, og Thorleif Frøkjær, lektor ved University College Capital (UCC). Sammen gjennomførte de et omfattende realfagsprosjekt i Hillerød kommune, der 12 barnehager deltok, og boken er et resultat av prosjektet.
– I Danmark har barnehagelærere tradisjonelt hatt litt avstand til realfag og naturvitenskap. De har ikke opplevd det som sitt fagområde, og har kanskje ikke trodd at de har hatt noe å bidra med. Kanskje er det slik i Norge også? Men i prosjektet i Hillerød valgte vi naturvitenskap nettopp fordi vi tror dette er et fagområde som fanger barns utgangspunkt aller best. Realfag og naturvitenskap tar nemlig utgangspunkt i spørsmål, undring og nysgjerrighet, det barn er født med og er fulle av, sier Broström.
Modell for realfag
I boken beskriver Broström og Frøkjær hvordan man kan komme i gang med realfagsaktiviteter i barnehagen, gjennom en rekke fortellinger og eksempler fra praksis. De beskriver barns læring i realfagsaktiviteter, presenterer en konkret realfagsdidaktisk modell for barnehagen, og drøfter dokumentasjon og evaluering av de enkelte realfagsoppleggene.
– Målet er ikke å utdanne en ny generasjon av vitenskapsfolk, selv om økt realfagsaktivitet i barnehagene sikkert kan bidra til det også. Men først og fremst handler det om å utnytte de mulighetene som ligger i barns naturlige interesse og nysgjerrighet, og å arbeide med dette på en måte som er spennende og lærerik både for barn og barnehagelærere. I vårt prosjekt så vi for eksempel store endringer når barnehagelærerne gikk fra å vise barn gjennom forsøk og eksperimenter, til å la barna være aktive deltakere, sier Broström.
Lekende tilnærming
Barnehagebarn og forskere bruker på mange vis den samme naturvitenskapelige arbeidsmetode når de nærmer seg et interessant fenomen; observasjon, hypotese, datainnsamling, undersøkelse og konklusjon. Men hos barn har det alltid et element av lek i seg. Derfor må også lekeperspektivet være en helt sentral del av tilnærmingen til realfag og naturvitenskap i barnehagen, og det krever en viss kreativitet også hos pedagogen, mener Broström og Frøkjær.
– Barna ser at det drypper og renner fra takrennen en regnværsdag, og dette fanger deres interesse. Den kreative pedagogen ser at dette kan utnyttes, og finner andre rør eller renner som kan lede vannet. Etter hvert er det tid for eksperimenter. Kan man stoppe vannet? Kan man lage en foss? Kan vannet renne i oppoverbakke? Så er man i gang.
Hvordan komme i gang?
Barn støter hele tiden på naturvitenskapelige problemstillinger som de undrer seg over. Noen inngår naturlig i hverdagen, men i andre tilfeller kan barnehagelærerne sørge for at slike problemstillinger oppstår. Ikke som realfagsundervisning i betydningen overlevering av naturvitenskapelige kunnskaper og prinsipper til barna, men rettet mot barns hverdagsoppfatninger og de forestillingene de har om hendelser og observasjoner de har gjort, mener forfatterne. Og et av de viktigste pedagogiske redskapene som barnehagelæreren har, er like enkelt som selvfølgelig:
– Lytt til det barna sier og det de spør om. Lytt til det de undrer seg over. Bli med på undringen, og begynn å lete etter svar sammen med barna, er Stig Broströms råd.
