Barn utforsker sin egen kropp. Jeg gjetter på at mange, kanskje de fleste som leser dette, kan huske at de som barn utforsket kroppslige reaksjoner på ulike former for stimuli. Denne artikkelen har fokus på små barns frivillige, spennende, nysgjerrige kroppsutforskning og seksuelle lek. Barns kroppsutforskning og seksuell lek kommer til uttrykk på mange måter, men enkelt fortalt handler det ofte om å se på og undersøke egen, og andres kjønnsorganer gjerne gjennom lek. I tillegg utforsker barn ulike former for stimulering av seg selv.

 

 

Mitt mål for artikkelen er økt bevissthet knyttet til barnehagens ansvar når det gjelder barns seksualitet og kroppsutforskning, og å peke på punkter i Rammeplanen for barnehagen som er aktuelle i denne sammenheng.

 

At barn leker og utforsker sin egen seksualitet støttes av forskning innen sexologifeltet, som viser at barn har en seksualitet allerede i mors liv (Bancroft, 2003; Langfeldt, 2000; Træen, 2008). Vildalen (2014) konkretisere dette og sier at «barn berører kjønnsorganene sine fra de har mulighet for det, og kan få orgasme før ett-årsalderen» (s. 44).

 

Barns egen seksualitet og seksuelle helse ble i januar aktualisert gjennom Helse – og omsorgsdepartementet strategi Snakk om det! (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017 - 2022). Her understreker departementet behovet for en «helhetlig innsats for å styrke hele befolkningens seksuelle helse» (s. 7). Barns seksualitet blir også aktualisert gjennom at det for første gang gis ut en bildebok der temaet er knyttet til barns egen seksualitet. Det er den anerkjente forfatteren Gro Dahle som sammen med illustratør og datter Kaia Dahle Nyhus gir ut boken «Sesam sesam». Boken handler om Al som bruker PC etter storebroren og kommer inn på en pornoside.

 

I 2009 gjennomførte jeg en spørreundersøkelse som viste at barns utfoldelse knyttet til nakenhet eller seksualitet ikke ble tillatt i barnehagen, og at dette skyldes mye usikkerhet. En av informantene sa at «dersom et barn er nakent og en av foreldrene kommer føler jeg at jeg mistenkes for å ikke ha oversikt over hva barna gjør (…)». Informanten sier videre at hun også er redd for at det skal oppstå mistanke knyttet til pedofili (Kimerud, 2009, s. 42). Blaise og Andrew (2005) sier at barnehagelærere kunne føle det tryggere å være den som «beskyttet» barn ved å sørge for at seksuell lek og kroppsutforskning ikke blir en del av barnehagehverdagen. Både i min undersøkelse (2009) og i en undersøkelse utført at den danske organisasjonen Sex og Samfund (2017, 26.06) sier ansatte at barns seksualitet og kroppsutforskning er naturlig, men utfordringer som for eksempel pedofilimistanke gjør at de har en restriktiv praksis.

 

Nå må muligens den restriktive praksisen endres. Legitimitet eller nærmest et ansvar for å gi barn mulighet til seksuell lek eller kroppsutforskning kommer gjennom Helse- og omsorgsdepartementas strategi som jeg nevnte innledningsvis. Strategien er et viktig dokument knyttet til barnehagen og jeg vil derfor gå nærmere inn på hva strategien sier.

 

I strategien slik den fremstår i 2017 har det positive ved seksualiteten fått større plass, og små barns seksualitet er også inkludert. Elsa Mari Almås og Mats Johannessen (2017, 25.01) sier at: «Mens tidligere planer særlig har handlet om forebygging av negative konsekvenser av seksuell adferd, fokuserer den nye planen på å tydeliggjøre betydningen av seksuell helse for helsen generelt, gjennom en helhetlig innsats som forholder seg til seksuell utvikling fra barnealder til alderdom». At små barn er inkludert kommer tydelig frem allerede gjennom illustrasjonen på strategiens forside og når helse- og omsorgsminister Bent Høie i forordet sier: «[v]i kjenner den (den seksuelle kraften, min tilføyelse) gjennom hele livet» (s. 3).

 

Strategien har som overordnet mål «å sikre god seksuell helse i hele befolkningen» (s. 8), noe som forutsettes av at individets seksuelle rettigheter ivaretas. For å nå målet om god seksuell helse presiseres det at visse menneskerettigheter må trekkes inn. Det finnes ingen omforent internasjonal definisjon angående seksuelle rettigheter, men WHOs sekretariat har laget en arbeidsdefinisjon som kan være et bidrag til dialog knyttet til seksualitet og menneskerettigheter (s.8). Når det gjelder barnehagerelevante eksempel knyttet til barns egen seksualitet er «retten til å være fri fra (…) nedverdigende behandling og straff», i tillegg til «retten til ytrings- og utrykksfrihet» viktige punkter.

 

Helse- og omsorgsdepartementets strategi sender et sterkt 
politisk signal knyttet til økt oppmerksomhet på seksuell helse og likestiller barns seksuelle helse med barns generelle helse, både fysisk og psykisk.

 

 

Barnehagens betydning omtales i strategien under kapittelet, Tidlig begrepsapparat og autonomi- barnehagens betydning (s. 14). Her påpekes det at veldig mange barn tilbringer store deler av sin hverdag i barnehagen, noe som gjøre barnehagen til en «svært viktig folkehelsearena for de yngste i befolkningen» (s. 14). Videre gis barns seksualitet og kroppsutforskning legitimitet ved at det slås fast at «barna oppdager og utforsker sin egen seksualitet, kjønnsidentitet og seksuelle identitet og stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn og reproduksjon allerede fra 3-4 årsalder». For å møte dette på en konstruktiv måte blir voksnes kompetanse avgjørende, noe som også påpekes i strategien, der det står at «de ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen» (s.14).

 

Helse- og omsorgsdepartementets strategi sender et sterkt politisk signal knyttet til økt oppmerksomhet på seksuell helse, og likestiller barns seksuelle helse med barns generelle helse, både fysisk og psykisk. I denne sammenhengen er visse menneskerettigheten aktuelle, og blir førende for både strategien og Rammeplan for barnehagen (KD, 2017), noe som etter min oppfatning gjør at rammeplanen må ses i sammenheng med strategien når det gjelder arbeidet med barns psykisk og fysiske helse.

 

Jeg vil i det følgende rette fokus mot barnehagens ansvar, ved å trekke frem noen punkter fra Rammeplanen som har relevans knyttet til seksuell helse og lek. Om en starter med barnehagens verdigrunnlag kan en lese følgende: «Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse» (s,7). Videre under Livsmestring og helse, står det at «[b]arnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon» og «barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen» (s. 11). Et annet punkt som bør nevnes er Kropp, bevegelse, mat og helse, hvor det står at barnehagen skal «bidra til at barna blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og (…) blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser (s.49-50). Barns oppdagelse og utforskning foregår via egen kroppsutforskning men også gjennom lek, noe som har stor oppmerksomhet i Rammeplanen. Under barnehagens formål og innhold finnes punktet Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek der det står det at «[l]eken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring» (s. 20). I Rammeplanen brukes ikke begrepene seksuell lek, -helse,- utvikling eller seksuell anerkjennelse, men med utgangspunkt i observasjoner av barns seksuelle lek og kroppsutforskning og forskning (Bancroft, 2003; Langfeldt, 2000; Træen, 2003) må seksualitet ligge implisitt i forståelsen.

 

Som jeg skriver innledningsvis er mitt mål økt bevissthet når det gjelder barnehagens ansvar, og deretter å peke på punkter i rammeplanen som er aktuelle i denne sammenheng.

 

Jeg vil i det følgende si noe om utfordringer knyttet til å kunne si noe om hva barns seksualitet er. Jeg kommer ikke til å gå dypt inn i dette perspektivet, men trekker det frem fordi u-normalitet og u-naturlighet er fokus som får stor plass knyttet til temaet barns seksualitet (Kimerud, 2009, Sex & Samfund, 2017, 26.06)

 

 

Mange ansatte i barnehagen har nok opplevd lignende episoder og hatt ulike reaksjoner og tanker om hva dette handler om (Kimerud, 2011). Ansatte har et generelt ansvar for å reflektere, men sier at når det kommer til barns seksualitet savner de kompetanse, og at diskusjonene som oppstår ofte er knyttet til normalitet og unormalitet (Kimerud, 2009). Dette kommer også frem i en stor dansk undersøkelse (Sex & Samfund, 2017, 26.06).

 

Dette handler om selvverd, at barn skal kunne tenke om seg selv at jeg er ok, som er det motsatte av skam.

 

Strategien for seksuell helse peker på at god kompetanse er avgjørende, og her må barnehagen sammen med utdanningsinstitusjonen og politikerne ta et ansvar for å øke kompetansen. Målet med artikkelen er ikke spesifikk kunnskapsformidling knyttet til barns seksualitet, men jeg vil likevel kort si noe om overordnede utfordringer knyttet til en vitenskapelig forståelse av menneskelige fenomener.

 

Som tidligere nevnt er seksualitet noe vi er født med. Det er likevel vanskelig å fastslå hva seksualitet er og hvordan den kommer til utrykk, hva som er normalt eller ikke. I starten på artikkelen har jeg bevisst valgt en ganske åpen og vag beskrivelse av barns seksualitet fordi seksualitet er vanskelig å klart definere. Lewin (2002, s. 123) hevder at «[n]är vi diskuterar sexualvanor i ett samhälle bör vi aldrig glömma att sexsualvanorna i det givna samället i allt väsentligt är sosialt bestämda». Dette er i tråd med Askland og Sataøen (2016, s. 160) som hevder at «[h]ver tidsepoke legger sine normer og verdier i den seksuelle atferden». Om en ser tilbake i historien vil en finne eksempler på en ganske annen praksis knyttet til onani enn den vi har i dag. Et eksempel er fra Sverige på 1940- tallet der onani ble sett på som svært unormalt og et viktig kriterium for diagnosen ”psykiske forstyrrelser” med påfølgende sykehusinnleggelse (Bergenheim, 1994). Seksualitet er også utfordrende å forske på og Lewin (2008) oppsummerer forskningen og sier at ”den har satt oss i bedre stand til å forstå begrensingene og forgreningene av vår kunnskap” (s.13, min oversettelse).

 

Når barnehagen skal fremme barns seksuelle helse er utfordringen Lewin nevner knyttet til forskning viktige i en kritisk refleksjonsprosess når det gjelder «tatt for gitt sannheter» om hva som er normalt og unormalt. Undring og «usikkerhet» kan også ses som motvekt mot at voksne tar sitt perspektiv for gitt, og behandler barns seksualitet ut i fra tanken om at voksne vet best (Bae, 2016). En danske undersøkelse (Sex & Samfund, 2017, 26.06) viser at barns seksualitet i for stor grad møtes og sosialiseres gjennom forbudsregler, noe som også kan være gjeldene for norske barnehager. Regler kan representere en statisk tankegang noe som ikke er i tråd med Rammeplanen som gir retning for arbeidet, ikke via oppskrifter eller metoder, men gjennom vektlegging av at barnehagen skal være en «lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger (…)» (s. 15). I dette lyset må også barn seksualitet og seksuelle helse forstås.

Som et eksempel på en refleksjonsprosess vil jeg avslutningsvis ta utgangspunkt i rammeplanen og ulike teorier for å faglig forankre seksualitetens sammenheng med selvverd som er avgjørende for god helse.

 

Rammeplanen sier at «Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er» (s.2). Å anerkjenne barn henger sammen med barns rettigheter i forhold til å bli møtt som subjekt, og at barn har ”rettigheter i forhold til tanker og følelser” (Bae, 2016, p. 2). Dette innebefatter alle tanker og følelser barn har, også når det gjelder kroppsutforskning og seksualitet. I et slikt møte er målet at barn får en opplevelse av aksept, at de blir veiledet og at deres sosiale kompetanse er god. Dette handler om selvverd, at barn skal kunne tenke om seg selv at jeg er ok, som er det motsatte av skam. Vi vet at «selvverd er et produkt av sosial samhandling, der bekreftelse av en selv og aksept for at en blir godtatt for den er» (Askland & Sataøen, 2016, s. 150), noe som henger tatt sammen med at voksen møte barn med undring og respekt (Kimerud, 2009, 2011). Dette er to begreper som kan fungere som et omdreiningspunkt i møte med barn egen, frivillige kroppsutforskning og seksuelle lek. Rammeplanen sier «barnehagen skal fremme (…) livsmestring og helse» og har da et ansvar for å muliggjøre sosial samhandling der barns seksuelle uttrykk kan inkluderes på en positiv måte, både for individ og for gruppen.

 

Gutten i pappesken gjøre seg noen tanker om hvordan han er satt sammen, han sier blant at «et brød er bare smuler, og bølene bare dråper. Jeg er også satt sammen av mange små biter», og hans seksualitet er en av bitene.

 

Almås, E &, Johannessen, M. (2017, 25.01). Ny nasjonal plan for seksuell helse- kva nå? Hentet fra https://psykologisk.no/2017/01/ny-nasjonal-plan-for-seksuell-helse-hva-na/

 

Askland, L &, Sataøen, S.O. (2016). Utviklingspsykologiske perspektiver på barn oppvekst (3.utg). Oslo: Gyldendal akademiske.

 

Bae, B. (2016, 8.7). Å se som subjekt – noen konsekvenser for arbeidet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra

Bancroft, J. (2003). Sexual development in childhood. Bloomington, Indianapolis: Indiana University Press.

 

Bergenheim, Å. (1994). Barnet, libido och samhället : om den svenska diskursen kring barns sexualitet 1930-1960. Grängesberg: Höglunds forlag. Akademisk avhandling, Umeå Universitet.

 

Blaise, M., & Andrew, Y. (2005). How "bad" can it be? Troubling gender, sexuality, and early childhood teaching. In N. Yelland (Ed.), Critical Issues in Early Childhood (pp. 49-57). London and New York: Open University Press.

 

Espevik, T.(2017.30.04.). Det er ikke så farlig å se på porno.Nrk.no hentet fra https://www.nrk.no/kultur/xl/_-det-er-ikke-sa-farlig-at-barn-ser-pa-porno-1.13491801

 

Helse- og omsorgsdepartementet. (2017). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017- 2022)(https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf),

 

Kimerud, A. T. (2009). Er små barns seksualitet et ikke-eksisterende og tabubelagt tema, og i tilfelle hva står i veien for mer åpenhet? Oslo: Masteroppgave 2009 nr 8, Høgskolen i Oslo, Oslo.

 

Kimerud, A. T. (2011). Konstruksjoner om barns seksualitet. I A. M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser (172 -184.). Oslo: Universitetsforlaget.

 

Langfeldt, T. (2000). Barns seksualitet. Oslo: Pedagogisk Forum.

 

Lewin, B. (2002). Sexualiteten som social konstruktion. In P. O. Lundberg (Ed.), Sexologi. (pp. 123-135). Falköping: Liber AB.

 

Lewin, B. (2008). Sexology in Context - An Indroduction. In B. Træen & B. Lewin (Eds.), Sexology in Context. Oslo: Universitetsforlaget

 

Rammeplan. (2017). Rammeplan for barnehagen. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487, 06.05.17

 

Træen, B. (2008). Sexuality in Context. In B. Træen & B. Lewin (Eds.), Sexology in Context (pp. 23-28). Oslo: Universitetsforlaget.

 

Sex & Samfund.(2017, 26.06). Pædagoger efterspørger viden om børns seksualitet. Hentet fra http://www.sexogsamfund.dk/sex-samfund/nyheder/nyhedsarkiv/nyhedsvisning/paedagoger-efterspoerger-viden-om-boerns-seksualitet-1.aspx?Action=1&PID=153829

 

Vildalen,S. (2014). Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner. Dimograf, Polen: Gyldendal.