Uten bevissthet om dette blir det vanskeligere for barnehager å nå sine pedagogiske mål.

Berit Bae, nyutnevnt professor ved Høgskolen i Oslo, er for mange i Barnehagenorge synonym med begrepene anerkjennelse og anerkjennende kommunikasjon. Under ”Nordiske impulser”  skal hun snakke under overskriften ”Relasjonsprosesser i barnehager – utfordringer for barn, personal og samfunn”.

–        Anerkjennelse som faglig uttrykk er krevende. I det daglige bruker vi anerkjennelse mer eller mindre i betydningen ”ros”, og det kan bli misforstått i en faglig sammenheng. Jeg skal forsøke å knytte anerkjennelse opp mot det som foregår i dagligdagse relasjonsprosesser i barnehager, sier Bae.

–        Jeg vil legge vekt på å belyse gjensidigheten i anerkjennende prosesser. Det har vært mange misforståelser rundt hva det vil si å være en anerkjennende voksen. Noen oppfatter det som en servicevoksen, som bare skal komme barn i møte. Kanskje er det bedre å snakke om en ansvarlig voksen, for å få fram at den voksne også er et subjekt, som må ta ansvar og kunne tre tydelig fram for barna.

Å komme inn i relasjoner preget av gjensidighet kan være krevende både for barn og voksne, om enn på forskjellige måter, sier Bae. De står overfor ulike utfordringer. Relasjoner er ikke noe som lever sitt eget liv uavhengig av kontekst og aktiviteter, og i barnehager er det nødvendig å reflektere over relasjonsprosesser knyttet til innholdet i hverdagen. 

–        Du blir ikke en god førskolelærer dersom du ikke har et repertoar av grunnleggende aktiviteter som sang, musikk og drama og kan mye om lek. I tillegg trengs kunnskap innen de ulike fagområdene. Men du blir heller ikke en god førskolelærer dersom du ikke har en grunnleggende kompetanse om relasjoner og kan koble den sammen med aktiviteter og innhold.

–        Jeg vet om barnehager som sier at når de får nytt personale, tar de en innføring i relasjonsarbeid, fordi det er så grunnleggende i alt de gjør.

Under Nordiske impulser vil Berit Bae også snakke om å arbeide i prosess, noe hun har erfaring med fra en rekke prosjektarbeider ute i barnehager. Relasjonsarbeid er et typisk prosessuelt arbeid, sier Bae. Man begynner et sted, går videre og kan kanskje aldri regne med å kunne si at ”nå er vi i mål”.

–        Hvordan står det til på dette området ute i barnehagene, tror du? Tar man seg tid til refleksjonsarbeid og tenkning om hva som foregår i relasjonsprosesser ?

–        Inntrykket mitt er at det varierer mye. Mange barnehager sliter med rekruttering av personale, og det gir et dårlig utgangspunkt i denne sammenhengen. Andre barnehage strever med å tilpasse seg nye gruppestørrelser og endrede organisasjonsformer. Slike rammebetingelser skaper utfordringer, ikke bare for personalet og barna, men også for samfunnet og de som forvalter barnehagene på ulike nivåer. På tross av dette er det ut fra min erfaring også mange som jobber godt, det skal understrekes, sier Berit Bae.