Arbeidet med å finne ut hvordan rammeplanen brukes er godt i gang, og forskningen holder internasjonal standard.

Barnehagen har et veldig viktig samfunnsmandat i Norge. Det skal være et sted for en god barndom, med lek, vennskap, oglæring.Iverdenssammenhenger barnehagen i Norge ganske unik, vi er ett av relativt få land som har et barnehagetilbud til alle barn fra de fyller ett år. Dette er noe vi skal være stolte av, men som også forplikter. Vi må vite at den måten norsk barnehage er utformet, faktisk fungerer. Rammeplanen er det dokumentet som legger føringer for innholdet i barnehagen. Derfor er det viktig at vi får best mulig kunnskap om hvordan rammeplanen forstås og brukes av hele barnehagesektoren.  

fakta:Programstyret er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet (Udir), og består av en gruppe erfarne forskere med høy metodisk kompetanse og ulik ekspertise innen barnehagefeltet, en representant for rammeplanens referansegruppe, og en representant for Udir. Programstyrets oppdrag er å sikre høy relevans og forskningsmessig kvalitet i dette arbeidet. Programstyret består av Henrik Daae Zachrisson, Universitetet i Oslo (leder); Ide Katrine Birkeland, BI; Ellen Beate Sandsæter, Dronning Maud, Ole Henrik Hansen, UiT Norges Arktiske Universitet; Mimi Bjerkestrand, Bergen kommune; Anne Magdalena Solbu Kleiven, Utdanningsdirektoratet. Observatører er Annette Qvam, Utdanningsdirektoratet; Anne Borgersen, Kunnskapsdepartementet.

Programmet med det omstendelige navnet «Program for evaluering av implementering av rammeplanen for barnehagen» har kort fortalt til hensikt å finne ut av hvordan den nye rammeplanen ble, og blir, forstått og tatt i bruk i barnehagefeltet. For barnehagefeltet er denne evalueringen en milepæl. Det er første gangen Utdanningsdirektoratet har lyst ut et stort evalueringsprosjekt (20 millioner kroner over fem år), på samme måte som de tidligere har utlyst midler til evalueringsprosjekter i skolen. Det er et signal om at myndighetene prioriterer barnehage på lik linje med skolen, som en viktig del av utdanningssystemet. Det er også et sterkt signal om at myndighetene våre ønsker best mulig forskningsbasert informasjon i utviklingen av politikk på barnehagefeltet. Dette programmet er derfor kjempeviktig for alle oss som ser på barnehagen som en vesentlig del av det norske utdanningssystemet – som skal forstås på sine egne premisser.

 

I barnehagene er styrere og pedagogiske ledere ofte de som har sørget for at rammeplanen har nådd ut til alle ansatte, med det er også tydelige forskjeller mellom barnehager i hvor mye de bruker rammeplanen i sitt daglige arbeid.

 

Vi som sitter i programstyret har hatt ansvar for å utforme utlysningen av dette prosjektet, tildele midler til den søknaden vi mente hadde høyest kvalitet, og følge opp forskningsprosjektet. I konkurranse med fem andre sterke søknader, fikk en gruppe ledet av forskningsstiftelsen NORCE

lenker - Hjemmeside for prosjektet

https://www.udir.no/tall-og-forskning/evaluering-av-rammeplanen-for-barnehagen/

https://www.udir.no/tall-og-forskning/evaluering-av-rammeplanen-for-barnehagen/webinar-om-evalueringen-av-implementeringen-av-rammeplan/

tildelt hele bevilgningen. I tildelingen la programstyret vekt på et vel uttenkt forskningsprosjekt som omfatter de fleste instanser og grupper som er berørt av den nye rammeplanen: kommuner, barnehagestyrere, barnehagelærere, barn og foreldre. Prosjektet har også en egen del som omfatter samiske barnehager, og ivaretagelse av samisk kultur i barnehager generelt. Forskerne i prosjektet er erfarne og dyktige; de legger opp til et forskningsprosjekt som benytter både kvantitative metoder: spørreundersøkelser og eksisterende data (som foreldreundersøkelsen), og kvalitative metoder: intervjuer og observasjon, i tillegg til analyser av styringsdokumenter. Programstyret følger forskningen nøye, og bidrar til kvalitetssikring på samme måte som er vanlig med all forskning, gjennom uavhengige kommentarer og forslag til hvordan evalueringen kan bli best mulig.  

Forskerne er godt i gang med arbeidet, og har levert to rapporter med resultater fra ulike undersøkelser. Noen av resultatene er beskrevet i en egen artikkel i dette nummeret av Barnehagefolk (Danielsen & Eide, 2021). Utdanningsdirektoratet har i tillegg en egen hjemmeside for prosjektet hvor resultater legges ut, og har avholdt et webinar hvor evalueringen og foreløpige resultater ble presentert (se lenker i egen boks).

 

Gjennomgående viser rapporten at det er behov for mer kompetanse om samisk kultur blant dem som jobber i barnehagene.

 

Den første av de to rapportene («Implementeringen av rammeplan for barnehagen. Underveisrapport»; Homme, Danielsen, & Ludvigsen, 2021) inneholder viktig informasjon om hvordan rammeplanen har blitt tatt i bruk. Den viser at den nye rammeplanen er godt forankret barnehagesektoren, og oppfattes som en videreføring og tydeliggjøring av et godt styringsverktøy. I barnehagene er styrere og pedagogiske ledere ofte de som har sørget for at rammeplanen har nådd ut til alle ansatte, med det er også tydelige forskjeller mellom barnehager i hvor mye de bruker rammeplanen i sitt daglige arbeid. Rapporten viser også at det er ganske store forskjeller mellom de ulike kommunene i hvor mye ressurser de har satt av til å ta i bruk rammeplanen, og – ikke overraskende – at de kommunene med en solid barnehaglig plattform også har best forutsetninger for å ta i bruk den nye rammeplanen. Den viser også at det er ganske store forskjeller mellom barnehager i hvor mye plass som vies til samisk kultur i barnehager generelt, og at dette i hovedsak er knyttet til feiring av den samiske nasjonaldagen. Gjennomgående viser rapporten at det er behov for mer kompetanse om samisk kultur blant dem som jobber i barnehagene. Endelig viser rapporten at arbeidet med overganger (til barnehagen, innad i barnehagen, og til skolen) er høyt prioritert i sektoren, men at dette i liten grad er knyttet til innføringen av den nye rammeplanen.

Den andre av rapportene («Foreldrevurderingar og ny rammeplan: Brukarundersøkingar før og etter implementeringa av ny rammeplan for barnehagen»; Rydland & Christensen, 2021) er mer spisset, og har fokusert på data fra foreldreundersøkelsen i barnehagen (BASIL). Resultatene viser at foreldre generelt er tilfredse med barnehagetilbudet, og at dette gjelder på tvers av ulike typer barnehager. Fordi forskerne har sammenlignet foreldreundersøkelser fra før, og etter, at den nye rammeplanen har blitt tatt i bruk, kan de konstatere at den nye rammeplanen ikke ser ut til å ha påvirket graden av tilfredshet blant foreldre.

 

barnehagefolk nr. 4/2021Denne artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr. 4/2021. Tema: Status rammeplan. Gå hit for å lese mer om tidsskriftet Barnehagefolk.
 

 

Forskerne bak disse rapportene er i full gang med sitt videre arbeid. Kvaliteten på den forskningen de har levert så langt er god, og holder internasjonalt solid standard. Vi i programstyret ser frem til de endelige rapportene som kommer mot slutten av programperioden i 2023, og forventer at dette prosjektet legger viktige premisser for Utdanningsdirektoratets videre arbeid med rammeplanen, og for Kunnskapsdepartementets videre politikkutforming på barnehagefeltet.