Hvordan kan barnehager og skoler styres og ledes slik at de ikke hemmer trivsel og læring – slik vi kan se i alt for mange tilfeller?

Nordiske impulser 2013 Møt Hans Henrik Knoop på konferansen Nordiske Impulser i Oslo 13. og 14. mai.  

Den danske psykologen og forfatteren Hans Henrik Knoop mener psykologien og hjerneforskningen kan fortelle oss mye om hvordan pedagogikk kan bli en spennende og kreativ opplevelse.

Det å utvikle den gode pedagogiske institusjonen handler blant annet om å kombinere det personlige og det faglige, trivsel og læring, hensynet til lyst og krav og til læring og kreativitet, mener Knoop.

–         Et av de avgjørende kvalitetskriteriene i flere pedagogiske reformer har vist seg å være at man greier å opprettholde de involvertes personlige initiativ og engasjement, og dermed deres opplevelse av ansvarlighet for reformene. Vi har lært at reformer med stor sannsynlighet mislykkes dersom de involverte, psykologisk sett, avprofesjonaliseres og toppstyres. Derfor er det god grunn til å arbeide mot en dypere forståelse av harmoni og kompleksitet når man skal utforme fremtidens pedagogiske miljøer, og da er den såkalte flow-forskningen svært interessant, sier Knoop.

Indre motivasjon

Flow er som kjent en betegnelse på en tilstand der en person er fullstendig fordypet i en aktivitet, fordi denne aktiviteten beslaglegger all den psykiske energi og oppmerksomhet som hjernen har til rådighet akkurat nå. Flow-tilstanden kjennetegnes blant annet av at man er helt fokusert og konsentrert, man opplever en form for ekstase ved å heve seg over hverdagens trivialiteter, og man opplever en stor, indre klarhet ved å vite hva som skal gjøres og i hvilket omfang det lykkes. Man vet også at det er mulig å løse oppgaven fordi ens kompetanser matcher utfordringen. En indre motivasjon, i og med at aktiviteten blir et mål i seg selv, er også sentralt.

– Barn er selvsagt født til, og spontant motivert for å bringe seg selv i en flow-tilstand, blant annet fordi det er en nytelse å være i denne tilstanden. Men for mange mennesker blir flow langt sjeldnere når man blir eldre. Kanskje fordi verdens alvor trenger seg mer på, men også fordi institusjoner og voksenliv ofte er innrettet på måter som hemmer folks trivsel.

Flow kan styrkes og svekkes

Forskning viser at sannsynligheten for flow øker dersom man er i et miljø med muligheter for å ta selvstendige initiativ og for å styre seg selv. Det er også viktig å ha konkrete, energigivende mål, håndterbare regler og mulighet for å tilpasse utfordringen til ferdighetene. Det er også viktig at distraherende faktorer fjernes, og at man får tydelige, ikke-ydmykende tilbakemeldinger om hvordan man klarer seg.

–Det finnes en lang rekke forhold som kan hemme flow, både personlige, miljømessige og pedagogiske forhold. For eksempel vil en passivisering av barna gjennom en for hard læreplanstyring, svekke mulighetene for flow. Spissformulert kan vi si at den sikreste måten å forhindre flow på, er å tvinge barn til å lære noe de oppfatter som likegyldig, kjedelig eller for vanskelig. Og gjør vi det lenge på den måten, vil det stoffet som læres langsomt og raskt bli glemt. Derfor er det riktig å si at glade barn både lærer mer og bedre, sier Han Henrik Knoop.