Ifølge Butler handler vi ikke på bestemte måter fordi vi føler oss som kvinner eller menn, men føler oss som kvinner eller menn fordi vi handler på bestemte måter. Hva kan det bety for barnehagepedagogikken?
Judith Butlers viktigste diskusjoner dreier seg om kjønn som sosial konstruksjon og kjønnsperformativitet. Vi handler ikke på bestemte måter fordi vi føler oss som kvinner eller menn, men føler oss som kvinner eller menn fordi vi handler på bestemte måter. Både det sosiale og det biologiske kjønnet er sosiale konstruksjoner. Identitet ses derfor ikke på som essens, men som fri og fleksibel. Denne teorien spiller i dag en stor rolle innenfor såkalt skeiv teori og kjønnsforsking som slik motsetter seg heteronormativitet. Det vil si at mennesker blir satt i seksuelle kategorier og at det tas for gitt at mennesker er heterofile. Butlers arbeider har også stor innflytelse innenfor kritisk teori, postmodernisme og poststrukturalisme.
I dag leses hun også inn i post-humane og ny-materielle filosofiske, vitenskapelige og metodiske tilnærminger og teoretiske utvidelser hvor Gilles Deleuze og Felix Guattari er viktige inspirasjonskilder for Donna Haraway, Rosi Braidotti og Karen Barad, for å nevne noen. Gjennom nye analysebegreper som affekt, kropp og språk (som materialiteter i bevegelse) knytter disse tilnærmingene an til at selvet konstitueres i endeløse (til)blivelser. Kjønn (alle er/har sitt eget) og identitet ses altså på som noe man gjør når man skaper/realiserer seg selv, blir et handlende
subjekt og slik aktør i eget liv. Det er dette Butler (1990), og senere Karen Barad (2007), kaller «agentical realist and diffractive thinking»: Agentskap, realisme og det alltid å tenke igjennom forskjell eller brytninger/brudd for å analysere og frigjøre seg fra undertrykkende mekanismer og kategorisering.
Disse teoriene innebærer en bevegelse fra fenomenologiske interaksjoner basert på visualisering og erfaring som metodologi, til intra-aksjoner der affekt, kropp, materielle og diskursive innganger gis betydning. Alle motsetninger mellom hode/kropp, subjekt/objekt, kultur/natur, kvantitet/kvalitet oppløses og tenkes som kompleksiteter og kaosorienterte immanente muligheter. Immanens betyr allestedsnærværende og at alt er alltid.
Fokus flyttes slik fra interaksjon som primært menneskers kommunikasjon og samhandling med hverandre, til intra-aksjoner. Det innebærer også å se etter hva mikro- eller små, små forbindelseslinjer (en lyd, stillhet, intensitet, hendelse, følelse, stopp, start, hopp, sprett, brudd …) til ting eller objekter, mennesker, men også dyr, rom, steder, teorier, tradisjoner, drømmer, kropper og tid gjør/produserer i her kjønnede (til)blivelser. Det åpner dermed opp for alt av hva dette innebærer av personlige, individuelle, biologiske, fysiske, kulturelle, etiske, politiske og moralske perspektiver som da slår inn i våre kunnskaper og kjønnede gjøringer. Butler lokaliserer sosial og politisk kritikk som kjerne i etisk praksis og politisk aktivisme.
Butler og / i den translokale barnehagen; skeive teorier om barn
Hva kan barnehagepedagogikk bli dersom vi lar disse ideene få betydning? Det vil si, ideene har allerede betydning. Spesielt på områder som har med kjønnsproblematikk ogbarns seksualitet og uttrykk å gjøre. Men Butlers ideer har potensial for ytterligere å åpne opp for at vi sammen kan stille grunnleggende spørsmål om menneskelig eksistens og væren, barn og barndom, kunnskap og bruk av kunnskap, lek, læring, danning og kvalitet. Ikke primært for å spørre etter hva noe er eller betyr, men hva noe produserer, gjør eller skaper: Hvilke diskurser (om/i kjønn), i vid forstand, sirkulerer? Hvilke kunnskaper (om/i kjønn) sirkulerer og/eller konkurrerer i våre teorier og praksiser, i våre vurderinger og rundt barna, lærerne og også forskere? Hvilke subjektiviteter produseres (ikke)?
Både det sosiale og det biologiske kjønnet er sosiale konstruksjoner.
Butlers arbeider kan videre brukes for å skrive mot strømmen og kritisere universelle og normaliserende oppfatninger av barn og kjønn som uunngåelig inkluderer noen, men ekskluderer andre. Har du noen gang tenkt på hvor lett det er å oppfatte at gutter som står stille er bra, men at jenter som står stille ofte kan gå helt ubemerket hen? På denne måten kan vi skape nye ontologiseringer (ontologi er kort sagt læren om tingenes vesen) eller forståelser/oppfatninger av kjønn, barn/barndom og voksen/barn relasjoner som utvidede kontrakter mellom generasjoner. Det har potensiale til å gjøre barnehagen til et translokalt sted, eller et sted for overskridelser, hvis hovedoppgave da ikke blir å videreføre tradisjoner, men å forberede for framtidige likestilte, inkluderende, sosialt rettferdige og bærekraftige eksistenser. Det åpner opp for materiell diskursive, kritiske og politiske studier av barn, og studier av barnehagen som omstridt område. Syn på barnehagen – og barnehagefeltet som representanter for enighetskulturer – kan da utfordres.
Og for å tydeliggjøre et poeng: Vi har tradisjonelt vært opptatt av voksen-barn relasjoner, modell-læring og da voksnes oppgaver som rollemodeller, stillasbyggere og tilretteleggere for barns utvikling og læring. Det gjelder også på området kjønn og kjønnsidentitet. Tradisjonelle kjønnsrollemønstre bekreftes i stor grad. På mange vis kan dette sies å skape et skille mellom voksne og barn. Videre, satt på spissen, at barns oppgave er å bli voksne. Dette reflekteres ofte over i synet på både barn, barndom, lek og læring og den (egen)verdien vi tilskriver dette, eventuelt ikke tilskriver det. Det er lett å bli instrumentalistisk i forhold til de aktivitetene og tiltakene vi setter i gang i barnehagen og hva vi oppfatter er hensikten med det vi gjør. Barnehagen blir ledd i et langt sosialiserings- og utdanningsløp. Det er en realitet, men de mer eksistensielle sidene av det å være og å lære sammen og i sammenheng kan stå i fare for å komme i skyggen. Butlers arbeider kan også ses slik, fra primært å skrive om kjønn har hun etter hvert fokusert mer og mer på vår felles menneskelige eksistens.
Vi blir gjennom Butler opptatt av det voksne og barn har felles som mennesker uansett kjønn, og at opplevelser, affekter og sanser spiller en stor rolle for både voksne og barn. Videre blir det viktig å oppmuntre til gjensidige utviklings- og læringsprosesser i barnehagen. Generelt kan dette nettopp settes i sammenheng med en utvidet relasjonsforståelse som åpner barnehagefeltet opp for økt forståelse av agentiske konstituerende prosesser og mikropolitiske bevegelser, slik Judith Butler skriver om. Det inkluderer altså bevissthet om diskurser og materielle aspekter ved vår væren. Kjønn forstås da som multiplisiteter av vibrerende materie og muligheter. Det betyr at barnehageansattes pedagogiske kompetanse også må ses i lys av dette, og at voksne da blir mer enn modeller og tilretteleggere for barns lek/læring/utvikling og kjønnsidentiteter. Man blir aktør/agent sammen med barna og i fellesskap åpner opp for lek, læring, undring, deltakelse, ansvar og overskridelser: Læring som både funksjon av eventuelle tiltak og forskjell. Og bare for å ha sagt det: Dette handler om mer enn menn i barnehagen. Heller handler det om individuelle muligheter for frigjøring og et levelig liv, og en rekonseptualisering av kjønnsbegrepet som sådan igjen og igjen og igjen. Voksne som sammen med barn setter seg selv på/i spill.
Slik jeg ser det, bidrar Butlers teorier til subjektiv profesjonsutvikling og kunnskapsautonomi i egne (pedagogiske)systemer. De muliggjør og styrker utviklingen av prosessuelle barnehagebaserte kompetanseutviklingsstrategier hvor barnehagene selv etterspør, gjør seg nytte av og former ulike kompetansetilbud de har ønsker om – og satt inn i egen kontekst. Tverrfaglige, og gjensidig avhengig av hverandre, prosesser kommer fram. Samtidig blir ulike myndighetsroller satt i perspektiv. Alt med tanke på betydningen for foreldre og barn i barnehagene.
Referanser
Barad, K. (2007). Meeting the universe halfway: quantum physics and the entanglement of matter and meaning. Durham: Duke University Press.
Butler, J. (1990). Gender Trouble: Feminism and the Subversion of Identity. Routledge: United Kingdom.
