Små barn lærer, hele tiden, men som pedagoger har vi lett for fokusere på litt eldre barn når vi snakker om læring og dokumentasjon, mener Lena Edlund. Hun har lang erfaring både som barnehagelærer og barnehagesjef, er til daglig utdanningskonsulent i det svenske Lärärförbundet, og har skrevet bok om De yngsta barnen och läroplanen. Edlund er en av bidragsytrene under Nordiske impulser 2018.
– Du har skrevet boken "De yngsta barnen och læroplanen". Hva handler den om, og hvorfor skrev du den?
– Boken handler om hvordan vi kan arbeide med de yngste barna ut fra innholdet i læreplaner og rammeplaner. Jeg skrev den fordi jeg ofte får spørsmålet "Hvordan skal vi jobbe med de yngste da?" når jeg er rundt omkring og holder foredrag. Siden jeg har lang erfaring med å jobbe med de yngste barna ville jeg gjerne dele noen av erfaringene mine med pedagoger som arbeider med disse.
Lena Edlund er særlig opptatt av hvordan de yngste barna utforsker målområdene i læreplaner, og hvordan man kan arbeide med pedagogisk dokumentasjon med de yngste. Det må foregå på en annen måte enn med litt eldre barn, mener hun, siden de yngste kommuniserer med andre ting enn ord. Og hun er opptatt av de yngste barnas medvirkning, slik at de ikke bare må henge med på det som de eldre barna gjør.
– Hva er det viktigste du vil løfte fram når det gjelder arbeidet med de yngste barna?
– At barna allerede når de begynner i barnehagen kan og gjør mye som vi kan kople til læreplanen eller rammeplanens innhold. Dette handler mye om barnehagelærerens måte å forholde seg på til barna på og kompetansen på å tolke det barna gjør. I tillegg handler det om å utfordre barna ut fra det de allerede gjør, gi dem de utfordringene de trenger, slik at de også lærer noe nytt, sier Edlund.
– Du har sagt i et intervju at «vi fokuserer ofte på det verbale språket når vi skal dokumentere». Hva tenker du om dette?
– Det verbale språket dominerer i samfunnet og i barnehagen. Det kroppslige språket kommer i andre rekke. Barnehagelærere sier at det er vanskelig med de yngste barna fordi de "ikke har språk" Men de har et svært tydelig kroppsspråk, og vi trenger å øve oss på å se det. En måte å gjøre det på er å dokumentere hvordan barna uttrykker seg kroppslig.
– Hvilke råd vil du gi barnehagelærere i den forbindelse?
– Begynn med å være nær barna. Vær tett på dem. Vær nysgjerrig, lytt til dem, skriv ned det du ser og hører. Snakk deretter med kollegene dine om det, og prøv å forstå mer og mer. Neste steg er å utfordre de små barna på å lære seg mer om det de allerede er i gang med å utforske.
– Hva vil du snakke om i ditt foredrag på Nordiske impulser?
– Jeg vil løfte de yngste barnas kompetanser, vise eksempler på deres lærende situasjoner i hverdagen, og vise at barna hele tiden holder på med det som står i læreplaner og rammeplaner. Vi trenger bare å få øye på det, sier Lena Edlund.
Les også
Barnehage uten grenser
En av grunnpilarene i vårt pedagogiske arbeid er at vi ikke begrenser barnas naturopplevelser. Derfor har vi ingen gjerder.
Les mer >>Unna vei, her kommer jeg!
Hypotese: Barnehageansatte og foresatte begrenser barns risikolek, og barnehagehverdagen er voksenstyrt. Har vi kjørt oss fast i risikolekens paradoks?
Les mer >>Lærende møter
Ditt ansvar som leder er å få fram det beste i innspillene fra dine medarbeidere, gjerne gjennom å få til en kultur for å stille gode oppfølgingsspørsmål og dermed for medskaping.
Les mer >>Foregangsbarnehage på trafikkoppdragelse
Momarka barnehage i Levanger er en foregangsbarnehage når det gjelder trafikkopplæring.
Les mer >>Om å spise opp maten sin
Er det viktig at barna lærer seg å spise opp maten sin?
Les mer >>I samarbeid og forståelse for barnas beste
I denne artikkelen har jeg valgt å se på noen sentrale utfordringer knyttet til samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem
Les mer >>