Barn trenger øvelse for å lære og forstå norsk. Derfor må både barnehage og skole jobbe systematisk med språket, mener Else Havnevik Devold. Men hvordan?
Alle som har gått i barnehage kan si "trekant" og peke på en trekant. De kan si "sirkel", og peke på sirkelen. Men når Else Havnevik Devold holder opp en trekant og spør "Hvilken form har den?", da er det flere som ikke forstår hva hun mener. De har lært enkeltordene, men forstår ikke fellesbetegnelser og sammenhenger.
– Mange lærer seg en "hverdagsnorsk", men sliter med begreper og forståelse. De kan ordene, som hest og hund og katt, men skjønner ikke nødvendigvis at de tilhører felleskategorien dyr. De kan skrive navnet sitt, men har ikke kontroll på preposisjonene, og kan skrive navnet sitt midt på arket når de får beskjed om å skrive det øverst. De skjønner ikke hva "øverst" betyr. Hvis norsk skal være lærespråket, må man kunne mer enn ordene. Man må kunne begreper, må kunne kategorisere og generalisere, må forstå sammenhenger og bruk av ordene – og det jobber vi mye og systematisk med blant de yngste i skolen, sier Devold.
Else Havnevik Devold har de siste årene vært ressurslærer ved Tøyen skole, med språkarbeid for barn med norsk som andrespråk som hovedarbeidsfelt. Fra august er hun utviklingslærer ved Nordtvedt skole, og skal jobbe med språk og matematikk. Else har bakgrunn som barnehagelærer, har jobbet mange år i skolen, og har vært med på å utvikle læreverk for språkarbeid i barnehage og skole.
– Det første vi gjør når de begynner på skolen, er å kartlegge norskferdighetene til alle elevene. Da ser vi store forskjeller, og legger opp et systematisk løp for de som trenger ekstra øvelse. Og da er det jeg sier at "jeg jobber som barnehagelærer i skolen", for da bruker vi i stor grad spill og lekende aktiviteter for å få brukt språket. Vi jobber i små grupper, driver med lotto, bingospill og lignende, noe de er helt i riktig alder for å la seg fenge av. Og da ser vi store framskritt, forteller Devold.
Barnehagefolk blir gjerne skeptisk når de hører ord som "systematisk" og "strukturert" språkarbeid, og kobler dette til tradisjonell undervisning. Derfor unngår Else Havnevik Devold som regel disse begrepene når hun snakker til barnehageansatte, hun snakker heller om planlagte aktiviteter.
– Poenget er at vi kan ikke la tilfeldighetene styre om barnet skal lære godt norsk eller ikke. Vi må ha en mening om hvilke språklige erfaringer barnet skal gjøre, og så må vi jobbe systematisk for at de skal få disse erfaringene. Barn lærer mye språk gjennom lek, men erfaring viser at de lærer ikke nok gjennom frilek. Da blir det gjerne tilfeldig hvem som lærer hva. Derfor må barnehagene lage systemer som sikrer at alle barn får de nødvendige språk-erfaringene. Vi kan ikke drive med to pedagogikker, en for de barna vi tror kan nok, og en for de vi tror kan for lite. Vi må sikre at vi har aktiviteter med språklig innhold som er morsomme og spennende nok og som når alle barn.
– Og under konferansen "Det magiske språket" vil du gi konkrete råd og tips om hvordan dette kan gjøres? – Det vil jeg! lover Else Havnevik Devold.
