Ingrid Bjørkøy, førsteamanuensis ved DMMH, disputerte i fjor med PhDavhandlingen ”Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis”

Bjørkøy har forsket på hvordan sang virker inn på samspill i barnehagen, både i spontane hverdagssituasjoner og i mer organiserte aktiviteter som samlingsstunden. Utgangspunktet for doktorgraden er Bjørkøys egen musikkinteresse. - Jeg har alltid vært veldig interessert i, og jobbet mye med sang og musikk med barn, blant annet i barnehager og musikkgrupper med foreldre og barn. Det skjer noe når vi synger sammen, vi får kontakt med hverandre, sier hun. Sangsamspill Bjørkøy mener sangen i barnehagen blir en egen form for kommunikasjon som hun kaller sangsamspill. - Sangsamspill sier noe om hvordan man forstår sang som noe relasjonelt og som en handling. Det handler ikke En viktig del av sangsamspill handler altså om hvordan personalet deltar. - Jeg har sett at det har betydning at pedagogene deltar på en kroppslig og på affektiv måte. Det kroppslige handler om hvordan de beveger seg i forhold til barna, om de er sensitive, inntonet på barnas egne uttrykksmåter. Hun beskriver affekt som en kunnskap som sitter i kroppen. - Affekt handler om innlevelse, hva som gir gjenklang i en selv. Det er knyttet til kroppen, følelser og intuisjon, man tenker ikke nødvendigvis over hvordan en skal delta i samspillet, man bare gjør det med hensikt om å få kontakt og kommunisere på gjensidig måte. Mestring for de yngste barna - I arbeid med de yngste barna i barnehagen, som ikke i særlig grad bruker verbalspråket ennå, har jeg sett at det er helt nødvendig å finne kommunikasjonsformer som både framhever kroppslige og spontane uttrykksformer. Å vektlegge sangsamspill i barnehagen, kan derfor bidra til at de yngste barna opplever en mestring av å delta. Deres bidrag blir møtt og verdsatt. Og sangen er en faktor som åpner opp for nettopp dette, sier Bjørkøy. om å være flink til å synge. Personalet i barnehagen gjør sangen på måter med hensikt å kommunisere med barna. Sangen tilpasses samspillsformen og gjøres på måter som skaper kontakt. Og det har sammenheng med hvordan vi forstår og utøver samspill, forteller forskeren. Improvisasjon er viktig - I et sangsamspill forstås samspill som en hendelse som skapes der og da, basert på ulike ting som spiller inn, forklarer hun. Bjørkøy framhever improvisasjon som en side ved samspill i sangsamspill. - Improvisasjon handler om at de som deltar har en evne til å se muligheter og ta dem i bruk for å kommunisere og skape et felles samspillsuttrykk. Å åpne seg for hva som kan settes i spill, øker en bevissthet om hva som skaper et samspill. For eksempel, så har det betydning for et samspill hvordan en pedagog bruker stemmen sin, eller ønsker blikkontakt, eller søker en nærhet, hvordan de holder rundt eller slår en rytme med foten mens de synger ”Bæ, bæ lille lam.” Vi blir altså mer klar over hva som påvirker en situasjon. Sangsamspill er kontaktskapende, relasjonelt og aktivt.