Barna viser med ekte innlevelse og engasjement at leken er viktig for dem. Om vi ønsker å finne ut hva lek er mener jeg derfor vi må spørre barna først.

Barn kan synes det er vanskelige å svare på det. Spør man derimot hva det morsomste de vet å leke er, da får de stjerner i øynene og kan fortelle om alt fra klatring i trær til, butikklek, bygging av hytter og superhelter på oppdrag. Gjennom svarene kan vi ane at det er et mangfoldig fenomen – noe alle leketeoretikere er skjønt enige om.

 

I mange definisjoner på lek kan vi se at et kriterium er at den er «på liksom»- at det må være et element av fiksjon for at vi skulle kunne kalle barnas virksomhet for lek. Gjennom barnas eksempler kan vi se at leken ofte kan ha et element av det, men ikke nødvendigvis alltid.

 

Når de klatrer i trær kan de være ekorn, men det kan også være den fysiske utfordringen som oppleves som lek. Når de bygger hytte og lager demninger kan det bli «late som», men ofte er det selve konstruksjonene – det å skape noe etter eget hode og utforske materialenes egenskaper, som oppleves motiverende. Jeg mener vi derfor må ha et raust syn på hva lek er og kan være for å kunne skape gode forhold for den.

 

nordiske impulser 4-5 mai 2020

 

Jeg mener vi skal bruke og forholde oss til FNs rause definisjon av lek. I generell kommentar nr.17 til artikkel 31 står det at lek er «enhver oppførsel, aktivitet, eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår» Det viktige her er at barna selv skal oppleve leken som sin egen for at den skal kunne kalles fri. Det vanskelige med denne definisjonen er at den er så raus at det kan se ut som at vi som arbeider med barn bare kan lene oss tilbake og si lykke til, men det å oppleve at leken faktisk er fri til å oppstå og vedvare i en barnehage er ikke selvsagt. Her er det mange barn på samme sted i samme rom til samme tid. Hvis de ikke får vår lekekloke og fulle støtte og en forståelse av miljøets betydning som inspirasjon, så vil kanskje mulighetene bli mindre synlige for barna. I tillegg er det mange avbrytelser i en barnehage. Mange barn skal være i samme rom, dele på materiellet, plassen, lyden, personalet og hverandre. I tillegg skal vi sammen dele på tiden. Dette er faktorer som kan hindre lek i å bli «prosesser», slik FN snakker om. Opplevelsen av å være fri til å leke i barnehagen vil oppstå mye sjeldnere om ikke barna får personalets forståelse, respekt og støtte.

 

Er lekbasert læring egentlig lek?

«Lekbasert læring» er ikke det samme som lek fordi det inviteres til obligatorisk aktivitet med sterk voksenstyring og forhåndsbestemte mål. Lekbasert læring er ikke «satt i gang styrt og strukturert av barna selv» slik FN utrykker. Benevnelsen er nok valgt som fordi lek ofte er beskrevet som lystbetont og assosiert med noe moro. Det de tilbyr burde heller vært kategorisert som «voksenstyrt aktivitet». Det er noe helt annet enn lek. Det kan hende vi skal drive med det også av og til.

 

Klok voksenstyrt aktivitet kan skape magiske opplevelser, språklige utfordringer, undring og fantasi – som kan inspirere til lek i neste omgang.

 

Det Agderprosjektet tilbyr av aktivitet blir for undervisningspreget for de fleste pedagoger og er mer opptatt av spørsmål og fasitsvar enn undring og fantasi. Vi må vite at det er stor forskjell på lek og voksenstyrt aktivitet. Hva vi gir mest tid til og satser våre pedagogiske krefter på forteller barna hva vi egentlig forstår av lek. For barna blir vårt pedagogiske grunnsyn, menneskesyn og læringssyn helt tydelig i måten vi tilrettelegger for leken. I generell kommentar nr. 17 utdypes vår rolle: «omsorgspersoner kan bidra til å skape miljøer der lek foregår, men lek i seg selv er ikke obligatorisk, den er drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål.»

 

Hvorfor er fri lek viktig?

At barna får oppleve at de er fri til å leke er spesielt viktig for at de skal kjenne at livet er godt. Leken er koblet til deres livslyst, mot og mestring. De opplever det dypt meningsfullt å leke og vi vil jo at de skal kjenne at det er mening i å komme til barnehagen. Den indre motivasjonen i leken gjør at barna kjenner at mål, lykke og mening også kan finnes i en selv. Det er spesielt viktig når man vokser opp i en verden der mål og mening ser ut til å være plassert utenfor barnet og i fremtiden – i form av karakterer, produktivitet og nytteverdi. Livslyst og mening er argumenter som absolutt bør komme før læringen. Barn kan ikke lære noe uten at livslyst og opplevelse av mening ligger i bunnen. Vi kan også se at barn søker erfaringer i lek – erfaringer om hva de kan skape, hvordan verden virker og er satt sammen. Det er erfaringer som fester seg i kroppen og kan bli læring for livet. I tillegg handler det om å få leke, om å bli sett, forstått og bekreftet som den man er.

 

Barna utrykker seg gjennom lek. De forteller oss om hva de er interessert i og opptatt av, hva de synes er rart og verdt å undersøke. I et demokratisk samfunn skal vi derfor lytte til og respektere lek som en del av barnas ytringsfrihet.

Hva er de viktigste kjennetegn ved den frie leken?

Leken bygger lekestyrke – en personlig styrke som er en måte å forholde seg til virkeligheten på, og som vi kan bære med oss og benytte oss av gjennom hele livet!

Les mer >>

Fra ekskludering til inkludering i lek

For de aller fleste barn betyr barnehagen venner, lek og fellesskap.

Les mer >>

Musikk i det fri

Barn liker å eksperimentere med klanger, lyder og rytmer

Les mer >>

Barnehagens betydning for små barns lek og lekende samvær

Ellen Os skriver om barns lek og lekende samvær og den voksnes rolle.

Les mer >>

Det er ikke lek alt som gir læring

Lek og læring brukes om hverandre som om de var to sider av samme sak. Det er de ikke. Læring er alltid til stede i leken, men leken er slett ikke alltid til stede i læringen, slik noen vil ha det til. Spørsmålet er hva vi verdsetter mest.

Les mer >>

De psykodynamiske teoriene

Innenfor det psykodynamiske perspektivet finner vi teoretikere som Freud, Peller, Erikson og Winnicott.

Les mer >>

Postmoderne teorier på lek

De postmoderne teoriene er ikke store generelle teoribygninger, snarere mikroteorier som belyser et aspekt ved lek eller lek i en spesiell sammenheng.

Les mer >>

Den deltakerstyrte lekens viktigste kjennetegn er åpenhet

Jeg bruker ikke begrepet fri lek fordi det på mange måter er misvisende. Der er ikke snakk om å være fri, men om et sted for å skape noe.

Les mer >>

Lek er viktig nettopp fordi barn er opptatt av å leke

Mange lekforskere peker på at lek er full av paradokser og uforklarligheter. Av den grunn er det utfordrende å trekke frem bestemte kjennetegn som kan gjenkjennes i alle former for lek. Det som kjennetegner mye lek kan være fraværende i andre former for lek.

Les mer >>