Barnehagene må vite hva de står for og styre virksomheten ut fra dette, mener Grete Helle og Tom Rune Fløgstad. De har skrevet to nye bøker om ledelse i verdistyrte barnehager.

– De fleste barnehager er flinke på HMS. De gjennomgår årlig sine rutiner i tilfelle brann, ulykker og nødvendig førstehjelp. Men hvor mange sjekker sin pedagogiske praksis like ofte? "Pedagogisk HMS", basert på et felles verdigrunnlag, burde være like selvfølgelig, sier Grete Helle og Tom Rune Fløgstad.
 
I disse dager lanserer de to bøker på Kommuneforlaget: Ledelse av verdistyre barnehager og Verktøy som virker i verdistyrte barnehager. Den ene en praksisnær grunnbok om hva og hvorfor, den andre en verktøykasse og brukanvisning med mer enn 30 ulike metoder og verktøy for barnehager som ønsker å jobbe verdistyrt.
 

Barnehagebasert

Grete Helle og Tom Rune Fløgstad har begge bakgrunn som førskolelærere. De har bred arbeidspraksis fra blant annet barnehage, kommunal forvaltning, ledelse og organisasjonsarbeid. Siden 2003 har de sammen drevet firmaet Ringer i vann og har vært engasjert i en rekke store utviklingsarbeider i norske barnehager og skoler. De har også et bredt internasjonalt nettverk, og har blant annet arbeidet med kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Tyskland og arrangert en rekke studieturer til New Zealand. –
 
"Verdistyrte barnehager" er et grunnbegrep for dere. Hva handler det om?
 
– Kort sagt handler det om at de ansatte i barnehagen blir enige om hva de tror på og hva de står for, og at arbeidet i barnehagen blir styrt etter dette. Vi har alle verdier med oss, bevisst eller ubevisst, og det er nødvendig at vi diskuterer oss fram til et minimum av felles verdier vi kan bygge på. Hvis ikke kan arbeidet i barnehagen bli fragmentert og tilfeldig, sier Tom Rune Fløgstad.
 
– Verdistyring bygger på at all ledelse skal være basert på menneskelige verdier, og dette passer godt i barnehageverdenen. De fleste av dem som har valgt å jobbe med barn, gjør det fordi de ønsker å bety en forskjell for barna. De er oppriktig engasjert i at "deres" barn skal ha en best mulig barnehagetid. For mange er altså det å arbeide i barnehage et verdivalg, supplerer Grete Helle.
 
Kurs: Vi arrangerer kurs med forfatterne av bøkene "Ledelse av verdistyrte barnehager" og "Verktøy som virker i verdistyrte barnehager" i Sola, Fredrikstad og Trondheim. Gå til Utviklingsforum for å lese mer og melde deg på kurset.
 
 

Verdier som begrunner valg

Slik verdiene er vesentlige på det personlige plan når det gjelder å velge mellom rett og galt, er det også med verdigrunnlaget i en organisasjon. Det er de verdiene de ansatte har med seg inn i sitt daglige arbeid, som viser moral og etikk, og som begrunner små og store valg i det daglige og på lang sikt, mener Helle og Fløgstad. Det er dermed helt sentralt at de verdiene vi styrer etter, er felles, og at de er arbeidet fram i en demokratisk prosess der alle ansatte har fått bidra.
 
– Verdiene skal gjøre oss tydelige, det gjelder ikke minst lederne i barnehagene. Å styre etter verdier betyr å få aksept for og skape begeistring rundt et felles verdigrunnlag for alle ansatte, for hva verdiene betyr i praksis for både handlinger og væremåter. Når ledelsen styrer etter verdier, viser de vei for de ansatte. – Tydelige verdier og en stødig plattform er kanskje viktigere nå enn noen gang, nå som vi har fått en ny og krevende generasjon foreldre i barnehagene. Med krav som kan sprike i mange retninger, er det avgjørende at barnehagen vet hva den står for.
 

Utfordringer

– Dere har erfaring fra mange utviklingsarbeid der verdistyring har vært sentralt. Hva opplever dere er den største utfordringen når barnehager skal jobbe på denne måten?
– Å sette verdier om til praktisk pedagogikk er en utfordring. Det kan lett bli mange fine ord, men ikke nødvendigvis noe mer. Derfor må verdiene konkretiseres slik at det blir klart hvilke handlinger som skal synliggjøre verdiene, og dette kan være utfordrende. Derfor har vi også et eget kapittel i Ledelse av verdistyrte barnehager som heter nettopp "Fra verdier til felles praksis", og som drøfter og kommer med eksempler på dette. – Gode eksempler er for øvrig en viktig del av hele bokprosjektet. Det er jo nettopp de mange gode eksemplene fra barnehager i inn- og utland vi bygger på, eksempler vi har samlet gjennom mange år i dette feltet.
 
– I 2004 skrev dere boka "Flaks eller uflaks – Verktøy for utvikling og sikring av kvalitet i barnehagen". Hvordan står det til i 2016, er barnehagene blitt bedre og har de en jevnere kvalitet i dag?
– Vi skulle gjerne sagt et tydelig JA, men da ville vi ikke ha vært helt ærlige. Barnehagene blir bedre og bedre, men dessverre er det fortsatt slik at noen barn har flaks og kommer i en svært god barnehage, andre har mer uflaks og kommer i en barnehage som ikke er helt på høyden.
 
– Det finnes fortsatt for mange pedagoger som kan si hva og hvordan, men ikke hvorfor. Derfor trengs det et kontinuerlig arbeid med bevisstgjøring og refleksjon rundt det man gjør i sin pedagogiske praksis, og hvorfor man gjør det slik. Med andre ord arbeid med verdier og "pedagogisk HMS-arbeid", sier Grete Helle og Tom Rune Fløgstad