Derfor laget Karmøy kommune et eget hefte for å inspirere og støtte barnehagene.

At likestilling er noe alle barnehager skal arbeide med, slås fast både i Barnehageloven og i Rammeplanen. Men i rapporten ”Alle teller mer!”, som evaluerte hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart, kommer det tydelig fram at likestilling oppleves som et krevende område å omsette i praksis og et av de som er minst prioritert. Dette var én av grunnene til at barnehageavdelingen i Karmøy kommune valgte å lage sitt eget verktøy, ”Likestilling i Karmøybarnehagene 2009-2011”, med økonomisk støtte fra Fylkesmannen.

– Vi så at det var behov for å hjelpe og støtte barnehagene på dette området. Likestilling har vært et mål gjennom mange år, men vi har ikke vært gode nok. Etter en konferanse der Gender Loops ble presentert, ble vi inspirert til å lage vårt eget dokument, et enkelt og praktisk rettet hefte som kunne støtte de 34 barnehagene i vår kommune, sier pedagogisk veileder Nina Hegglund i Karmøy kommune.

Fem faser

Å se tilbake på egen fortid, og reflektere over egne kjønnsoppfatninger kan gjøre at en får et nytt syn på om man har en likestilt praksis. Tenk først selv gjennom følgende spørsmål, deretter sammen med
Deretter fulgte spørsmål knyttet til egne opplevelser av å være gutt/jente, situasjoner der det ble satt begrensninger, og begreper som kvinnelighet og mannlighet.

I fase 2 videreføres bevisstgjøringsprosessen, og det stilles spørsmål om hva som er typisk for jenter/gutter, hva de leker med, hvilke tilbakemeldinger man gir dem, om jenter og gutter får like muligheter, om man ubevisst har ulike regler for jenter og gutter osv.

– Å jobbe med likestilling handler om mye mer enn at gutter og jenter skal utfordres på nye områder. Det handler om å ta tak i de holdningene som veldig mange av oss videreformidler hver dag, gjerne ubevisst. Hva forventer vi av jenter og gutter i barnehagen? Hva med de forventningene vi har til lek, at gutter er fysiske og utagerende, og jenter er roligere og glade i bordaktiviteter. Det er spennende og nødvendig at vi diskuterer hvordan vi møter de gutter og jenter som ikke lever opp til de tradisjonelle forventningene, sier Hegglund.

Fase tre er rettet direkte mot praksis i den enkelte avdeling/base (se rammetekst), mens fase fire foreslår spørsmål en kan bruke for å snakke med barna om kjønn. Fase fem handler om menn i barnehagen og kjønnsroller hos de voksne.

Resultat

–Implementering av planer i det daglige arbeidet er alltid en bøyg. Vi valgte å dra fire barnehager med i et pilotprosjekt, og disse fikk etter hvert oppgaver med å inspirere andre barnehager på styrermøter og planleggingssamlinger, forteller Nina Hegglund.
– I ettertid ser vi at tiltaket har gitt effekt. Likestilling er kommet inn i årsplanene i flere barnehager, og temaet jobbes med og diskuteres jevnlig på personalmøter i mange barnehager. Men det er helt nødvendig å holde fokuset oppe over tid, sier Nina Hegglund.

Storesund barnehage var én av de fire barnehagene som var med i pilotprosjektet, Styrer Svein Harald Pedersen forteller at det viktigste prosjektet bidro med, var en økt bevisstgjøring i personalgruppa.

– Vi hadde et bra utgangspunkt, ved at flere av personalet hos oss har hatt roller litt motsatt av de tradisjonelle kjønnsrollene. For eksempel har en kvinne hatt ansvar for lavvo-prosjektet vårt, og en mann har vært pedagogisk leder på småbarnsavdelingen. Slik sett tror vi barna våre har sett at det er mulig å gjøre valg uavhengig av kjønn. Men likevel er det alltid nyttig å ha fokus på likestillingsarbeid, og det bidro heftet fra kommunen til, sier Pedersen.

Storesund barnehage drøftet seg gjennom de fem fasene som heftet beskriver på personal- og avdelingsmøter, og gjennomførte også videoobservasjoner i barnehagen. Erfaringene ble videreformidlet og diskutert i prosjektgruppa.

– Slike diskusjoner, og en generell oppmerksomhet mot temaet, fører alltid til økt bevissthet. Det er en av de store verdiene ved at det blir satt søkelys på et tema som dette, sier Svein Harald Pedersen.

Likestillingsheftet fra Karmøy kommune finner du på denne siden:
http://www.minbarnehage.no/minbarnehage/karmoybarnehagene/pilot.nsf/ntr/8DF5DDFDE6432A21C12576CD00354A45/$FILE/ATTKTO9I.pdf


___________________________________________________________________________________

Eksempel fra heftet ”Likestilling i Karmøybarnehagene”

Fase 3: Når en har gjennomgått de første to fasene, får en økt bevissthet om egne og andres holdninger til kjønn. En har kanskje avdekket ubevisste holdninger hos seg selv som er ganske overraskende. Kanskje oppdager en at en ikke er så likestilt som en først antok? Fase tre er ment å bruke på avdelings/-basemøter der en tar utgangspunkt i avdelingen/basen en jobber til daglig. Tenk først selv gjennom spørsmålene før dere drøfter:

• Hvordan setter gutter og jenter ord på følelsene sine?
• Hvordan tiltrekker gutter og jenter seg oppmerksomhet?
• Hvem får mest oppmerksomhet? Hvilken type oppmerksomhet?
• Hvilke barn er typiske jenter – gutter?
• Hva kaller vi jenter og gutter?
• Hvordan møter vi gutter og jenter som gråter?
• Hvem blir bedt om å hjelpe?
• Hvem lar vi lekeslåss?
• Hvem trøster vi mest?
• Hvem tøyser vi mest med?
• Hvordan er barnehagens rom tilrettelagt for gutter og jenter?
• Foretrekker jenter og gutter å være i ulike deler av barnehagen?
• Hvilke regler har vi for fysisk utfoldelse?
• Tror dere at gutter og jenter er like fornøyde med de aktivitetene og lekene som tilbys?
• Hva gir vi oppmerksomhet på, og hvordan gir vi oppmerksomhet til jentene og guttene i garderoben,
• rundt matbordet, i samling og i lek ute og inne?
• I hvilke situasjoner oppfordrer vi gutter og jenter til å være selvstendige? Er det forskjell?
• Får barna mulighet til å forme sin egen kjønnsidentitet?
• Hvordan kan vi involvere foreldrene i diskusjonen om gutters og jenters muligheter?

______________________________________________________________________________________

Ønsker du å arbeide med likestilling i din barnehage? Start med boken "Gi barna hundre muligheter i stedet for to"