Bokanmeldelse av boken "Gi barna 100 muligheter i stedet for 2"
Jeg trodde jeg var både passe klok og reflektert i mitt møte med barna i barnehagen og at jeg først og fremst har møtt dem som individer, og ikke som jenter og gutter. Men jeg tok kanskje feil?
Hva forventes av jenter og hva får gutter lov til? Hva er feminint og hva er maskulint?
Jeg har deltatt i mange diskusjoner om hvorfor menn er viktige i barnehagen og kjedelige diskusjoner om mannerollen i barnehagen. Vi har sett pussige debatter i media om rosa lego skal bannlyses eller om menn skal få slippe å skifte bleier.
Takk til Kristina Henkel og Marie Tomičić som med sin bok gir oss både en håndbok og en øyeåpner. Det er trist, men sant, dette trenger vi. Det er en utbredt oppfatning at vi har full likestilling i Norge, men vi ser jo at våre barns muligheter i livet fremdeles er knyttet til hvilket biologisk kjønn de har. Å møte et barn likestilt er å tilby dem 100 måter å gjøre, tenke, mene, ville og ønske på i stedet for to. En for gutter og en for jenter.
Med boka til Henkel/Tomičić har jeg frydet meg over deilige ”aha-opplevelser”, pinlige erkjennelser og sjokkerende sannheter. Jeg ser at jeg har falt i alle genusfeller mange ganger og gleder meg over muligheten jeg nå har fått til å være en voksen som kan se forbi genus, sosialt kjønn, og dele med voksne rundt meg både nye tanker og et stort ansvar.
Det er du, jeg og alle andre som møter barna som gjør dem til gutter og jenter. Vi må ta vår del av ansvaret for at de skal få alle de 100 mulighetene.
Her trenger en ikke å lese fra perm til perm, men kan la seg fornøye eller forarge i mindre porsjoner når det måtte passe. Denne boken er perfekt å ha lett tilgjengelig for både dyp og lett lesning. Som leser liker jeg godt at boken har både faktaopplysninger og mange eksempler hentet fra barnehage og hverdagsliv. Vi får også gode råd, nyttige tips og forslag til hvordan vi kan møte barna på en annen og mer kjønnsnøytral måte. Mange av illustrasjonene og utsagn vi finner i boken er velegnet som utgangspunkt for spennende diskusjoner i en personalgruppe. Og det blir det, eller bør det bli!
At vi blir mer bevisste på hvilke valg som gjøres for barn og forbrukere av leketøy- og klesindustrien mener jeg er viktig. Hvorfor skal leketøy ”kjønnes” med kjente fargekoder og illustrasjoner slik at våre valg styres av kjønn og ikke av interesse? Hvorfor skal leketøysbutikkene ha egne gutte- og jente avdelinger?
I boken vises det til et eksempel hvor en gutt (5 år) ønsket seg en lekestøvsuger til sin fødselsdag, men alle støvsugere i lekebutikken var pakket i rosa kartonger med bilder av jenter på. Han får ganske tydelige signaler om at dette er en jenteleke som ikke passer til gutter.
Hvorfor er det slik at barneklær har ulik størrelse og passform til gutter og jenter. Klær som henger i jenteavdelingen er ofte trangere og mer kroppsnære enn klær som butikkene mener guttene skal kles i. Er det virkelig slik at gutter har et større behov for den bevegelsesfriheten som løse og ledige klær gir, enn jenter?
Jeg har ikke tenkt over om bøkene vi har brukt eller sangene vi har sunget har handlet om gutt eller jente. Jeg har ikke tenkt over hvilke roller og ”etablerte sannheter” jeg har bidratt til å formidle.
Jeg regner med at enkelte vil ha motforestillinger mot en del av eksemplene i boken. At vi gjennom å invitere til jentebursdag eller guttebursdag signaliserer at kjønn er en akseptabel måte å kategorisere mennesker på. Hadde det vært greit å invitere til blondinebursdag eller bursdag for kun korte og høyrøstede? Er det et problem at vi i språket vårt bruker ordet man når vi snakker om eller skal beskrive det allmenne? Skal vi bytte ut ordene gutter og jenter med det nøytrale ordet barn? Noen ganger er det nødvendig å overdrive, tydeliggjøre eller sette ting på spissen for å ”vekke” interesse eller skape diskusjon. Her blir det gjort med lekenhet og humor. Jeg velger å ikke la meg irritere eller provosere av å lese Henkel/Tomičić sin bok. Jeg leser den med raus og romslig innstilling og har hatt stort utbytte av å få være med i deres ”genusnøytrale” univers.
Hvis du ønsker å kjøpe boken kan du følge denne linken
Kristina Henkel og Marie Tomicic:
Gi barna 100 muligheter i stedet for 2 – Om genusfeller og genusproblemer i hverdagen
Pedagogisk Forum 2011.
263 sider.
Kr. 295,00
Hva forventes av jenter og hva får gutter lov til? Hva er feminint og hva er maskulint?
Jeg har deltatt i mange diskusjoner om hvorfor menn er viktige i barnehagen og kjedelige diskusjoner om mannerollen i barnehagen. Vi har sett pussige debatter i media om rosa lego skal bannlyses eller om menn skal få slippe å skifte bleier.
Takk til Kristina Henkel og Marie Tomičić som med sin bok gir oss både en håndbok og en øyeåpner. Det er trist, men sant, dette trenger vi. Det er en utbredt oppfatning at vi har full likestilling i Norge, men vi ser jo at våre barns muligheter i livet fremdeles er knyttet til hvilket biologisk kjønn de har. Å møte et barn likestilt er å tilby dem 100 måter å gjøre, tenke, mene, ville og ønske på i stedet for to. En for gutter og en for jenter.
Med boka til Henkel/Tomičić har jeg frydet meg over deilige ”aha-opplevelser”, pinlige erkjennelser og sjokkerende sannheter. Jeg ser at jeg har falt i alle genusfeller mange ganger og gleder meg over muligheten jeg nå har fått til å være en voksen som kan se forbi genus, sosialt kjønn, og dele med voksne rundt meg både nye tanker og et stort ansvar.
Det er du, jeg og alle andre som møter barna som gjør dem til gutter og jenter. Vi må ta vår del av ansvaret for at de skal få alle de 100 mulighetene.
En bok for alle
Boken er trykket i et hendig, lite og fargerikt pocketformat, og med sine humørfylte illustrasjoner til tekstene fremstår den som en bok for alle og ikke bare som en fagbok for praksisfeltet eller spesielt interesserte. Denne boken henvender seg både til foreldre og alle andre voksne som kommer i kontakt med barn i førskolealderen. Den har åtte hovedkapitler som tar for seg ulike områder som: lek, selvfølelse, språk, vennskap, følelser, kropp, barnehagen og likestilling. Hvert kapittel er igjen delt inn i mindre undertitler og med en detaljert innholdsfortegnelse er det lett for leseren å navigere seg gjennom boken.Her trenger en ikke å lese fra perm til perm, men kan la seg fornøye eller forarge i mindre porsjoner når det måtte passe. Denne boken er perfekt å ha lett tilgjengelig for både dyp og lett lesning. Som leser liker jeg godt at boken har både faktaopplysninger og mange eksempler hentet fra barnehage og hverdagsliv. Vi får også gode råd, nyttige tips og forslag til hvordan vi kan møte barna på en annen og mer kjønnsnøytral måte. Mange av illustrasjonene og utsagn vi finner i boken er velegnet som utgangspunkt for spennende diskusjoner i en personalgruppe. Og det blir det, eller bør det bli!
Hvilke valg gjør vi?
Gjennom boken får vi vite at i billedbøker for barn er omtrent dobbelt så mange gutter hovedpersoner sammenliknet med jenter. Forlagsbransjen hevder at gutter sjeldnere vil lese bøker som bare handler om jenter. Om boken har en gutt i hovedrollen vil boken kunne kjøpes av både ”guttefamilier” og ”jentefamilier”.At vi blir mer bevisste på hvilke valg som gjøres for barn og forbrukere av leketøy- og klesindustrien mener jeg er viktig. Hvorfor skal leketøy ”kjønnes” med kjente fargekoder og illustrasjoner slik at våre valg styres av kjønn og ikke av interesse? Hvorfor skal leketøysbutikkene ha egne gutte- og jente avdelinger?
I boken vises det til et eksempel hvor en gutt (5 år) ønsket seg en lekestøvsuger til sin fødselsdag, men alle støvsugere i lekebutikken var pakket i rosa kartonger med bilder av jenter på. Han får ganske tydelige signaler om at dette er en jenteleke som ikke passer til gutter.
Hvorfor er det slik at barneklær har ulik størrelse og passform til gutter og jenter. Klær som henger i jenteavdelingen er ofte trangere og mer kroppsnære enn klær som butikkene mener guttene skal kles i. Er det virkelig slik at gutter har et større behov for den bevegelsesfriheten som løse og ledige klær gir, enn jenter?
Lite bevisst
Som førskolelærer med mange år som pedagogisk leder i barnehage bak meg er det skremmende hvor lite bevisst jeg har vært på hvilke valg og muligheter jeg har gitt barna.Jeg har ikke tenkt over om bøkene vi har brukt eller sangene vi har sunget har handlet om gutt eller jente. Jeg har ikke tenkt over hvilke roller og ”etablerte sannheter” jeg har bidratt til å formidle.
Jeg regner med at enkelte vil ha motforestillinger mot en del av eksemplene i boken. At vi gjennom å invitere til jentebursdag eller guttebursdag signaliserer at kjønn er en akseptabel måte å kategorisere mennesker på. Hadde det vært greit å invitere til blondinebursdag eller bursdag for kun korte og høyrøstede? Er det et problem at vi i språket vårt bruker ordet man når vi snakker om eller skal beskrive det allmenne? Skal vi bytte ut ordene gutter og jenter med det nøytrale ordet barn? Noen ganger er det nødvendig å overdrive, tydeliggjøre eller sette ting på spissen for å ”vekke” interesse eller skape diskusjon. Her blir det gjort med lekenhet og humor. Jeg velger å ikke la meg irritere eller provosere av å lese Henkel/Tomičić sin bok. Jeg leser den med raus og romslig innstilling og har hatt stort utbytte av å få være med i deres ”genusnøytrale” univers.
Hvis du ønsker å kjøpe boken kan du følge denne linken
Kristina Henkel og Marie Tomicic:
Gi barna 100 muligheter i stedet for 2 – Om genusfeller og genusproblemer i hverdagen
Pedagogisk Forum 2011.
263 sider.
Kr. 295,00
