Mirsada Blazevic fra Høgskolen i Vestfold har skrevet en tankevekkende bacheloroppgave om likestillingsarbeid i barnehagen.
Denne rapporten baserer seg på en kvalitativ empirisk undersøkelse om likestillingsarbeid i barnehagen. Mirsada Blazevic gjør drøftinger av sine funn gjennom arbeidene til blant annet Nina Rossholt og Elisabeth Nordin-Hultman, og Kunnskapsdepartementets handlingsplan for likestilling i barnehage og opplæringen. Rapporten gir et interessant bilde av nødvendigheten av å reflektere over barnehagens arbeid knyttet til kjønnsroller. Vi retter en takk til Mirsada Blazevic og barnehagen hun har gjort sitt arbeid i, for viljen til å dele denne kunnskapen med barnehagefeltet.
Forfatterens forord
I denne rapporten skriver jeg om likestillingsarbeidet i barnehagen, med fokus på likestilling mellom kjønn. Dette er et tema som har opptatt meg gjennom hele utdannelsen, og jeg har både skrevet og lest mye om det tidligere. Dette semesteret fordyper jeg meg i organisasjon og ledelse, og har derfor også vært opptatt av ledernes rolle i likestillingsarbeidet. I Handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnskoleopplæringen (Kunnskapsdepartementet 2008) vises det til at lederne i barnehagen spiller en avgjørende rolle for om barnehagen lykkes med dette. Samtidig kommer det fram i rapporten Alle teller mer (Østrem m.fl. 2009), som er en evalueringsrepport i forbindelse med innføringen av ny rammeplan for barnehagene, at likestilling er et tema som blir lite prioritert ute i feltet. Dette til tross for at likestilling mellom kjønnene er en sentral verdi i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006). I rapporten kommer det også fram at mange opplever at det er et tema som det er krevende å omsette i praksis. Jeg ønsket å utnytte denne muligheten til å lære mer om hvordan vi kan jobbe for at gutter og jenter skal få like muligheter. Problemstillingen min ble derfor:
Helt konkret har sett jeg på de voksnes holdninger og forventinger til kjønn, og hvordan disse kommer til uttrykk i praksis. I tillegg har jeg sett på hvilke konsekvenser organiseringen av de pedagogiske rommene og utvalg av materiell har for hvordan barn forstår seg selv som kjønn. Jeg avslutter med å legge fram hvilke konsekvensene dette kan få for barnas lek i barnehagen.
Redaksjonen
Forfatterens forord
I denne rapporten skriver jeg om likestillingsarbeidet i barnehagen, med fokus på likestilling mellom kjønn. Dette er et tema som har opptatt meg gjennom hele utdannelsen, og jeg har både skrevet og lest mye om det tidligere. Dette semesteret fordyper jeg meg i organisasjon og ledelse, og har derfor også vært opptatt av ledernes rolle i likestillingsarbeidet. I Handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnskoleopplæringen (Kunnskapsdepartementet 2008) vises det til at lederne i barnehagen spiller en avgjørende rolle for om barnehagen lykkes med dette. Samtidig kommer det fram i rapporten Alle teller mer (Østrem m.fl. 2009), som er en evalueringsrepport i forbindelse med innføringen av ny rammeplan for barnehagene, at likestilling er et tema som blir lite prioritert ute i feltet. Dette til tross for at likestilling mellom kjønnene er en sentral verdi i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006). I rapporten kommer det også fram at mange opplever at det er et tema som det er krevende å omsette i praksis. Jeg ønsket å utnytte denne muligheten til å lære mer om hvordan vi kan jobbe for at gutter og jenter skal få like muligheter. Problemstillingen min ble derfor:
Hvordan kan det pedagogiske miljøet og de voksnes holdninger være med på å utfordre eller forsterke det tradisjonelle kjønnsrollemønstret blant barna i barnehagen?Med det pedagogiske miljøet mener jeg organisering av rom og utvalg av materiale. Jeg valgte denne problemstillingen på bakgrunn av at det både i Alle teller mer (Østrem m.fl. 2009) og i handlingsplanen (KD 2008) kommer fram at det fortsatt er et veldig tradisjonelt kjønnsrollemønster blant barna. Det betyr at barn fortsatt leker veldig kjønnstypisk i barnehagen. Jentene leker med dukker, perler og tegner, mens guttene bygger med konstruksjonsmateriale. Dette fører til at gutter og jenter får kunnskap og erfaring på forskjellige områder, noe som igjen kan føre til at vi reproduserer et tradisjonelt kjønnsrollemønster i samfunnet. Jeg ønsket derfor å se på hvordan vi kan jobbe for å utfordre dette mønsteret, eventuelt hva i vår praksis som gjør at vi forsterker det.
Helt konkret har sett jeg på de voksnes holdninger og forventinger til kjønn, og hvordan disse kommer til uttrykk i praksis. I tillegg har jeg sett på hvilke konsekvenser organiseringen av de pedagogiske rommene og utvalg av materiell har for hvordan barn forstår seg selv som kjønn. Jeg avslutter med å legge fram hvilke konsekvensene dette kan få for barnas lek i barnehagen.
Hele rapporten lastes ned ved å trykke på pdf-ikomet til høyre
