• Spesifikke
• Målbare
• Oppnåelige
• Relevante
• Tidsbestemte

Dette bør i teorien gjøre oss i stand til å nå målene, men er det den beste oppskriften for å lage mål? Edwin Locke vurderes av mange som en pioner innen målformuleringsteorier. Han jobbet mange år som professor innen motivasjon og ledelse. Lockes forskning viste at det var en sammenheng mellom hvor vanskelig og konkrete mål var og folks utførelse av en oppgave. Han fant at spesifikke og vanskelige mål førte til bedre oppgave-ytelse enn vage eller lettoppnåelige mål.

Det å be noen ”Gjøre så godt de kan” er mindre effektivt enn konkrete formuleringer som for eksempel ”få minst 80% riktig” eller ”oppnå minst 5,5 på brukerundersøkelsen”. Vanskelige mål gir bedre prestasjoner enn lette og vage mål fordi det oppleves som en god prestasjon å nå dem. En annen forsker dr. Gary Latham studerte effekten av målsetting på arbeidsplassen, og hans resultater støtter Lockes funn. Mine artikler om gode målformuleringer baserer seg i hovedsak på Lockes og Lathams ”A theory of goal setting and task performance” fra 1990. I  denne boken understreker de behovet for å sette spesifikke og vanskelige mål, og de skisserte tre andre kjennetegn på vellykket målsetting.

5 hovedprinsipper

Det er 5 hovedprinsipper eller kjennetegn som gjelder for at mål skal kunne virke motiverende. Målene må være:

• Klare
• Utfordrende
• Engasjerende
• Tilbakemeldinger
• Forståelige

Klare mål er målbare og utvetydige. Og det kan jo være en utfordring innen barnehage. Dersom målet er klart og spesifikt og har en tidsfrist skaper det færre misforståelser når det gjelder hvilken adferd som ønskes. Det er altså en dårlig idé å ha mål som for eksempel ”Skybert har fått økt sosial kompetanse i løpet av barnehageåret” Et klassisk mål for oss i barnehage og det gir ingen informasjon om baseline, nå-situasjonen, eller hva økt sosial kompetanse betyr, hva ønsket situasjon er. Når et mål er så vagt har det liten motiverende effekt og du kan aldri krysse av for at målet er nådd. Du bør derfor ha en helt annen tilnærming til dette.

Hvilken ferdighet trenger Skybert å lære seg? (jf. Ben Furman, ”Unger kan”) Hva er hans utfordring? Jo, at han sliter med å ta kontakt med en gruppe barn uten å:

a) slå en av dem.

b) ødelegge togbanen/sandslottet/leken

c) få negativ tilbakemelding fra barna.

Hva ønsker vi at Skybert skal få til? Jo at han kan ta kontakt med en gruppe barn på en hyggelig måte og også at han får være med i leken. At han kan ta tur, gi uttrykk for egne ønsker, lytte til andre, ta hensyn og opprettholde en positiv kontakt over tid. Dette er jo de langsiktige målene, men veien dit er lang dersom hans vanlige adferd pr. i dag er å gå bort for deretter ganske raskt å utløse a, b, eller c. For skybert ville det kanskje være en solid fremgang og prestasjon å ta kontakt med gruppen av barn og klare 5 minutter uten at a-c skjer. Kanskje 2 minutter ville være personlig rekord til og med. Målet kan da være ”Skybert tar kontakt med andre barn som leker og leken fortsetter på en ok måte utover 2 minutter”

Tilstedeværende voksne kan måle dette, gi adekvat positiv feedback til Skybert og reflektere sammen med ham rundt det som skjedde, hvorfor det gikk så bra og hva som kan være neste skritt i ferdighetsbyggingen mot det langsiktige målet.

Litteratur:
Edwin A. Locke by (1990) A Theory of Goal Setting & Task Performance
Ben, Furman (2004) Unger kan! løsningsfokusert tilnærming til barns problemer og ferdigheter

Her finner du også del 2 og 3 i denne artikkelserien:

Prinsipper for gode målformuleringer – del 2
Prinsipper for gode målformuleringer – del 3