"Kvalitetsarbeid i barnehagen kan beskrives ved hjelp av to begrep. Det ene er å utvikle barnehagen til det beste for barn og foreldre. Det vil si å komme fram til noe vi ikke har i dag, men som vi ønsker å se i barnehagen i morgen, om ett år, i framtiden. Det andre er å sikre at det vi har kommet fram til i dette utviklingsarbeidet, faktisk skjer i hverdagen; at vi gjør det vi sier at vi gjør", skriver Grete Helle og Tom Rune Fløgstad i boka Ledelse av verdistyrte barnehager.

 

Da Helle og Fløgstad kom ut med boka om verdistyrt ledelse, gav de samtidig ut boka Verktøy som virker i verdistyrte barnehager, med beskrivelse av mer enn 30 ulike verktøy og metoder til bruk i barnehager som ønsker å være verdistyrte barnehager. Det vil si barnehager der de ansatte er blitt enige om hva de tror på og hva de står for, og som styrer arbeidet ut fra dette.

 

I en tidligere publisert artikkel om ledelse i barnehagen, "Lederutvikling har gitt resultater" (fra Askøy kommune), uttalte en styrer at noe av det mest nyttige i utviklingsarbeidet de hadde gjennomført der, var det nye blikket utenfra som Grete Helle og Tom Rune Fløgstad i "Ringer i vann" stod for da de gjennomførte sin virksomhetsanalyse av barnehagen. "Det var første gang noen utenfra gikk gjennom alle dokumentene våre. Første gang på mine 25 år i jobben. Det var uhyre nyttig!", sa Mona Rasmussen i Ask barnehage.

 

 

– Virksomhetsanalysen er første trinn når vi gjennomfører et utviklingsarbeid i barnehager og skoler, enten det er enkeltvirksomheter eller hele kommuner. Da ber vi om å få tilsendt et bredt utvalg av dokumenter som kan fortelle oss noe om hvem disse barnehagene er og hvordan de jobber. Alt som er skriftliggjort egentlig; planer, metoder, brukerundersøkelser, hvordan de gjennomfører medarbeidersamtaler, hva de gjør med faglig oppdatering osv. Etterat vi har sett på dette, setter vi oss ned i to dager sammen med virksomheten og går nøye gjennom materialet. I denne fasen er det maks seks personer som får delta, og ingen utenforstående, forteller Grete Helle. – Det å bli analysert slik, opplever mange som litt ubehagelig. Det er mange høye skuldre i denne fasen. Men vi er ute etter å gi et så objektivt bilde som mulig, og vi ser selvsagt etter både det som er bra og det som er mindre bra, ut fra materialet og samtalene vi har. Vi skal ikke sminke virkeligheten, men det er viktig at vi også ser de sterke sidene og det som er verdt å bygge videre på. Vi forteller hva vi har sett, og vi presiserer at dette er sett med våre øyne. Til gjengjeld er våre øyne ganske erfarne, etter å ha gjort dette i svært mange barnehager og virksomheter opp gjennom årene, sier Tom Rune Fløgstad.

 

I denne gjennomgangen av virksomheten er Helle og Fløgstad nøye med å spørre etter dokumentasjon. Det holder ikke med fine formuleringen i en plan, dersom barnehagen ikke kan dokumentere at de faktisk gjør det de sier de skal gjøre.

 

– Vi er også opptatt av språket i planer og dokumentasjon. Er det tilgjengelig for de som er målgruppen? Det er ikke uvanlig at flinke fagfolk i barnehagene har vel gjennomtenkte og solide planer, men framstilt i et fagspråk som gjør at for eksempel foreldre ikke forstår hva de snakker om, sier Fløgstad.

 

 

– Når det gjelder planer og dokumenter er mangelen på bevisst tenkning om målgruppen en gjenganger. Det blir ofte blandingsprodukter som skal nå alle, både den erfarne barnehagelæreren, den ufaglærte, foreldrene og kommunalsjefen. Det går ikke! Årsplanene er gjerne slik. Vårt råd er at man må tenke skreddersøm til hver enkelt målgruppe, sier Grete Helle. – En annen gjenganger er mangel eller utydelighet på hvorfor man gjør det man gjør. Hvorfor er det viktig å gå på tur? Hvorfor er det viktig å gjøre slik og slik under måltidet med de minste?

 

Helle og Fløgstad er også på utkikk etter "minimumsstandarder", det vil si formuleringer som forteller noe om den kvalitetslisten som barnehagen har lagt for arbeidet. "Dette er det minste vi forventer at alle ansatte skal gjøre, dette kan vi garantere at skjer i vår barnehage".

 

– Slike minimumsstandarder kan det være utfordrende å finne eller å se i mange tilfeller, og er noe som det gjerne må jobbes med i utviklingsarbeidet, sier Fløgstad. – Og skulle vi nevne én ting til som går igjen, så er det styreren som "superhelten". Det vil si styreren som gjør alt. Som er bedriftsleder, pedagogisk ledestjerne, konfliktløser, medmenneske, samtalepartner, økonomisjef osv., men som også skal trå til som bollebaker, utstyrsreparatør og krise-vikar. Det går sjelden bra!

 

 

– "Pluss-delta" er et slikt verktøy. Det er den enkleste evalueringsskjemaet du kan tenke deg; et skjema med to kolonner: Pluss (hva er bra?) – og Delta (hva kan gjøres annerledes?) Dette kan brukes på alle typer aktiviteter. For å vurdere samlingsstunden, medarbeidersamtalen, juleforberedelsene dette året, foreldremøtet osv. Det gir et umiddelbart og oversiktlig bilde av hva som er bra og hva som kan forbedres. – "ReKo" er et annet nyttig verktøy. Forkortelsen står for Resultat-Kontrakt, og er et enkelt, men systematisk verktøy velegnet for små og større utviklingsarbeid. Det kan brukes til alt fra å løse praktiske utfordringer til å utvikle et pedagogisk program. Det vil falle for langt her å forklare hvordan det brukes, men man finner beskrivelsen av det i Verktøy-boka vår, sier Fløgstad.

 

 

– Kort sagt handler det om at de ansatte i barnehagen blir enige om hva de tror på og hva de står for, og at arbeidet i barnehagen blir styrt etter dette. Vi har alle verdier med oss, bevisst eller ubevisst, og det er nødvendig at vi diskuterer oss fram til et minimum av felles verdier vi kan bygge på. Hvis ikke kan arbeidet i barnehagen bli fragmentert og tilfeldig, sier Tom Rune Fløgstad.

 

– Verdistyring bygger på at all ledelse skal være basert på menneskelige verdier, og dette passer godt i barnehageverdenen. De fleste av dem som har valgt å jobbe med barn, gjør det fordi de ønsker å bety en forskjell for barna. De er oppriktig engasjert i at "deres" barn skal ha en best mulig barnehagetid. For mange er altså det å arbeide i barnehage et verdivalg, supplerer Grete Helle.

 

Slik verdiene er vesentlige på det personlige plan når det gjelder å velge mellom rett og galt, er det også med verdigrunnlaget i en organisasjon. Det er de verdiene de ansatte har med seg inn i sitt daglige arbeid, som viser moral og etikk, og som begrunner små og store valg i det daglige og på lang sikt, mener Helle og Fløgstad. Det er dermed helt sentralt at de verdiene vi styrer etter, er felles, og at de er arbeidet fram i en demokratisk prosess der alle ansatte har fått bidra.

 

– Verdiene skal gjøre oss tydelige, det gjelder ikke minst lederne i barnehagene. Å styre etter verdier betyr å få aksept for og skape begeistring rundt et felles verdigrunnlag for alle ansatte, for hva verdiene betyr i praksis for både handlinger og væremåter. Når ledelsen styrer etter verdier, viser de vei for de ansatte, sier Grete Helle og Tom Rune Fløgstad.

 

At behovet for verdistyrte barnehager og verktøy for å utvikle barnehager er til stede i flere land, viser det faktum at de to bøkene til Helle og Fløgstad nå blir oversatt til tysk – som de første norske fagbøkene noensinne innen feltet ledelse, organisasjonsutvikling, pedagogikk og barnehage – og nå blir tatt i bruk i den faglige utviklingen av tyske barnehager.