Barnehageforum - Progresjon mellom plan og medvirkning

Er det noen motsetning mellom å bygge den pedagogiske virksomheten på vedtatte læreplaner, og å ta utgangspunkt i barns interesser og perspektiv?

Er det mulig å lage planer for progresjon, uten å komme i konflikt med barns medvirkning? Det er noen av spørsmålene Martina Lundström vil ta opp under konferansen Læringsreisen. Progresjon i lek og læring – med ny rammeplan. –
 
Du har valgt å kalle foredraget ditt for LÆRING OG UTVIKLING – MELLOM PLAN OG MEDVIRKNING. Hvordan kan man arbeide med endring og forbedring i barnehagen med barnas egen utforskning som utgangspunkt – uten å komme i konflikt med rammeplanen?
 
 
– Rammeplanene og læreplanene våre har ikke bare som mål at barn skal utvikle kunnskaper, men skal også bygge på og utvikle demokratiske verdier. Derfor må læringen i barnehagen bygge på verdier der barns perspektiv er like verdifulle som de voksnes. Ansvaret for at barn får et tilbud som rommer hele innholdet i rammeplaner og læreplaner ligger likevel hos barnehagelæreren. Men når man tar barnas perspektiv som utgangspunkt, får man gjerne med flere deler av læreplanene i arbeidet enn når bare de voksne tenker selv. Og flere perspektiv beriker.
 
– Kravet om progresjon i barnas læring og utvikling leder lett tankene i retning av en voksenstyrt og «skolsk» pedagogikk – der barna skal lære mest mulig på kortest mulig tid. Hvordan kan vi ta vare på barnas perspektiv samtidig som vi oppnår både bredde og fordypning i barnas læring?
 
– Det finnes mange tanker og ideer rundt dette. For min egen del har jeg landet på at en prosjektorientert arbeidsmåte og innstilling er en god måte å nærme seg læring på. Det skaper helhet og sammenheng både for barn og voksne. Alle blir involvert i prosesser som henger sammen på en tydelig måte, noe som blir synlig ved at også dokumentasjonene henger sammen. Det gjør at vi kan følge barns læreprosesser innenfor mange ulike områder i prosjektdokumentasjonene.
 

Kritisk til progresjonsplaner

– I Norge ser vi at det legges mye arbeid i å utvikle såkalte progresjons-planer. Dette tar ofte form av en detaljert beskrivelse av innholdet i rammeplanen. Hva vil du si om en slik satsning? Er det et tilstrekkelig godt grunnlag for å hjelpe det enkelte barn videre i sin læring?
 
–Å lage progresjonsplaner på forhånd fungere ikke når man arbeider med mennesker. Man kan ikke bestemme på forhånd hva et menneske skal tenke eller hvilke assosiasjoner det skal få. Dessuten vil vi miste mye energi og motivasjon i læringsprosessene hvis vi skal tvinge tenkningen inn i snevre planer. Prosjekt som arbeidsmåte bygger derimot på at lærerne formulerer åpne og fleksible mål, som også gir rom for at læringen kan ta sine egne veier. Det blir mer kreativt og lystbetont for alle, og til slutt har man lært seg mer enn man tenkte i starten.
 
– I mange barnehager gjøres det et godt arbeid med å dokumentere det som foregår i barnehagen, men det kan lett bli for mye av det gode. Mange barnehagelærere føler at de drukner i dokumentasjon. Hvordan kan vi sikre oss at vi klarer å nyttiggjøre oss dokumentasjonen til å forbedre våre pedagogiske innsatser overfor det enkelte barn og barnegruppen?
 
– Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men i Sverige er det mange dokumentasjonstradisjoner som lever side om side. Og jeg må ofte hjelpe mine personalgrupper til å rydde i dokumentasjonene. Mye av det man gjør kan man med fordel slutte med, for å gi plass til noe annet. Men det handler også om at tenkningen bak må være med. Det at man som pedagog forstår dokumentasjonenes hensikt og verdi gjør det lettere å få det til å fungere.
 

Ydmyk og reflekterende

– Du har skrevet en bok med tittelen DET SYNLIGE BARNET – BARNS PERSPEKTIV I KVALITETSARBEIDET, og du er opptatt av å styrke barnas posisjon i barnehagen og i samfunnet. Men kvalitetsarbeidet er vel også en lederoppgave. Hva vil du fremheve som det viktigste for god ledelse av kvalitetsarbeidet?
 
– At man forstår oppdragets kompleksitet og hvordan man skal håndtere det. Og i tillegg; at man vil ta ansvar og at man har en tydelig og helhetlig tanke om hva slags barnehage man vil skape. En ydmyk og reflekterende innstilling er også viktig. Man greier ikke å skape kvalitet på egen hånd, sier Martina Lundström.