Hjerneforskning støtter rollelekens betydning for barns utvikling

Per Brodal
Foto: Colourbox
07.03.2023

Nevrovitenskap kan gi kunnskap om det biologiske grunnlaget for læring og utvikling og derved gi innsikt i hva som fremmer, og hva som hemmer læring på et generelt nivå.

Her kommer noen eksempler:

Endring av synaptiske koblinger mellom nerveceller er det biologiske grunnlaget for at vi lærer å gå, snakke, lese, at vi etablerer vaner, at vi erverver oss kunnskap om verden og oss selv, og at vi kan huske hendelser. Slike synaptiske endringer drives særlig når barnet selv er aktivt, enten det henter inn sanseinformasjon eller utfører målrettede handlinger.

For at nerveceller skal endre sine egenskaper må et signal om hva som skal læres komme samtidig med signal som forteller at «dette er viktig» - «dette har noe med meg å gjøre». Dopamin er et av flere signalstoffer som er viktige i denne sammenhengen. Fordi rolleleken er indre motivert – barnet velger selv å gå inn i leken – vil leken alltid medføre et viktighetssignal, til forskjell fra mange voksenstyrte aktiviteter som barnet ikke oppfatter som like viktig. Når det ikke lenger kommer viktighetssignal, slutter barnet å leke.

Ved såkalt beriket miljø tilbys forsøksdyr god plass med «leker» av ulike slag og fristende muligheter for bevegelse. Slike betingelser vet vi øker synapsedannelse og lærevilligheten (plastisiteten) i hjernenetteverk. Samtidig bedrer dyrene sine motoriske og kognitive ferdigheter. Et miljø som legger til rette for rollelek må være det nærmeste vi kommer et beriket miljø for barn.

Barn har et intuitivt driv til å leke. De funksjonene som er aller mest avgjørende for individets overlevelse og for artens videreføring styres av medfødte driv – de kan ikke være avhengige av erfaring eller instruksjon fra andre. Det gjelder selvsagt følelser som tørst, sult og seksualdrift, men trangen til å leke er en lignende, medfødt drift hos mennesker og kanskje alle pattedyr.

Utviklingen av barnehjernen er i stor grad bruksdrevet: Meningsfulle aktiviteter fremkaller de nødvendige synaptiske endringene i hjernen. Her har leken en sentral plass fordi den er barnets selvvalgte middel til å skape mening og forutsigbarhet i en overveldende kompleks verden.

Bare når sanseinformasjonen eller aktiviteten oppleves meningsfull av barnet, kan vi vente at det opptrer synaptiske endringer – dvs. at noe læres. Når barnet er dypt inne i rolleleken kan du være sikker på at det opplever det som meningsfullt – ellers hadde de gjort noe annet.

En god læringssituasjon kjennetegnes av spørrende og utforskende atferd. Selv moderat økning av stress i en læringssituasjon deaktiverer nettverkene som trengs for slik atferd, mens nettverk for automatisk overlevelsesatferd aktiveres. Et av lekens kjennetegn er nettopp lavt stressnivå: læringsdøra er vidåpen. Hvis stresset øker, avslutter barnet leken på eget initiativ.

I tidlig barnealder dominerer korte (lokale) forbindelser i hjernebarken, mens de lange som binder sammen mange lokale enheter etablereres gradvis helt til vi er voksne. Utvikling av lange forbindelser er et biologisk grunnlag for økende evne til å kunne regulere følelser, forstå andre, følge regler, legge planer, tilpasse seg ulike situasjoner, finne nye løsninger osv. Forutsetningen for en god utvikling av de lange forbindelsene er at barnet stadig opplever situasjoner hvor de får brukt mange av sine mentale og fysiske muligheter samtidig. Lek og særlig rollelek stiller nettopp krav til å kunne sette sammen mange biter av virkeligheten – både tanker, følelser og bevegelser må samordnes for å kunne delta i leken.

Til ettertanke:

Hvis nevrokunnskap skal være til nytte for lærere, må den integreres i den enkeltes verdimessige, praktiske og teoretiske basis – ervervet gjennom utdanning, erfaring og refleksjon rundt egen praksis.

Henvisning til hjernedeler og hjerneprosesser kan ikke brukes som begrunnelse for konkrete pedagogiske tiltak eller planlegging av hverdagen i barnehage og skole.

Vær på vakt når noen presenterer «hjernebaserte» programmer eller opplegg som enkle løsninger for komplekse utdanningsspørsmål.

«Nevrobiolog Per Brodal har skrevet boken "Lek og læring i et nevroperspektiv" sammen med psykolog Charlotte Lunde. Vi utfordret Brodal på å samle sine viktigste argumenter for rollelekens betydning, så kortfattet som mulig. For mer utdypende forklaring anbefales boken på det varmeste. Bestill den i Barnehagebutikken."»

Nordiske Impulser: «Per Brodal kommer på Nordiske Impulser 2023 for å snakke om rollelekens betydning for barns utvikling. Meld deg på: www.utviklingsforum.no!»

Nevrovitenskap kan gi kunnskap om det biologiske grunnlaget for læring og utvikling og derved gi innsikt i hva som fremmer, og hva som hemmer læring på et generelt nivå.

Les også

Søt høst – takket være biene

Små barns vennskap

Et lite stykke kvalitet

Mer enn blått og hvitt

Barn kan! Gresskarsuppe med spisskummen og kokosmelk

Adopterte barn i barnehagen

Frigjør en 1/2 arbeidsdag i uka med 3 enkle grep

Samlingsstunden ut fra Vygotskijs perspektiv

Spennende å lage språkesker selv

Barn og integritet – del 1

Verdigrunnlaget og barnehagen vår

Rapportering av barnas norskkunnskaper- til hvilken nytte?