– Psykisk helse handler om at vi kan oppleve å klare å håndtere de utfordringene og stresset som livet byr på, uten å skade oss selv. Da kan vi også i større grad påvirke, reflektere over, og «velge» hva vi kjenner av positive følelser. Dette gir en godfølelse og en tillit til at livet ordner seg, forteller Margareta Öhman.  Hun er psykolog, barnekulturviter og familieterapeut.

Hos barn ser vi den psykiske helsen i lek - et barn som kan, og får iscenesette og utforske det som er viktig akkurat da, og som også kan utvikle fellesskap med andre venner - former sin psykiske helse gjennom lek. Men det er selvfølgelig ikke nok. Barn leker ikke bare for at de kjenner godfølelsen, de leker for å oppleve den, og for at de streber etter noe.

– Dette betyr også gode og trygge relasjoner med de ansatte i barnehagen. Her får barna samhandlingserfaringer, og de kan håndtere og komme gjennom vanskeligheter sammen med de voksne trygghetspersonene og på denne måten utvikle fleksible mestringsstrategier, sier Öhman.

– Barn reagerer på sosiale og psykiske lidelser i miljøet sitt fremfor å utvikle egne psykiske lidelser, tenker jeg. Med det mener jeg at svært få barn sies å utvikle psykiske lidelser på egen hånd, men de reagerer på mangler i omsorg og utilstrekkelige muligheter til å utvikle seg, legger hun til.

Det handler om hvordan de voksne rundt dem har det med seg selv og hva de vet om hvordan man skal møte og stimulere barns utvikling. Barnet kan bli utsatt for disse manglene både hjemme og/eller i barnehagen - hvis kvaliteten i virksomheten er lav, hvis det er for få utdannede lærere, hvis barnegruppene er for store eller hvis det er mange som trenger spesiell støtte.

– Vi ser at barn får reaksjoner når de viser at de sliter med relasjoner til vennene sine. De har problemer med å leke, eller klarer ikke å knytte relasjoner til noen av de voksne i barnehagen. Barn viser dette gjennom atferden sin, og det kan variere fra aggressiv og utagerende atferd, til at de trekker seg tilbake og blir passive, sier psykologen.

Viktige rollemodeller

Som barnehagelærere har vi en utrolig viktig rolle som rollemodeller, samhandlingspartnere og støttespillere, og vi må være til disposisjon for barna når det gjelder det emosjonelle arbeidet sammen med barn for å fremme deres utvikling og velvære. Det krevet at vi fremhever våre interne ressurser i samspill med barna, og å «låne» dem til barna, slik at de på lang sikt integrerer disse egenskapene hos seg selv, påpeker Öhman.

– I barnehager som jobber systematisk, kan du se hvordan de fremhever tre emosjonelle kompetanser i samspillet med barna: For det første, evnen til å «roe seg» eller det som kalles å møtes på en lav-affektiv måte i mange sammenhenger. Det vil si at vi ikke tillater oss å bli smittet av barnas sterke følelser, men klarer å forbli rolige og hjelpe barnet til å roe seg ned.

For det andre, evnen til å håndtere konflikter og forhandlinger: At vi selv resonnerer, forhandler, inngår kompromisser og støtter barna til å gjøre det samme ved å delta i situasjoner som barna ikke klarer å håndtere på egen hånd.

– Og for det tredje, en slags evne til å «holde leken gående», det vil si å støtte barna til å kunne la leken fortsette til tross for forstyrrelse eller avbrudd, noe som er et viktig aspekt av sosial samhandling og som støtter barna til å konsentrere seg og utvikle utholdenhet, forteller Öhman.

I disse barnehagene har barna muligheten til å utvikle sine egne fleksible strategier med nærværende og responsive barnehagelærere. Her fremheves ofte leken, og barna får store muligheter for både selvinitiert lek, og lek som de voksne introduserer hvor de kan utforske og oppdage, uttrykke seg og være kreative. Da lærer barna å stole på sin egen evne.

– Det krever god kunnskap om barns sosial-emosjonelle utvikling og hvilke grunnleggende behov barna har for å føle seg bra, og evnen til å oversette dem til handling.

Føle seg akseptert

Selvfølgelig spiller barns deltakelse en viktig rolle i dette, og deltakelse handler både om å føle seg akseptert og tilhørighet i samfunnet - noe som setter fingeren på det faktum at vi må jobbe aktivt med relasjonsbygging og skape trygghet - og om å føle seg viktig, at ens egne ideer og tanker er etterspurt og betyr noe, forklarer Öhman.

– Det betyr at vi må jobbe med hvordan vi selv lytter og hvordan vi snakker med barna, og hvordan vi lar barns ideer og tanker gjøres til en del i virksomheten.

Å ha fokus på dette allerede fra barnehagealder mener hun vil bety alt. Vi vil kunne redusere barns lidelser og problemer både nå, og på lang sikt. Dette betyr at vi vil få flere barn, og til slutt voksne, som kan fungere ut fra sitt fulle potensial.

– Det trenger planeten vår og menneskeligheten for at vi skal kunne leve videre. I dag snakker vi mye om bærekraft, og det er akkurat det som dette arbeidet skaper, sier Öhman.

Hun tror de som jobber i barnehagen må ha en plan for hvordan de skal jobbe generelt for å fremme barns psykiske helse, og bruke rollene sine omkring dette til handling, og her har en generelt åpen og innbydende dialog med foreldre en stor betydning, helt fra aller første dag.

– Vi vet jo at når foreldre føler seg trygge på oss i barnehagen, så gjør barna det også. Jeg tror at barne gjerne kan delta i vanlige foreldresamtaler, og at tilbakevendende spørsmål da kan være: Hvordan har du det i barnehagen? Hvem leker du med? Når er det moro? Hva har du lært?

– Dette kan være en basis å snakke rundt videre. Og hvis vi merker at et barn ikke har det bra, har vi en solid grunn til å stå på når vi snakker med foreldre om hva vi kan gjøre for å støtte barna deres, oppfordrer Öhman.