Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har laget et prinsippnotat som vi har fått lov til å gjengi.
Et nært samarbeid mellom foreldre og personalet er helt nødvendig når barnet skal begynne i barnehagen. I det første møtet med barnehagen legges grunnlaget for barnets trivsel og utvikling. Foreldrene og barnehagepersonalet gir sammen barnet den beste starten i barnehagen. Tilvenning må skje på barnets premisser og i tett dialog mellom foreldrene og barnehagepersonalet.
Kontaktperson
Det er en stor overgang for både barn og foreldre når barnet begynner i barnehagen. FUB er opptatt av at barnehagen har gode og trygge rammer for at overgangen til barnehage skal bli så god som mulig. Å ha en fast voksen å forholde seg for både foreldre og barn til den første tiden i barnehagen, kan være en god støtte. Det er imidlertid en viktig forutsetning at den voksne får et tillitsfullt forhold til foreldre og barn. Det bør derfor være mulighet for å endre kontaktperson ved behov.
Tid nok
Det må settes av nok tid fra både foreldrenes og barnehagens side. Tradisjonelt settes det av tre dager til barnehageoppstart. Selv om dette har sammenheng med rettigheter foreldrene har i arbeidslivet, mener FUB likevel at dette er altfor lite. Flere småbarn enn tidligere begynner i barnehagen og flere er også yngre når de starter. Små barn kan ikke forberedes muntlig på å gå i barnehagen og trenger flere dager for å bli trygge på et nytt sted. De skal bli kjent med helt ukjente voksne og etter hvert knytte seg til dem. Dette er en prosess som krever tid selv om det er individuelle forskjeller. En langsom og trygg tilnærming til de ansatte forutsetter et nært samarbeid med foreldrene der foreldrene gradvis trekker seg tilbake når de ser at barnet er trygg på de barnehageansatte.
Å invitere foreldre og barn til barnehagen noen ganger før barnehagestart, skaper også gode forutsetninger for at barnet skal bli trygt og kjent og for at overgangen til barnehagen blir mykere. Barnet trenger tid til å bli kjent med barnehagens ute- og inneområde, slik at det vet hvor det skal leke, spise og sove.
Barn med behov for ekstra støtte
Barn med nedsatt funksjonsevne eller svak språkforståelse, vil ha behov et godt tilrettelagt barnehagetilbud. Det er viktig at det legges opp til en gradvis tilvenning som spesielt er tilpasset deres behov. Det vil bl.a. være behov for god informasjon om barnehagetilbudet til foreldrene og barnehagen på sin side må ha nok og riktig informasjon om barnet. Videre må det legges til rette på en måte som sikrer at barnets behov blir godt ivaretatt og at hjemmet og barnehagen har en tett dialog omkring de behovene barnet har.
Hjemmebesøk
Mange steder praktiseres hjemmebesøk før barnehagestart. Erfaringer tyder på at dette oppleves positivt for både barn, foreldre og ansatte, og at det gir en enda mykere overgang til barnhagen. Ved hjemmebesøk kan foreldre og barn møte personalet i trygge og kjente omgivelser, og personalet får bli kjent med barnet i deres eget hjemmemiljø og får et inntrykk av barnets hjemmeforhold.
I Marka barnehage i Gran kommune har de gode erfaringer etter for første gang å ha prøvd ut hjemmebesøk som en del av tilvenningen. Foreldrene ble introdusert for hjemmebesøk på besøkskvelden på våren, og det ble gjennomført for de som ønsket det rett før barna startet på høsten. Barnehagen har fått mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene. En av mødrene uttrykte etterpå: ”Supert at mitt barn fikk muligheten til å skape bånd med de voksne utenfor barnehagen i et trygt miljø”. Etter de gode erfaringene ønsker barnehagen å fortsette med hjemmebesøkene.
Informasjon
Personalet må gi god og nok informasjon om barnehagens opplegg og innhold, og legge til rette for at foreldrene får anledning til å stille alle de spørsmål de måtte ha i forbindelse med barnets oppstart i barnehagen. En oppstartsamtale er grunnleggende for at foreldrene og barnehagen i sammen kan skape et så godt tilbud som mulig for barnet. Målet for oppstartsamtalen er å utveksle viktig informasjon og å bli bedre kjent. Personalet blir bedre kjent med barnet, foreldrene og deres hjemmemiljø slik at de lettere kan møte barnets behov. Foreldrene får mulighet til å møte de ansatte på tomannshånd og til å formidle hvilke psykiske og fysiske behov barnet har: Alt fra kosedyr som er trygghetsskapende for barnet til allergier som barnehagen må ta hensyn til. Barnehagen har gjerne i god tid før samtalen delt ut et skjema til foreldrene slik at de kan forberede seg på samtalen. Er mor og far trygge på barnehagen og har tillit til de ansatte, påvirker dette barnets opplevelse av barnehagen positivt.
Trygghet
Er mor eller far utrygge på å levere fra seg barnet til barnehagen, kan denne utryggheten lett smitte over på barnets opplevelse av den nye situasjonen. På mange måter kan vi si at å starte med å trygge foreldrene, er den beste måten å trygge barna på. Foreldres trygghet gir barna en opplevelse om at ”her er det trygt å være”.
FUB mener at følgende momenter er viktige når barnet skal begynne i barnehagen og i den aller første fasen av tilvenningen:
Når barnet kommer til barnehagen er det viktig å ta seg god nok tid, slik at det får tiden det trenger til å bli klart for å skilles fra foreldrene og til å bli hos personalet.
Skap gode rutiner både for ankomst og avskjed i barnehage, og forsøk å følge disse. Det er forvirrende for barnet dersom foreldrene har tatt avskjed og personalet og foreldrene fortsetter å snakke sammen
Bruk tiden sammen med barnet og la det bestemme tempoet i tilvenningen o Gi barnet trøst og medfølelse når det gråter. Små barn blir mer stresset når det blir avledet
Barnet trenger både forutsigbarhet og spennende inntrykk slik at det gleder seg til å komme i barnehagen
Tilvenningsmodell
I Jåtta barnehage i Stavanger har de utarbeidet en foreldreaktiv oppstartsmodell som de mener i økt grad ivaretar at barnehagen blir en trygg havn for barnet. De erfarer at barnet får en bedre barnehagestart og at lengre tilvenning gir tryggere barn. Tilvenningen organiseres over lengre tid enn det som mange barnehager praktiserer og skjer i grupper med to-tre barn pr. gruppe. Foreldrene er til stede med barnet i minst tre og helst fem hele dager. For de minste barna som ikke har barnehageerfaring, er det oftest behov for fem dager og deretter kortere dager den første tiden etter, dersom det er mulig. I starten har foreldrene ansvaret for barnet når det skal stelles, spiser, sover, leker og under aktiviteter.
Kontaktpersonen nærmer seg barnet gradvis og i barnets eget tempo. På denne måten får barnet tid til å bli kjent med barnehagen og utvikle relasjon til personalet. Ved at tilvenningen er i små grupper er målet at barna skal knytte bånd seg imellom, og at foreldrene skal bli kjent med andre foreldre.
Om sine erfaringer sier personalet:
”Barn er sårbare i overgangsfaser, og mange gråt og var urolige i tilvenningsperioden. Nå virker barna mer fornøyde, og gråter mindre.”
Dessuten mener personalet at det gir positive ringvirkninger at de blir bedre kjent med foreldrene, og de blir bedre kjent seg imellom.
I forkant av barnehagestart arrangeres det informasjonsmøter og oppstartsamtaler.
Tilknytningspersonen følger med, og observerer hvordan barnet reagerer og hvordan foreldrene møter barnet. Det er enklere å lese barnas signaler og se barnas behov når de er sammen med foreldrene over lengre tid. Etter hver t blir barnet kjent med tilknytningspersonen, som overtar omsorgen for barnet litt etter litt. I denne fasen er forelderen fortsatt til stede, og hjelper gjerne til med praktiske gjøremål i barnehagen. På denne måten blir de bedre kjent med barnehagens org anisering, oppnår mer realistiske forventninger og større grad av trygghet.
Etter å ha prøvd modellen i tre år sitter både personalet og foreldrene igjen med svært gode erfaringer, og de ser hvilke positive ringvirkninger modellen har utover det enkelte barn.
Selv om denne modellen krever at foreldrene bruker lengre tid på tilvenningen, mener FUB at denne modellen gir en god barnehagestart og kan være et godt eksempel også for andre barnehager:
Evaluere underveis
FUB mener også at det er et godt tiltak å evaluere underveis i tilvenningsperioden om overgangen til barnehagen fungerer godt. For mange foreldre blir tilvenningen annerledes enn de hadde forestilt seg og det er også viktig å fange opp det som kan gjøres bedre. Siden de fleste barna er veldig små når de begynner i barnehagen, kan de heller ikke gi uttrykk for hvordan de har det. Slik kan både barn og foreldre bli tryggere når barnehagen har rutiner for å evaluere tilvenningen.
Tilvenning ved overganger
Også barn som allerede går i barnehagen, vil ha behov for en gradvis tilvenning når de skifter avdeling eller base. Mange småbarn har også behov for en gradvis overgang etter langt fravær som for eksempel etter sommerferien. Å s ørge for at barnet får en positiv opplevelse av barnehagestarten, sikrer langt på vei barnets videre trygghet og trivsel i barnehagen. En god start er til det beste for barn, foreldre og personalet.
