Familien til Felipe er veldig ryddige, ordentlige og skikkelige. Og de mener at man ikke skal komme for tett innpå hverandre. Felipe er oppdratt til å stå helt stille og bli beundret. Men det Felipe ønsker aller mest, er at noen tar rundt ham. At han får en klem.

Årsaken til den mangelfulle nærheten er lett å skjønne. For Felipe er en kaktus. Med skarpe pigger!

Ny bildebok

I bildeboka Gi meg en klem er det mangelen på nærhet, venner og klemmer som er temaet. Et alltid aktuelt tema – men særlig aktuelt nå, etter et år med sterke begrensninger i besøk, fellesskap og fysiske møter.

barnebok -gi meg en klem

Kaktuser kan jo være litt skarpe i kantene, om du skjønner hva jeg mener... Men Filipe lar seg ikke stoppe av det. En dag setter han av gårde for å finne seg en venn, og kanskje får han den klemmen han så lenge har ventet på.
                                                                         Boken er å få kjøpt i Barnehagebutikken.

Endelig en dag får Felipe en venn. En ballong som daler ned fra himmelen. De kommer nær hverandre – og det går jo ikke så bra. Felipe blir lei seg. Ingen i familien tenker på å gi ham en klem. Og ikke finner han noen ny familie. Han er ikke velkommen noe sted. Men så: En dag skjønner Felipe at det også finnes en annen som er ensom ...

..... .... ....

- Flere, lengre og varmere klemmer

Her berører kaktus-piggen oss på et sårt og litt vanskelig tema i koronadebatten. Mennesker er sosiale vesener som trenger andre mennesker og nærkontakt. Forskning har faktisk vist oss at ikke bare trenger vi nærkontakt – vi er avhengig av det. For barn er nærkontakt en faktor i selve utviklingen deres. Selv om smitteverntiltakene begrenser oss sosialt, kan vi kompensere med flere, lengre og varmere klemmer innenfor kohort-gruppen. Vi bør rett og slett ikke slutte å klemme – fordi vi er avhengige av dem.

 Jon-Håkon Schultz, Professor i pedagogisk psykologi, UiT Norges Arktiske universitet

Et dypt menneskelig behov

– Klem og fysisk kontakt er et dypt menneskelig behov. Hele grunnfilosofien under pandemien er at vi ikke har kontakt, og jeg tror vi kan miste både nærhet, trøst og fortrolighet. Alt dette står i fare for å bli borte når vi mister klemmen, sier psykologspesialist og forsker KariAnne Vrabel ved Modum Bad.

Uten fysisk kontakt så sliter vi mennesker, og klarer oss dårligere, sier Vrabel. Nå om dagen prøver vi å finne andre måter å omgås, med øyekontakt og ved gode smil bak munnbindene. Når en dag pandemien er over og vi kan gi hverandre en god klem, tror Vrabel at vi gjenopptar fysisk kontakt og klemming raskt.

– Det er dypt menneskelig og vi er designet fra naturens side for å være i nær kontakt og klemme hverandre, så jeg tror vi vil gjenoppta klemmen raskt. Noe av det første vi gleder oss til å gjøre etter pandemien er å åpne armene og gi hverandre en god klem, sier KariAnne Vrabel.