Den enkle jobben er å vurdere om foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner faktisk har rett til barnehageplass for barna sine. Disse foreldrene søker selv om plass. De utsatte og sårbare barna derimot søker ikke selv om plass i barnehagen.  Og kanskje nøler også foreldrene deres med å kontakte barnehagen om dette.

Og dette er viktig, for koronakrisen handler ikke «bare» om et smittsomt virus. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet advarer nemlig om at den også kan føre til mer fysisk og psykisk vold i familier. Stengte barnehager og skoler gjør at barn som vokser opp i utsatte familier lider under tapet av trygge støttepersoner nettopp i barnehager og skoler. Og her kan du og dine kolleger gjøre en forskjell ved å invitere barn fra disse familiene til din barnehage.

Å bruke telefon og epost er bra, men enda bedre er det om ansatte i barnehagen drar på hjemmebesøk, men uten å gå inn til folk

Ansatte i barnehager må selv ta et initiativ
Og det bør begynne med å diskutere hvilke barn som sannsynligvis har behov for å gå i barnehagen. Her kan det noen steder være aktuelt å innlede et samarbeid med helsestasjonen i forhold til barn opp til og med to år. Det er fint om helsesykepleierne har med seg en invitasjon fra barnehagen om at barnehagen fremdeles er åpen for de som har et særlig behov. Momenter i denne vurderingen kan være om barna har fysiske eller psykiske funksjonshemminger, er omfattet av tiltak fra barnevernet eller andre hjelpetiltak. 

Ansatte i barnehagene vet selvsagt en hel del om hvilke barn som ville hatt godt av å få være i barnehagen. Men hvordan skal vi invitere dem på en måte som ikke gjør vondt verre?

For det første er det viktig at barnehagen tar kontakt med alle barna og deres foresatte på telefon – minst en gang hver uke for å høre hvordan de har det.

Det analoge møtet er best

Å bruke telefon og epost er bra, men enda bedre er det om ansatte i barnehagen drar på hjemmebesøk, men uten å gå inn til folk. Og alle barna bør få besøk, ikke bare de som er sårbare og utsatte.  Styrer Anette Askestad Brændholen ved Prinsdalsbråten barnehage på Søndre Nordstrand forteller om et initiativ litt utenom det vanlige:

Nå lager vi forundringsposer til alle barn. Disse inneholder ulike typer av formingsmateriell som de kan lage noe av hjemme, gjerne sammen med familien. Gaveposene blir levert til barna på deres hjemmeadresse eller ved at de kommer til barnehagen og henter. Vi vil holde avstand, men samtidig få mulighet til å snakke med barn og foresatte når vi leverer posene til dem.»

 

Kan du tenke på det?
Når du står der på trappen – med eller uten «forundringspose» - kan du jo snakke om hvordan barn og voksne i familien synes dagene går. Og når du snakker med foresatte til et barn som dere er bekymret for, så kan du jo nevne at det er mange som sliter litt ekstra i disse dager, og spørre om de foresatte kunne tenke seg å ha barnet i barnehagen. Før du går videre kan du jo avslutte med å si at «dere kan jo tenke på det, så tar jeg kontakt i neste uke.»

Så kanskje er det likevel ikke så vanskelig å komme med en invitasjon som dette. I alle fall ikke dersom du har forberedt deg godt og legger opp til en åpen og tydelig samtale der du kommer med et velment og godt tilbud. En samtale der det er viktig å «holde døren åpen» - og ikke gi seg med en gang dersom man møter motbør.   Du og dine kolleger vil ganske fort få mange erfaringer på hva som fungerer godt og hva som ikke gjør det, og ganske snart blir dere gode.