Ditt ansvar som leder er å få fram det beste i innspillene fra dine medarbeidere, gjerne gjennom å få til en kultur for å stille gode oppfølgingsspørsmål og dermed for medskaping.
Teksten bygger på artikkelen: «Å lede innover».
Formålet kan være å sette seg inn i nytt fagstoff, gå i dybden på et sentralt begrep, finne nye muligheter, løse et problem, analysere resultat eller evaluere erfaringer. Lærende møter skal primært gi økt kompetanse og innsikt slik at barna får et enda bedre tilbud. Lærende møter er en forutsetning for å realisere rammeplanen og utvikle profesjonalitet i barnehagen og drive en lærende organisasjon.
Møteleder må sikre en regi som gir læring
Du som leder møtet må på forhånd ha tenkt gjennom en kjøreplan og hvordan du vil lede møtet fram mot felles læring og en felles konklusjon. Innledningsvis må du klargjøre formålet med møtet for deltakerne. Du bør også ha tenkt gjennom hvordan du vil aktivisere og engasjere deltakerne. Hvordan kan du forberede deg og deltakerne på å lytte til andres forslag og andres løsninger? Hvordan vil du ta tak i motforestillinger? Hvem kan du spille på for å få fram 
kreative forslag, gode spørsmål, gode refleksjoner og også i slutten av møtet gode løsninger som peker framover?
kreative forslag, gode spørsmål, gode refleksjoner og også i slutten av møtet gode løsninger som peker framover?Forarbeid for felles ansvar for løsninger
Du må sørge for at deltakerne har fått lese gjennom aktuelle tekster eller sett gjennom aktuelle presentasjoner på forhånd. Du må også sikre at deltakerne før møtet har tenkt gjennom momenter og punkter som de har notert ned og som de tar med seg på møtet. Dermed kan alle ta ansvar for sitt eget engasjement også bidra med egne synspunkt og løsningsforslag. Dessuten kan møtet gå mer i dybden og grunne, tilfeldige innspill unngås.
Ditt ansvar er å få fram det beste i disse innspillene, gjerne gjennom å få til en kultur for å stille gode oppfølgingsspørsmål og dermed for medskaping. Derfor er det viktig at ikke deltakernes momenter plukkes fra hverandre i plenum. Både du som møteleder og deltakerne ellers må trekke fram de positive erfaringene, forslagene og mulighetene før de negative. Bruk dialogspill, dialogkaè, «Two stars and a wish» eller andre modeller/metoder for å få fram refleksjoner. Og bruker du rekkeframlegging og par-drøftinger før drøftinger gjøres i fellesskap, unngår du at noen få deltakere dominerer. Og unngå også å ha møtene på personalrommet hvor deltakerne er i sine vante stoler og vante roller.
Konklusjoner må dokumenteres og distribueres
Møter som ikke fører til noe, har ingen verdi. Du må derfor sikre at møtet avslutningsvis blir oppsummert og konkludert. Sammenfatt det som ble diskutert og det som skal arbeides videre med. Bruker du post-it lapper og/eller veggavis i drøftingsfasen, gjør det oppsummeringen mer visuell og arbeidsbesparende.
Lag referat. Det sikrer framdrift, siden neste møte starter med å oppsummere hva som er gjort siden sist. Derfor må referatet si noe om hva som var formålet med møtet, hva som skal gjøres etterpå og hvem som har ansvaret for å realisere tiltakene.
Den som leder må til slutt også sikre at møtet blir evaluert. Nådde vi målet? Hva fremmet gode konklusjoner? Hva var hindrene? Hvordan bidro møtedeltakerne til løsninger og læring? Kunne noe vært gjort annerledes?
Oppfølging etter møtet kan gjøre at ord blir praksis
Gode lærende møter kan føre til økt faglig innsikt og nye mentale modeller. Innholdet i begreper kan bli klarere, fagstoff forstås bedre og nye bilder av organisering, gjøremål og praksis tre fram. Formålet med lærende møter er som med all læring, nemlig endring av atferd. Dette kan skje gjennom økt begrunnelseskompetanse og/eller ny ytre atferd, justeringer av reaksjonsmønstre og gjennom endringer i praksis. Læringen kan dermed skje både personlig og kollektivt.
Lærende møter må derfor koples mot videre observering, bruk av video-opptak, samtaler, rådgiving, framovermeldinger, modellering, praksisutprøving, tilbakemeldinger, kollega- og lederveiledning og så videre
