Gutters deltakelse i lesing og andre språkaktiviteter er mindre enn jentenes, viser en studie fra Lesesenteret i Stavanger. Det må barnehagene ta konsekvensene av, mener doktorgradsstipendiat Elisabeth Brekke Stangeland.

Gutter skårer lavere på mål knyttet til deltakelse i språk- og leseaktiviteter i barnehagen. Det kan betyr at de velger seg ut av språkaktiviteter, eller at aktivitetene ikke er fengende nok for dem. Det må få oss til å stille noen spørsmål, mener Elisabeth Brekke Stangeland. Er aktivitetene attraktive nok for guttene? Er aktivitetene på deres premisser? Stangeland er en av bidragsyterne på konferansen Det magiske språket under Nasjonalt barnehageforum i november – med foredraget "Les for meg også! Om gutter og lesing i barnehagen."
 
Konferanse: det magiske språket "Det magiske språket" er en konferanse som tar utgangspunkt i den nye rammeplanen og alt det som personalet skal gjøre for å sikre at alle barn får en best mulig språkutvikling. Les mer og meld deg på til konferansen
 
 
Doktorgradsstudien som Stangeland har gjennomført er knyttet til Stavangerprosjektet, en tverrfaglig, langsgående studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune. Prosjektet følger barns utvikling fra 2–10 år, og hovedmålene er å bidra til økt kunnskap om barns utvikling innenfor områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder. Studien har fulgt mer enn 1000 barnehagebarn, og et viktig element i forskningen er at det er barnehageansatte selv som har observert språkutvikling og deltakelse.
 
– Kort oppsummert viser funnene at gutter ser ut til å være mindre interessert i lesing og andre aktiviteter der språklek er i sentrum enn jentene. Forskjellene er ikke svært store, men de er tydelige. Tenker vi oss at jenter får noen minutter mer av språkfremmende aktiviteter hver dag, blir det mange timer i løpet av tiden de går i barnehagen. Når vi samtidig vet at gutter er overrepresentert i gruppen med språklige vansker så er det verdt å ta dette på alvor, sier Stangeland.
 
– Hva kan man gjøre for å snu dette? Hva tenker du konsekvensene må bli for barnehagene?
 
– Guttene blir ikke glemt i dag, de får oppfølging og de blir sett i barnehagene, det vet vi. Men kanskje må det en enda større grad av bevissthet til på dette området?Hva kan det komme av at guttene har denne tendensen til å velge bort lesing og andre språkfremmende aktiviteter? Er det ikke attraktivt nok for dem? Hva kan gjøres for å «lokke» dem inn i tekstkulturen og til leseglede? Her har de ansatte et ansvar, både når det gjelder valg av bøker, form på aktivitetene og rammene rundt. Et typisk situasjonsbilde i en norsk barnehage er at jentene sitter rundt bordet og holder på med aktiviteter og samtaler med en voksen, mens guttene er i full fart og aktiv lek på gulvet eller i et naborom. Vi må møte guttene på deres arena. Det går fint an å ta med seg boka ut i skogen eller opp i et tre, hvis det er det som skal til. Det er de voksnes ansvar å fenge både gutter og jenter, sier Stangeland.
 
– Noen vil hevde at det er biologiske forskjeller som gjør at gutter er litt senere enn jenter på noen områder, også språklig?
 
– Ja, vi vet at det er forskjeller fra naturens side. Men det kan ikke bety at vi skal la guttene kunne velge bort språkfremmende aktiviteter. Vi vet at systematisk språkstimulering fremmer barns språklige ferdigheter, og ulik deltakelse i slike aktiviteter kan bidra til å forsterke forskjellene som allerede finnes mellom barna. Dersom disse kjønnsforskjellene vedvarer, kan vi tenke oss at jentene får et forsprang og at jenter og gutter dermed møter skolen og videre læring med ulikt utgangspunkt. Det vil være uheldig, sier Elisabeth Brekke Stangeland.